Østre Fredrikstad kirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fil:Ostre fredrikstad kirke tarn.jpg
Østre Fredrikstad kirke sett fra sør.

Østre Fredrikstad kirke ble oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Sognekirke for Østre Fredrikstad menighet. Frem til 1883 kalt Fredrikstad kirke. Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred. Den rommer 650 sitteplasser. Inngangen er fra vest mot Kirkegaten.

Historie

Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop Jens Nilssøn 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra johannitterklosteret på Værne i Rygge til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store bybrannen i 1672. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde Christian V under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store bybrannen i 1690 og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart, og kunne brukes i den nye kirken som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidelaer, blant annet med trappegavler og sadeltak og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet og fra 1760 og frem til bybrannen i 1764 ble gudstjenestene holdt i rådstuen. Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i provianthuset (som lå inntil volden ved Prins Georgs bastion) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt. Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.

Interiør

Dagens inventar stammer i all hovedsak fra restaureringen på 1960-tallet ledet av Bjørn Ianke (1919-1991). Interøret fra 1779 ble fjernet i 1874 da kirken ble modernisert. Kun trappene opp til galleriene i nord- og sydfløyen ble bevart. Opprinnelig hadde kirken en korvegg bestående av alter med altertavle og prekestol og orgel plassert plassert over. Altertavlen som er malt av J. S. Brøgger (1747-1793) ble satt tilbake under restaureringen i 1966 og korveggen forsøkt tilbakeført i en mer opprinnelige form. Øverst her er, foruten treenigheten, plassert kongene Christian VII og Olav Vs monogrammer. Altertavlen "Kristi oppstandelse" av den svenske maleren M. E. Winge (1825-1896) som var i bruk fra 1874 til 1966 står i dag i våpenhuset. Taket med gullstjernene ble malt i 1918. To vinduer i koret og to i østveggen har glassmalerier av Per Vigeland. Kirken har et utmerket orgelet som ble innstallert i 1972. Kirken har i sin eie en bibel fra Frederik IIs tid, donert av DeNoFa i 1966.

Klokker

Kirken har to klokker som henger i vesttårnet. Den minste og eldste stammer fra tidlig på 1300-tallet og er trolig støpt i Danmark eller Nederland. Den største og yngste stammer fra 1515 og ble støpt i Mecheln i Flandern av den berømte klokkestøperen Jooris (Georgius) Wagheven (død 1524). Klokkene ble donert til kirken sammen med et tårnur av Frederik Vs enkedronning Juliane Marie og har trolig hengt i danske kirker før de kom til Fredrikstad.


Litteratur:

Martin Dehli, Fredrikstad bys historie, bind 1 og 2, Fredrikstad 1964

Arne Nygård-Nissen, "Kirken" i Fredrikstad. Gamlebyen og festningen, Oslo 1934

Fredrikstad byleksikon