Østre Svarstad (Blaker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. jul. 2017 kl. 12:46 av Cnyborg (samtale | bidrag) (korr)
Hopp til navigering Hopp til søk
Svarstad østre
Alt. navn: Swaualdzstad (1390-åra), Swaualdzstadum, Sofualstadom, Swastat, Swalstad (1520), Suadstadt (1578, 1594), Suarstad (1617, 1666) Svadstad (1723), Svastad
Sted: Blaker
Fylke: Akershus
Kommune: Sørum
Gnr.: 118
Bnr: 1 og 5

Østre Svarstad (gnr. 118, bnr. 1 og 5) er en gard i Blaker i Sørum kommune. Arealet var i 1963 på 160 dekar innmark og 800 dekar skog. Helt fra garden ble eget bruk i 1787, har den vært preget av hyppige eierskifter, og den har bare unntaksvis gått i arv innad i ei slekt.

Historikk

Svarstad var én gard fram til 1787, eid av proviantforvalter Johan Lorentz Brochmann. Da han døde i 1787, ugift og barnløs, gikk hans faste eiendommer på auksjon, og Svarstad ble delt i to deler som ble solgt for 1517,5 daler hver. Den vestre delen ble solgt til Ole Pedersen Nerdrum, bosatt i Skedsmo, mens Lars Olsen Solberg (ca. 1748-1821) fra Fet kjøpte den østre delen. Ved delinga forble noen av bygningene delt mellom de to bruka.[1]

Lars Solberg var enkemann da han kom til Svarstad, og hadde dattera Mathea fra første ekteskap. Ifølge folketellinga av 1801 var det ytterligere ti personer i husholdet hans, nemlig hans søsterdatter, et fosterbarn, seks tjenere, et legdslem, og en enslig losjerende. Denne sistnevnte var Caspar Friderich Hagemann (1767-1816), som da var oppført som Prem. lieutenant ved dragounerne og tienistgiørende, og som senere ble rittmester. Han var forlovet med Mathea, og de giftet seg året etter.

Lars Solberg solgte i 1804 garden til Hagemann. Denne kjøpte samtidig de husa og hagen som hadde vært felles for de to Svarstad-gardene fra brukeren på Svarstad vestre, Hans Holter. Etter at Hagemann var død, drev enka hans garden med forpaktere fram til hun solgte den i 1830. Kjøperen var Ole Norgreen (1795-1861) fra Grue, som også etterhvert drev brennevinsbrenneri på garden. Hans første kone er ukjent, men han giftet seg iallfall på nytt med Berte Jørgensdatter (1808-1885) fra Nes på Hedmarken. Han fikk fire døtre.

Ole Norgreen døde i 1861, og etter skifte i 1862 overtok svigersønnen Johan Gudmundsen Imshaug. Han var blitt gift med Edle Olsdatter i 1856. I 1889 ble garden solgt til Olai Foss, som nesten med en gang solgte den videre til Ole Baltzersen Høiaas. Han solgte den videre i 1891 til Svend Nilsen Stenby fra Setskog (1829-22. juli 1908). Han var gift med Anne Helene Klausdatter (1844-23. mars 1915), og hadde åtte barn. En av dem var Anton Svendsen, som tok over garden etter faren i 1909. Han fikk seks barn sammen med Bertha Mathilde Skugstad.

Etterslekta etter Anton Svendsen beholdt garden helt til begynnelsen av 2000-tallet.

Slektshistorie

Lars Solberg hadde dattera Mathea fra første ekteskap, hun var født rundt 1777. 17. januar 1813 ble han gift med Mette Johannesdatter, og de fikk iallfall fem barn:

  1. Anne Johanne, døpt 30. oktober 1808, født utenfor ekteskap. For Mette var dette tredjegangs leiermål.
  2. Olaus, født 20. januar 1813, døpt 7. februar samme år, utvandret til Amerika. Ser ut til å ha blitt født på Fjuk.
  3. Casper Frederich, født 14. august 1815, døpt 15. oktober samme år, oppkalt etter Hagemann. Tvilling med neste. Flyttet til Christiania og bodde der i 1865.[2]
  4. Mateus, født 14. august 1815, døpt 15. oktober samme år. Tvilling med forrige. Flyttet til Christiania.
  5. Grete Mathea, født 13. september 1818, døpt 15. november samme år, død 1. juli 1874, gift 1839 med Johan Gudmundsen Toverud i Aurskog. De fikk elleve barn.[3] Hun ser ut til å ha vært født på Blaker skanse.

Ole Norgreen fikk disse fire døtrene:

  1. Anne Marie Olsdatter, født 1830, gift i 1851 med Jakob Olsen Hammeren på Fossum nordre i Sørum.
  2. Edle Olsdatter, født 10. november 1835, død 21. mai 1880. I 1856 ble hun gift med Johan Gudmundsen Imshaug (født 22. desember 1826, død 12. juni 1881).
  3. Olava Olsdatter, født 2. mars 1838. Hun ble gift i 1862 med Hans Olsen Svarstad. De brukte en del av Svarstad vestre i 1865, og flyttet senere til Christiania.[4]
  4. Josefine Olsdatter, født 14. august 1840.

Johan Gudmundsen Imshaug og Edle Olsdatter fikk disse barna:

  1. Ole Gunerius Johansen, født 1. mars 1857, død 19. september 1917.
  2. Hans Martin Johansen, født 6. mars 1859.
  3. Andreas Bernhard Johansen, født 10. september 1862.
  4. Josefine Emilie Johansdatter, født 29. mars 1867.
  5. Karen Kristine Johansdatter, født 23. januar 1871.
  6. Inga Marie Johansdatter, født 24. mai 1875.
  7. Gunda Lovise Johansdatter, født 4. mars 1878, død 15. desember 1879.

Svend Nilsen Stenby fra Setskog (1829-22. juli 1908) og Anne Helene Klausdatter (1844-23. mars 1915) hadde disse barna:

  1. Gusta Svendsdatter, gift med Ole Moen på Setskog.
  2. Kristiane Svendsdatter, født 1872, død 17. oktober 1910.
  3. Emilie Svendsdatter, født 20. juni 1874, gift 1894 med Ludvig Olaisen Braate fra Trøgstad.
  4. Nils Svendsen, utvandret til Amerika.
  5. Otilie Svendsdatter, gift med Olaf Hertsenberg fra Skedsmo.
  6. Anton Svendsen, født 1882, død 9. juni 1935. Han tok over Svarstad, og ble gift med Bertha Mathilde Johansdatter Skugstad i 1910.
  7. Simen Svendsen, utvandret til Amerika.
  8. Helga Svendsdatter, født 11. februar 1893, gift med Kristian Emil Engebretsen Ullerud i 1914.

Anton Svendsen var gift med Bertha Mathilde Skugstad, og de fikk disse barna:

  1. Sverre Julius Stenby, født 22. april 1911
  2. Bjarne Andreas Stenby, født 5. desember 1912, gift med Gunvor Lovise Larsdatter Ingjer i 1938. Hun var datter av Lars Georg Ingjer, sønn av brukeren av Ingjer.
  3. Ole Asbjørn Stenby, født 11. juli 1915, død 10. november 1920.
  4. Kaare Stenby, født 8. februar 1917, gift med Anna Olsdatter Nafstad fra Sørum, født 1923.
  5. Ove Severin Stenby, født 20. mars 1921, gift med Gerd Adele Olsdatter Tømte (født 11. desember 1922) i 1948.
  6. Gerd Stenby, født 25. september 1929, død 17. november 1932.

Hovedbygningen

Svarstad østre hadde en staselig hovedbygning fra proviantforvalter Brochmanns tid. I 2000-åra var den blitt ganske forfallen, og da det ikke lyktes å få reist nok penger til å restaurere bygningen, ble den til slutt revet.

Referanser

  1. ↑ Dette og det meste av avsnittet er hentet fra Lillevold 1963, side 518-522.
  2. ↑ Casper Fredrik Solberg i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  3. ↑ Lillevold 1961, side 573.
  4. ↑ Lillevold 1963, side 542.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Østre_Svarstad_(Blaker)&oldid=906562»