Østre Toten folkebibliotek

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Mal:Thumb høyre Østre Toten folkebibliotek ligger i Rådhusgata 20 på Lena. Biblioteket flytta i 2003 inn i et nytt tilbygg til Østre Toten rådhus, men har gjennom sin historie holdt til på flere adresser på Lena. Østre Toten folkebibliotek har også hatt flere filialer, blant annet på Skreia og i Nordlia, men disse er nedlagt.

Oppstart

Forløperen til Østre Toten folkebibliotek var Østre Toten almuebogsamling. Almuebogsamlingen finner man underlagt herredsstyrets budsjett i Østre Totens kommunearkiv fra 1890-tallet, men det er god grunn til å tro at den ble organisert allerede tidlig på 1880-tallet. I en artikkel av Bjarne A. Hagen fra 1977 står det at almueboksamlingen startet opp i 1882 i buntmaker C.A. Hagen sitt nybygde hus i Evangsgutua på Lillo. Dette biblioteket var sammensatt av gaver fra flere av bygdas store menn, som senere hadde frikort for å låne, men til gjengjeld ytet mye tilskudd. Kontingenten for øvrige lånere var på 1 krone i året.

I ”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1979 – 1880” står det om Østre Toten at «Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, bil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.» Dette gir gode indikasjoner på at en almueboksamling var under oppseiling ved inngangen til 1880-tallet.

Almuebogsamlingen/folkeboksamlingen var organisert i to filialer; Hoff folkeboksamling på Lena og Balke folkeboksamling på Skreia.

Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året er medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, og mens det i Balke folkeboksamling er økt fra 42 til 46. I bestyrelsen for folkeboksamlingen dette året er G. Gabrielsen, Per Jukvam og Edvard Lunde.

I 1901 består boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget er på 50 kroner.

Rundt 1910 skal det ifølge Bjarne A. Hagens artikkel ha vært om lag 2000 bøker i folkeboksamlingen. De ble skiftet ut hvert år ved at gamle ”Brunsbærer’n” kom med hest og slede og kjørte Lillo-årgangen til Kapp, tok med Kapp-årgangen til Skreia, og fraktet Skreia-årgangen tilbake til Lillo.

Hoff folkeboksamling

Hoff folkeboksamling har holdt hus flere steder på Lena. I 1898 holdt folkeboksamlingen fortsatt til i C.A. Hagens buntmakerverksted. I 1924 er folkeboksamlingen flyttet til stasjonsbyen Lena, og passes på av stasjonsbetjent Haakerud. I et innlegg i Vestoppland 20. november 1924 svarer formann i folkebokstyret på kritikk mot at folkeboksamlingen er for utilgjengelig. Han svarer at boksamlingen riktig nok ikke ligger kloss på stasjonen eller i byggeområdet rundt, men at den heller ikke er over fem minutters spasertur unna. På 50-tallet disponerer Hoff folkeboksamling husvære hos bankkasserer Olaf Tømmerstigen i et lite hus like ved Lena stasjon. Det var Frk. Tora Prestesæter som var bibliotekar der fra midten av 1950-tallet. Mot slutten av 50-tallet gryr ønsket om større og bedre lokaler for Hoff folkeboksamling. Dette faller sammen med en konflikt om husleie med Olaf Tømmerstigen. Når det samtidig har blitt besluttet at Østre Toten kommune skal bygge nye administrasjonslokaler, besluttes det at folkeboksamlingen skal forbli i husrommet ved Lena stasjon inntil nye lokaler står klare. I 1962 flyttet biblioteket inn i helt nye lokaler i kjelleren til rådhuset. Der var Østre Toten folkebibliotek fram til 2003.

Balke folkeboksamling

Også Balke folkeboksamling har hatt sitt tilholdssted på flere adresser på Skreia. I desember 1898 står det i brev fra folkebokstyret til herredsstyret at at folkeboksamlingen fra nyttår skal flyttes fra […] Holmstad i Kværnum til fru Kristine Kopperud Sandberg. I 1924 står det i avisa Vestoppland at folkeboksamlingen er hos Johannes Berg. I 1950 ble det arrangert bibliotek-kurs på Skreia, for Toten- og Hadelandsbygdene. I begrunnelsen står det at ”Når vi vil leggje kurset til biblioteket på Skreia, så det fordi dette er eit høveleg stort bibliotek, i pent lokale og med nokså pene bøker. Dessuten er kurset tenkt for bibliotekarar på bygdene, som vil vera best tente med å få opplæringa i ei landsens boksamling.” I 1957 ønsker Balke folkeboksamling nytt husvære, i Brustuens gamle hovedbygning. Rommet de ønsker er på 42 kvm, med sentralfyring og tilgang på vannklosset og varmt og kaldt vann. De nye lokalene tas i bruk i 1958, og dette markeres behørig blant annet med besøk av sjefsbibliotekar Else Qvale. Under markeringen fortalte bibliotekar Johan Rindal at Balkes folkeboksamlings bøker i 1936 hadde blitt oppbevart i en haug på loftet i Skreia forsamlingslokale, og at boksamlingen ellers hadde hatt fire forskjellige lokaler før de kom til Brustuen. I samme slengen kritiserte han at bibliotekarbeidet i bygda hadde fått så liten plass i Totenboka. I perioden fra 1937 til 1958 hadde Balke folkeboksamling totalt hatt hele 120.000 utlån. I 1958 sendte Balke folkeboksamling jevnlig ut bokkasser til Engnes landhandleri i Totenvika og til Olterud landhandleri i Øverskreien. I 1964 er også dette lokalet sprengt, og boksamlingen flytter til andre etasje i samme bygning. Senere på 60-tallet vurderes også lokaler i nye Skreia ungdomsskole, som senere huset den aller siste bibliotekfilialen i Østre Toten. Den ble nedlagt i 1997.

Kapp folkeboksamling

I desember 1907 søker folkebokstyret kommunen om et bidrag på 100 kroner. Bevilges dette beløpet kan man sommeren 1908 opprette en tredje avdeling av boksamlingen i nærheten av Kapp. Denne avdelingen ble lagt til Bakkelund ved Kapp. Frøknene Røise ble ansatt som bibliotekarer. I opprettelsen av avdelingen på Kapp, viste det seg dessuten at det allerede var etablert en ganske stor boksamling for arbeiderne på Kapp melkefabrikk. Fram til 1976 holdt Kapp filial til i Kapp arbeidersamfunn, men ble flyttet til den ene sidebygningen på Undesløs på slutten av 70-tallet.

Nordli avdeling

I 1923 fikk Nordli skole en egen liten avdeling av folkeboksamlingen.

Tidlige tanker rundt bibliotekdrift

Tidlig korrespondanse mellom folkebokstyre og herredsstyre/kommunestyre viser tydelig en bevisst tankegang rundt hensikten med, og bruken av, folkeboksamlingene. En visjon om boksamlingen skal være mer og mer tilgjengelige for folk flest gjør seg tidlig gjeldende.

I 1906 skriver styret i folkeboksamlingen; «Fremdeles vil bogsamlingens styre faa lov at minde om hvilken betydning det har for efterslægten, at ungdom vænnes til at finde fornøielse i hjemmet. Hertil hjælper god bogsamling mer end noget andet, samtidig som den meddeler kundskaber.»

I november 1908 ytrer Bernt Haakenstad (senere styreformann for Balke folkeboksamling under N.S.-styret) et ønske om at kontingent senkes fra 1 krone året til 40 øre året. «Jeg vil begrunde dette forslag med, at det er saa yderlig faa, som benytter biblioteket. Hvad det koster at holde det i gang, staar ikke i forhold til den nytte det gjör nu. Det er fortiden ved afdelingen i Lillo 72 abonnenter, ved Skreia efter forlydende 30-40. Hvis det var rigtig, burde tallet være det tidobbelte, d.v.s. det burde være i hvert hjem. Dette kan man jo ikke godt opnaa her med den lange vei til udlaansavdelingene, som nu er ordnet. […] De som netop er gaat du af skolen eller ednu er der, bör jo et bibliotek ta særlig sigte paa, og mange av disse har jo ikke meget af mynt. Det er visstnok overflödigt at fremholde betydningen eller nytten af et godt og let tilgjengelig bibliotek. […] Det er noksaa besynderlig at skolen, den kostbare indretning, stadig har talsmænn og stadig paakostes mens bogsamlinger, som koster saa litet, og hvis nytte allikevel kan sidestilles med skolens, de gaar for lud og koldt vann.»

Folkebokstyret legger til at årsakene til få lånere også er at det er for få bøker, utslitte bøker, for lang vei til boksamlingene og for lave lønninger til å kunne ansette de dyktigste bibliotekarene. I 1910 meldes det om at lånertallet har økt betydelig.

Sentralisert folkeboksamling

I 1937 ble boksamlingen sentralisert med hovedavdeling for hele bygda på Lena. En debatt i forkant av avgjørelsen gikk på om hovedavdelingen skulle ligge på Lena eller Skreia, og det ble derfor også opprettet et bibliotek på Skreia. Leiekontrakt ble skrevet med Ole A. Lae i Østre Toten folkebad på Lena og med Peter Sandvold på Skreia. Som bibliotekarer ble Vilhelm Lyberg ansatt ved Lena, og Johan Rindal ved Skreia. Til resten av bygda ble det sendt ut bokkasser. I 1938 melder styret om en stadig økt interesse for boksamlingen, særlig av ungdommen. Antall utlån øker, og det har blitt nødvendig å gå fra to utlånskvelder til tre.

Folkeboksamlingene under krigen

Okkupasjon og krig hadde også sin innvirkning på boksamlingene. Våren 1940 var boksamlingen på Lena stengt i lengre tid. I februar 1942 anbefaler NS-medlen Aksel Aas, Skreia, et annet NS-medlem, B. Håkenstad – som tidligere har snakket varmt for folkeboksamlingen, som ny formann i Balke folkebokstyre. Anmodningen undertegnes med ”heil og sæl”. Den 12. juni 1945 holdt det gjeninnsatte styret fra Balke folkeboksamling møte på bibliotekets kontor. Bibliotekaren som hadde blitt ansatt av det N.S.-ledete folkebokstyret, sa seg villig til å fratre, og den før ansatte Johan Rindal overtok stillingen. I 1945 påpekes det i både Hoff og Balke folkeboksamlingers referater at nazi-litteraturen skal bort. I Hoff understrekes det at størsteparten av disse bøkene er bøker som boksamlingen bare har fått tilsendtuten videre, og det heldigvis har blitt innkjøpt bare noen få bind av den slags bøker, på tross av at boksamlingen har hatt nazi-styre i flere år.

70- og 80-tallet

Anne Karin Norman var den første biblioteksjefen i Østre Toten med fagutdanning fra Statens bibliotekskole. På hennes tid var det biblioteksjefer med fagutdanning bare i Nord-Fron, Østre Toten, Vestre Toten og Gran i Oppland fylke. De kalte seg ”Opplandsgeriljaen”, og samarbeidet mye på tvers av kommunegrenser. Marit Moland ble ansatt som biblioteksjef fra 1. mai 1976. I tillegg til henne var det da filialstyrere og en assistent på hovedbiblioteket. Filialene var Lund, Smeby, Skreia og Kapp. Ved utbyggingen av nye Nordli skole ble det også etablert bibliotekfilial der. Filialene ble etter hvert utviklet til kombinasjonsbibliotek – skole-/folkebibliotek. Åpningstidene var vanligvis et par kvelder i uka på filialene. På hovedbiblioteket ble det etter hvert opprettet nok en 50%- assistentstilling. Det var en utadrettet virksomhet ved biblioteket, med alltid godt besøkte forfatterkvelder, dokketeater og konserter. - Jeg liker å tro at jeg var heldig og fikk være med i gullalderen, sier Marit Moland. Til historien hører det med at ingen av hennes deltidsbibliotekarer hadde førerkort, så når personalmøter skulle holdes kjørte Marit Moland bygda rundt fra Lund til Totenvika og samlet opp alle, før hun kjørte dem hjem etterpå. I 1984 ble hun kultursjef, og kombinerte biblioteksjefstilling og kultursjefstilling et par år. I 1986 ble Hilde Buljo ny biblioteksjef. På 80- og 90-tallet ble filialene lagt ned en etter den. Den siste var filialen på Skreia ungdomsskole i 1997.

Nytt folkebibliotek

Hanne Gihleengen ble ny biblioteksjef i 1998. Hun var med på hele prosessen fram mot et helt nytt folkebibliotek på Lena. I 2003 flyttet biblioteket fra sine lokaler i kjelleren på rådhuset til 600 flunkende nye kvadratmeter, i tillegg til 200 kvadratmeter grupperom, lesesal og fellesareal med Servicetorget. Arkitekt Einar Hermanrud har tegnet bygningen, som binder sammen to andre store bygningsmasser på Lena, Rådhuset og Lena videregående skole. Utvendig er hovedmateriale hvit betong, glass og tre. Det ble et bygg med særpreg. Totalpris på bygget var 30 millioner kroner. Sonja Heimdal tok over som biblioteksjef i 2013.

Kilder og litteratur

• Hjemmeside (besøkt 27. mai 2014)
• Østre Toten kommunes arkiv, med uvurderlig god letehjelp fra Edel Haugerud.
• Hagen, Bjarne A., "Et og annet om Lillostaden", Totn årbok 1977.
• Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 - 1880, s. 7.
• Fischer, Karl, Folkebogsamlinger i Norge, 1901.
• Vestoppland, 20. november 1924
• Notater fra tidligere biblioteksjef Marit Moland.