Østre Toten folkebibliotek

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 13. mar. 2018 kl. 14:54 av Inger-Marit (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.

Østre Toten folkebibliotek ligger i dag i Rådhusgata 20Lena. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på Østre Toten siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på Lena, men har også hatt filialer på både Skreia, Kapp, Kolbu og i Nordlia. Den siste filialen, på Skreia ungdomsskole, ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler.

Wergeland til Toten

Kilder tyder på at en almueboksamling, eller folkeboksamling, ikke ble ordentlig etablert på Toten før tidlig i 1880-åra. Dette stemmer bra overens med etableringen av folkeboksamlinger ellers i Norge. Det var nettopp rundt midten av 1880-årene at folkeboksamlingene hadde sin store oppgang, som følge av at den nye store samfunnsklassen, arbeiderne, i større grad ville låne og lese bøker. Ideen om folkeboksamling på Toten var derimot langt fra ny. Allerede tidlig på 1830-tallet sørget Selskapet for Norges Vel, med Henrik Wergeland i spissen, for nytt liv og ny fart i etableringen av folkeboksamlinger i Norge. Henrik Wergeland brant for opprettelsen av folkeboksamlinger, og foretok blant annet flere agitasjonsreiser på Østlandet, der han oppfordret til å organisere boksamlinger til utlån for almuen. Henrik Wergeland reiste også til Østre Toten under disse reisene, og satte spor etter seg her. Henrik Wergeland var forøvrig en venn av stortingsmannen Peder Fauchald,og det er rimelig å anta at disse to samarbeidet også om folkeboksamlinger. I et brev til Selskapet for Norges Vel skriver han blant annet at «Embetsmenn og bønder samarbeider, og ingen modarbeider det Gode, men Alle rusler til sammen mod Maalet». Selv om det ble gjort framskritt, og Wergeland klarte å opprette noen folkeboksamlinger, syns han det ble litt for "meget rusling", og at det gitt litt for smått.

Oppstart

Østre Toten almuebogsamling fant man underlagt herredsstyrets budsjett i Østre Totens kommunearkiv fra 1890-tallet, men det er god grunn til å tro at den ble organisert allerede tidlig på 1880-tallet. I en artikkel av Bjarne A. Hagen fra 1977 står det at almueboksamlingen startet opp i 1882 i buntmaker C.A. Hagen sitt nybygde hus i EvangsgutuaLillo. Dette biblioteket var sammensatt av gaver fra flere av bygdas store menn, som senere hadde frikort for å låne, men til gjengjeld ytet mye tilskudd. Kontingenten for øvrige lånere var på 1 krone i året.

I ”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 – 1880” står det om Østre Toten at «Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, bil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.» Dette gir gode indikasjoner på at en almueboksamling var under oppseiling ved inngangen til 1880-tallet.

Almuebogsamlingen/folkeboksamlingen var opprinnelig organisert i to filialer; Hoff folkeboksamling på Lena og Balke folkeboksamling på Skreia.

Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året var medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, mens det i Balke folkeboksamling hadde økt fra 42 til 46. I bestyrelsen for folkeboksamlingen dette året var G. Gabrielsen, Per Jukvam og Edvard Lunde.

I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner.

Rundt 1910 skal det ifølge Bjarne A. Hagens artikkel ha vært om lag 2000 bøker i folkeboksamlingen. De ble skiftet ut hvert år ved at gamle «Brunsbærer’n» kom med hest og slede og kjørte Lillo-årgangen til Kapp, tok med Kapp-årgangen til Skreia, og fraktet Skreia-årgangen tilbake til Lillo.

Hoff folkeboksamling

Hoff folkeboksamling har holdt hus flere steder på Lena. I 1898 holdt folkeboksamlingen fortsatt til i C.A. Hagens buntmakerverksted. I 1924 var folkeboksamlingen flyttet til stasjonsbyen Lena, og ble passet på av stasjonsbetjent Haakerud. I et innlegg i Vestoppland 20. november 1924 svarte formann i folkebokstyret på kritikk om en for utilgjengelig folkeboksamling. Han svarte at boksamlingen riktig nok ikke lå kloss på stasjonen eller i byggeområdet rundt, men at den heller ikke var over fem minutters spasertur unna.

På 50-tallet disponerte Hoff folkeboksamling husvære hos bankkasserer Olaf Tømmerstigen i et lite hus like ved Lena stasjon. Det var Frk. Tora Prestesæter som var bibliotekar der fra midten av 1950-tallet fram til 1971.

Mot slutten av 50-tallet vokste ønsket om større og bedre lokaler for Hoff folkeboksamling. Dette falt sammen med en konflikt om husleie med Olaf Tømmerstigen. Når det samtidig hadde blitt besluttet at Østre Toten kommune skulle bygge nye administrasjonslokaler, ble det besluttet at folkeboksamlingen skulle forbli i husrommet ved Lena stasjon inntil nye lokaler sto klare. I 1962 flyttet biblioteket inn i helt nye lokaler i kjelleren til rådhuset. Der var Østre Toten folkebibliotek fram til 2003.

Balke folkeboksamling

Formann i Balke folkeboksamling Torbjørn Lund, varaordfører Fredrik Bredli og sjefsbibliotekar Else Qvale i et avisklipp fra Oppland Arbeiderblad 13. februar 1958. Balke folkeboksamling flyttet da inn i nye lokaler på Skreia.

Også Balke folkeboksamling har hatt sitt tilholdssted på flere adresser på Skreia. I desember 1898 sto det i brev fra folkebokstyret til herredsstyret at at folkeboksamlingen fra nyttår skulle flyttes fra […] Holmstad i Kværnum til fru Kristine Kopperud Sandberg. I 1924 sto det i avisa Vestoppland at folkeboksamlingen var hos Johannes Berg.

I 1950 ble det arrangert bibliotekkurs på Skreia, for Toten- og Hadelandsbygdene. I begrunnelsen sto det at ”Når vi vil leggje kurset til biblioteket på Skreia, så det fordi dette er eit høveleg stort bibliotek, i pent lokale og med nokså pene bøker. Dessuten er kurset tenkt for bibliotekarar på bygdene, som vil vera best tente med å få opplæringa i ei landsens boksamling.”

I 1957 ønsket Balke folkeboksamling nytt husvære, i Brustuens gamle hovedbygning. Rommet de ønsket var på 42 kvm, med sentralfyring og tilgang på vannklosset og varmt og kaldt vann. De nye lokalene ble tatt i bruk i 1958, og dette ble behørig markert blant annet med besøk av sjefsbibliotekar Else Qvale. Under markeringen fortalte bibliotekar Johan Rindal at Balkes folkeboksamlings bøker i 1936 hadde blitt oppbevart i en haug på loftet i Skreia forsamlingslokale, og at boksamlingen ellers hadde hatt fire forskjellige lokaler før de kom til Brustuen. I samme slengen kritiserte han at bibliotekarbeidet i bygda hadde fått så liten plass i Totn-boka. I perioden fra 1937 til 1958 hadde Balke folkeboksamling totalt hatt hele 120.000 utlån.

I 1958 sendte Balke folkeboksamling jevnlig ut bokkasser til Engnes landhandleri i Totenvika og til Olterud landhandleri i Øverskreien.

I 1964 var også lokalet i Brustuen sprengt, og boksamlingen flytter til andre etasje i samme bygning. Senere på 60-tallet ble det vurdert biblioteklokaler i nye Skreia ungdomsskole, som senere huset den aller siste bibliotekfilialen i Østre Toten. Den ble nedlagt i 1997.

Kapp og Nordlia

I desember 1907 søkte folkebokstyret kommunen om et bidrag på 100 kroner. Dersom dette beløpet ble bevilget kunne man sommeren 1908 opprette en tredje avdeling av boksamlingen i nærheten av Kapp. Denne avdelingen ble lagt til Bakkelund på Kapp. Søstrene Anna og Amalie Røise ble ansatt som bibliotekarer ved denne avdelingen. I opprettelsen av avdelingen på Kapp, viste det seg dessuten at det allerede var etablert en ganske stor boksamling for arbeiderne på Kapp melkefabrikk.

I 1923 fikk Nordli skole en egen liten avdeling av folkeboksamlingen.

Fram til 1976 holdt Kapp filial til i Kapp arbeidersamfunn, men ble flyttet til den ene sidebygningen på Undesløs på slutten av 70-tallet.

Tidlige tanker rundt bibliotekdrift

Tidlig korrespondanse mellom folkebokstyre og herredsstyre/kommunestyre viser tydelig en bevisst tankegang rundt hensikten med, og bruken av, folkeboksamlingene. En visjon om at boksamlingen skal være mer og mer tilgjengelige for folk flest gjør seg tidlig gjeldende.

I 1906 skrev styret i folkeboksamlingen; «Fremdeles vil bogsamlingens styre faa lov at minde om hvilken betydning det har for efterslægten, at ungdom vænnes til at finde fornøielse i hjemmet. Hertil hjælper god bogsamling mer end noget andet, samtidig som den meddeler kundskaber.»

I november 1908 ytret Bernt Haakenstad (senere styreformann for Balke folkeboksamling under NS-styret) et ønske om at kontingent skulle senkes fra 1 krone året til 40 øre året. «Jeg vil begrunde dette forslag med, at det er saa yderlig faa, som benytter biblioteket. Hvad det koster at holde det i gang, staar ikke i forhold til den nytte det gjör nu. Det er fortiden ved afdelingen i Lillo 72 abonnenter, ved Skreia efter forlydende 30-40. Hvis det var rigtig, burde tallet være det tidobbelte, d.v.s. det burde være i hvert hjem. Dette kan man jo ikke godt opnaa her med den lange vei til udlaansavdelingene, som nu er ordnet. […] De som netop er gaat du af skolen eller ednu er der, bör jo et bibliotek ta særlig sigte paa, og mange av disse har jo ikke meget af mynt. Det er visstnok overflödigt at fremholde betydningen eller nytten af et godt og let tilgjengelig bibliotek. […] Det er noksaa besynderlig at skolen, den kostbare indretning, stadig har talsmænn og stadig paakostes mens bogsamlinger, som koster saa litet, og hvis nytte allikevel kan sidestilles med skolens, de gaar for lud og koldt vann.»

Folkebokstyret la til at årsakene til få lånere også var for få bøker, utslitte bøker, for lang vei til boksamlingene og for lave lønninger til å kunne ansette de dyktigste bibliotekarene.

I 1910 ble det meldt om at lånertallet hadde økt betydelig.

Sentralisert folkeboksamling

I 1937 ble boksamlingen sentralisert med hovedavdeling for hele bygda på Lena. En debatt i forkant av avgjørelsen gikk på om hovedavdelingen skulle ligge på Lena eller Skreia, og det ble derfor også opprettet et bibliotek på Skreia. Leiekontrakt ble skrevet med Ole A. Lae i Østre Toten folkebad på Lena og med Peter Sandvold på Skreia. Som bibliotekarer ble Vilhelm Lyberg ansatt ved Lena, og Johan Rindal ved Skreia.

Til resten av bygda ble det sendt ut bokkasser.

I 1938 meldte styret om en stadig økt interesse for boksamlingen, særlig av ungdommen. Antall utlån økte, og det ble nødvendig å gå fra to utlånskvelder til tre per uke.

Folkeboksamlingene under krigen

Okkupasjon og krig hadde også sin innvirkning på boksamlingene. Våren 1940 var boksamlingen på Lena stengt i lengre tid. I februar 1942 anbefaler NS-medlem Aksel Aas, Skreia, et annet NS-medlem, B. Håkenstad – som tidligere har snakket varmt for folkeboksamlingen, som ny formann i Balke folkebokstyre. Anmodningen undertegnes med ”heil og sæl”.

Den 12. juni 1945 holdt det gjeninnsatte styret fra Balke folkeboksamling møte på bibliotekets kontor. Bibliotekaren som hadde blitt ansatt av det NS-ledete folkebokstyret, sa seg villig til å fratre, og den tidligere ansatte Johan Rindal overtok stillingen.

I 1945 påpekte både Hoff og Balke folkeboksamlingers referater at nazi-litteraturen straks skulle fjernes. I Hoff ble det opplyst om at størsteparten av disse bøkene er bøker som boksamlingen bare har fått tilsendt uten videre, og det heldigvis hadde blitt innkjøpt bare noen få bind av den slags bøker, på tross av at boksamlingen hadde hatt nazi-styre i flere år.

70- og 80-tallet

Anne Karin Norman var den første biblioteksjefen i Østre Toten med fagutdanning fra Statens bibliotekskole. På hennes tid var det biblioteksjefer med fagutdanning bare i Nord-Fron, Østre Toten, Vestre Toten og Gran i Oppland fylke. De kalte seg «Opplandsgeriljaen», og samarbeidet mye på tvers av kommunegrenser.

Marit Moland ble ansatt som biblioteksjef fra 1. mai 1976. I tillegg til henne var det da filialstyrere og en assistent på hovedbiblioteket. Filialene var Lund, Smeby, Skreia og Kapp. Ved utbyggingen av nye Nordli skole i 1980 ble det også etablert bibliotekfilial der. Filialene ble etter hvert utviklet til kombinasjonsbibliotek – skole-/folkebibliotek. Åpningstidene var vanligvis et par kvelder i uka på filialene. På hovedbiblioteket ble det etter hvert opprettet nok en 50%- assistentstilling. Det var en utadrettet virksomhet ved biblioteket, med alltid godt besøkte forfatterkvelder, dokketeater og konserter.

- Jeg liker å tro at jeg var heldig og fikk være med i gullalderen, sier Marit Moland. Til historien hører det med at ingen av hennes deltidsbibliotekarer hadde førerkort, så når personalmøter skulle holdes kjørte Marit Moland bygda rundt fra Lund til Totenvika og samlet opp alle, før hun kjørte dem hjem etterpå. I 1984 ble hun kultursjef, og kombinerte biblioteksjefstilling og kultursjefstilling et par år.

I 1986 ble Hilde Buljo ny biblioteksjef. På 80- og 90-tallet ble filialene lagt ned en etter den. Den siste var filialen på Skreia ungdomsskole i 1997.

Nytt folkebibliotek

Hanne Gihleengen ble ny biblioteksjef i 1998. Hun var med på hele prosessen fram mot et helt nytt folkebibliotek på Lena. I 2003 flyttet biblioteket fra sine lokaler i kjelleren på rådhuset til 600 flunkende nye kvadratmeter, i tillegg til 200 kvadratmeter grupperom, lesesal og fellesareal med servicetorget. Arkitekt Einar Hermanrud tegnet bygningen, som bandt sammen to andre store bygningsmasser på Lena; rådhuset og Lena videregående skole. Utvendig var hovedmaterialet hvit betong, glass og tre, og det ble et bygg med særpreg. Totalpris på bygget var 30 millioner kroner.

Sonja Heimdal tok over som biblioteksjef i 2013.

Lørdagsåpent

Fra september 2014 er biblioteket også åpent på lørdager. Dette er i første omgang en prøveordning, som skal gå fram til april 2015.

Biblioteksjefer

  • Marit Moland (1976-86)
  • Hilde Buljo (1986-98)
  • Hanne Gihleengen (1998-2013)
  • Sonja Heimdal (2013-)

Kilder og litteratur

  • Hjemmeside (besøkt 27. mai 2014)
  • Østre Toten kommunes arkiv, med uvurderlig god letehjelp fra Edel Haugerud.
  • Velvillige utlån fra Knut Borgs private samlinger av bøker og aviser.
  • Kildal, Arne, "Norske Folkeboksamlinger - Fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av 1902".
  • Hagen, Bjarne A., «Et og annet om Lillostaden», i årboka Totn 1977.
  • Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 - 1880, s. 7.
  • Fischer, Karl, Folkebogsamlinger i Norge, 1901.
  • Vestoppland (avis), 20. november 1924.
  • Notater fra tidligere biblioteksjef Marit Moland.


Koordinater: 60.6771963° N 10.8162954° Ø