Østre Toten folkebibliotek
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Mal:Thumb høyre
Østre Toten folkebibliotek ligger i Rådhusgata 20 på Lena. Biblioteket flytta i 2003 inn i et nytt tilbygg til Østre Toten rådhus, men har gjennom sin historie holdt til på flere adresser på Lena. Østre Toten folkebibliotek har også hatt flere filialer, blant annet på Skreia og i Nordlia, men disse er nedlagt.
Oppstart
Forløperen til Østre Toten folkebibliotek var Østre Toten almuebogsamling. Almuebogsamlingen finner man underlagt herredsstyrets budsjett i Østre Totens kommunearkiv fra 1890-tallet, men det er god grunn til å tro at den ble organisert allerede tidlig på 1880-tallet. I en artikkel av Bjarne A. Hagen fra 1977 står det at almueboksamlingen startet opp i 1882 i buntmaker C.A. Hagen sitt nybygde hus i Evangsgutua på Lillo. Dette biblioteket var sammensatt av gaver fra flere av bygdas store menn, som senere hadde frikort for å låne, men til gjengjeld ytet mye tilskudd. Kontingenten for øvrige lånere var på 1 krone i året.
I ”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1979 – 1880” står det om Østre Toten at «Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, bil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.» Dette gir gode indikasjoner på at en almueboksamling var under oppseiling ved inngangen til 1880-tallet.
Almuebogsamlingen/folkeboksamlingen var organisert i to filialer; Hoff folkeboksamling på Lena og Balke folkeboksamling på Skreia.
Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året er medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, og mens det i Balke folkeboksamling er økt fra 42 til 46. I bestyrelsen for folkeboksamlingen dette året er G. Gabrielsen, Per Jukvam og Edvard Lunde.
I 1901 består boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget er på 50 kroner.
Rundt 1910 skal det ifølge Bjarne A. Hagens artikkel ha vært om lag 2000 bøker i folkeboksamlingen. De ble skiftet ut hvert år ved at gamle ”Brunsbærer’n” kom med hest og slede og kjørte Lillo-årgangen til Kapp, tok med Kapp-årgangen til Skreia, og fraktet Skreia-årgangen tilbake til Lillo.
Kilder og litteratur
- Hjemmeside (besøkt 27. mai 2014)
- Hagen, Bjarne A., "Et og annet om Lillostaden", Totn årbok 1977.
- Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 - 1880, s. 7.
- Fischer, Karl, Folkebogsamlinger i Norge, 1901.
|
