Øvre Sama (Harstad)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 12. jul. 2021 kl. 13:55 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bildet er datert til et sted mellom 1920 og 1923. Flere steder i teksten henviser til dette bildet.
Foto: Foto: J. H. Küenholdt/Sør-Troms museum.

Langt tilbake i tid var Øvre Sama Trondenes kirkens eiendom, men kom etter hvert på private hender. Mange hus og fjøs lokalisert til et lite område er ikke typisk for bygdestrukturen rundt Harstad. Slåttemarkene til disse brukene på Øvre Sama strakte seg opprinnelig fra nærområdet til området mellom Bergselva og Skogveien, Blåbærhaugen, Samamoa og Kulseng. Utmarksområder for beite hadde de opp mot Grønnkollen og på Langmoan. Nå er det meste utparsellert fra gårdene.

Da kirkesanger Olsen døde forsøkte fruen å selge gardparten - før sønnen Lerke overtok bruket. Annonse fra Tromsø Amst Folkeblad 30. april 1897.
Enda i oktober var ikke gården blitt solgt. Annonse i Tromsø Amts Folkeblad 22. oktober 1897.

Huset oppe i lia

Sommerstad var navnet på huset i lia ovenfor den øvrige bebyggelsen. På grunn av sin spesielle stil med et lite tårn, kalte folk det for «Kjerka». Det var sommerstedet til den kjente harstadmannen Søren Hartvigsen (1839-1917), som han kjøpte i 1898. Han var husmannssønn, drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og «høvedsmann» for båtskyssen på havna i Harstad. Selv titulerte han seg «skysskaffer». Omkring 1880 begynte han å gi reisende hesteskyss langs de veiene som da var fremkommelige, og i 1890 fikk han bevilling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra Tromsø amt og fra Trondenes kommune. Han var en av byens «fremste menn» og ble valgt til det første bystyret i 1904. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den gikk i vår tid lenge under navnet «Bothner-gården» på Rikard Kaarbøs plass 1. Da Søren døde, overtok sønnen Ragnvald Sørensen (1869-1956) som vognmann. Han fikk skjøte på Sommerstad i 1925 og bodde der på sine gamle dager.

«Bakkan»

kalte man det nest øverste huset med fjøs. Dette bruket var eid av sildnotbas og los Ole Bernhard Andreassen, som solgte det i 1898 til Kristian Mathias Pedersen (f. 1857 på Gåra i Kvæfjord). Han kom som liten til Hagan (Harstad) da mora, som var enke, giftet seg med Thomas Hagan. Kristian var gift med Anna Sedora Mikkelsdtr. (f. 1864 i Medkila). Deres sønn, Mikal Kristiansen (1903-1963), overtok gården etter faren. Han var gift med Ebba (1903-1984). De hadde barna Knut og Eva Kristiansen. Ebba hadde vært gift før og var enke. Hun hadde datteren Turid som også vokste opp på Bakkan. Huset og fjøset ble revet og erstattet med rekkehus som ble bygd i Røde Kors-regi.

Kulseng-Hansen-gården

(til venstre i bildet). Hans Kristian Jacobsen (1803-1846) var født på Sama og gift med Anna Maria Larsdtr. (1807-1838) fra Skjellesvik (Harstad). Anna døde tidlig i barsel og etterlot seg tre mindreårige sønner: Jacob Olav Pareli (1831-1860), Nils Laurits (1833-1899) og Lars Mikal Hansen (1833-1914). Hans Jacobsen døde tidlig. Jacob var bare barnet da han arvet gården og han døde 29 år gammel. Nils Laurits ble gift med Mette Iversdtr. fra Slagstad i Bjarkøy og slo seg ned der. Det var Lars Mikal som bygde huset på bildet i 1863 (Stikkveien 4), han var utdannet lærer. Lars Mikal Hansen var med å opprette Trondenes Sparebank og var bankkasserer i 46 år. Banken holdt til i Lars Mikals hus før den bygde eget hus på eiendommen, og drev der inntil den ble flyttet til Strandgata 7 i 1948.

I 1870 kjøpte han Kulseng gård, bygde ny bolig i 1885 og flyttet dit med kona, Mathilde Simonsdtr. (f. 1852) og seks barn. De fikk senere fire barn til. Noen av barna tok etternavnet Kulseng-Hansen, andre bare Kulseng.

Jonsgården

(Br. nr. 2, Stikkveien 6 – det lave huset mellom de to større husene). Som nevnt døde Jacob Olav Pareli Hansen tidlig, og enka giftet seg på nytt med John Nils Hansen (1832-1925). Deres sønn Jacob Nikolai Johnsen (1869-1959) (Jonsgård) og Bergtora Johnsen (1887-1963) overtok gården i 1904 og kjøpte «Jonsgården» i 1926. Dermed ble begge de to nabogårdene beholdt innen familien.

Tidligere hadde Mikkel Mikkelsen (1829-1875) og kona Pernille Marie Olsdtr. eid dette gårdsbruket. De hadde ni barn, hvorav tre har satt spor etter seg i Harstads historie.

  • Den eldste var Michael Andreas Mikkelsen (født 1858). Han fikk i 1899 stillingen som lensmann i Trondenes og hadde den til 1918. Bostedet var Lensmannsgården på Seljestad. (Huset står der fortsatt.) Han var gift med Vilhelmine Karlsdtr. Strøm, født i 1853 i Flakstad.
  • Broren Ole Mathias Mikkelsen (født 1864 på Sama) ble misjonær i Kinamisjonen. Han brukte bare Sama som etternavn og var først gift med lærerinne Caroline Sofie Volckmar fra Kristiansund. Hun døde i 1905 og han ble da gift med Anna Håland fra Jæren.
  • Den tredje av brødrene var Johan Konrad Mikkelsen (1865-1923). Han var gift med Johanna Hansdtr. Schjelderup Hansen (1862-1933) fra Tovik. Etter farens død var det han som drev gården en tid. Men han hadde andre interesser og startet egen agenturforretning i Harstad i 1900. Johan satt i Harstad bystyre helt fra begynnelsen i 1904 til sin død. Han bygde husene Havnegata 21, 23 A og sjøhuset 23 B («Gammelbrygga»).

Gården på Sama ble i 1926 solgt til Jacob Johnsen (1869-1959). Han var landbruksutdannet og ble i 1908 herredskasserer i Trondenes – en stilling han hadde i 30 år. Han var gift med Bergtora Kulseng-Hansen (1887-1963), datter av Lars Mikal Hansen og vokste opp på Kulseng. Jacob og Bergtora hadde fem barn, Bjarne og Øistein, som begge tok etternavnet Jonsgård, Åge, som ble marinbiolog ved UiO (Gift med Ågot (Nusse) Kolfloth fra Narvik. De bodde i Bærum.), Åshild, gift og bosatt i England og Kjell, som var veterinær.
Huset på bildet ble revet i 1926 og satt opp like i nærheten. Det ble barndomshjemmet til kjente personer som Rolf (Loffen) Simonsen og Peggy Anthonsen. Huset som fortsatt står, ble bygd samme året og har i dag adresse Stikkveien 6. Gårdens fjøs vises ytterst til venstre på bildet.

«Jacobsen-gården»

(Trondenesveien 1) har vært i samme familie siden først på 1800-tallet. Etter hvert ble gården overført til arvingen Maren Marcelie Justdatter (1842-1917), som ble gift med Jacob Jacobsen (1839-1888) fra Alvestad. De hadde to sønner, Johan (1864-1940), som overtok gården og Jacob Kornelius som ble skreddermester. Johan ble gift med Elen Margrethe Johnsdtr. (1865-1946). Deres sønn Ottar Sten Jacobsen (1904-1968) og kona Signe Marie (1912-2006) overtok gården i 1934. Våningshuset var opprinnelig et Nordlandshus som etter hvert ble påbygd. Fjøset stod opprinnelig i veien da Samagata skulle forlenges og måtte flyttes dit den står på bildet. Gården hadde slåttemark ved Samaskolen og i Blåbærhaugen i tillegg til nærområdet rundt gården.

«Gamlehjemmet»

(Huset midt i bildet foran huset på «Bakkan»). Lærer og kirkesanger (klokker) Ole Kristian Olsen (1840-1891) var blitt eier av dette bruket etter at han hadde vært lærer på Voktor i Kvæfjord, Medkila og Gamnes og hadde fått stilling som klokker. Dessuten var han regnskapsfører for alle kommunens kasser i mange år, og en tid revisor for Trondenes Sparebank. Han var gift med Bendikte Marie Kristine Larsen, (f. 1841) og de hadde 11 barn. Barna tok etternavnet Gamnes og den eldste, Lerke Parelius Gamnes, studerte jus, men måtte avslutte studiene for å hjelpe mora, som satt alene med gårdsbruket på Øvre Sama og en stor barneflokk etter at faren døde, bare 51 år gammel.

Lerke Gamnes var ugift og drev som vognmann ved siden av gårdsbruket. Da bilene kom, ble han også drosjeeier. Men i 1916 solgte han bruket til John Jacobsen fra Lavangen (på folkemunne fikk han navnet «Johnjacob»). Han fikk utskilt en rekke parseller, deriblant et innmarksområde på Samamoa som Harstad kommune kjøpte til gravlund. Selv bygde han nytt hus på en av parsellene.
Dampskipsekspeditør Einar Kaarbø kjøpte det forholdsvis store hovedbygget og forærte det til Røde Kors, som i 1926 bygde det om til gamlehjem. Hjemmet ble revet og større nybygg satt opp og innviet 26. mai 1977. Det ble senere overtatt av Harstad kommune og driftet under navnet Sama Sykehjem.

De andre husene på bildet

Det lille huset ved siden av banken eide Jacob Johnsen/Jonsgård. Det var utleid til skomaker Tølllef Jacobsen som hadde tre sønner, hvorav Tor ble professor i fysikk og Leif Harald ble lektor. Senere bodde Kaare Kristiansen i huset.
Huset i forgrunnen med flaggstang ble bygd av Fredrikke Larsdatter fra Kjellhus og John Eriksen Iversen fra Senja. Deres sønn Sigvald Iversen og kona Arda overtok huset. Han som eide huset vi ser taket på, het Østbø.
Huset med spisst tak i Trondenesveien 5 ble bygd i 1919 og tilhørte byggmester Øyvind Bjørback, opprinnelig fra Kvæfjord.

Mer om Sama-gårdene og her

Kilder

  • Reppen, Gunnar: «Øvre Sama og beboerne der.» Harstad Tidende 20. oktober 2018.
  • Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes.
  • Samtale med Ellen Østring og Eva Sirevåg.
  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok.
  • Harstadleksikonet.