1904: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(rettelse)
(Erstatter sida med «{{årssidemal | århundre = 1900 | tiår = 1900 | romertall = MCMIV }}»)
Linje 1: Linje 1:
{{årstall|MCMIV}}
{{årssidemal
 
| århundre = 1900
== Begivenheter ==
| tiår = 1900
 
| romertall = MCMIV
* [[23. januar]] – En [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrann]] i [[Ålesund]] førte til at 10 000 ble hjemløse.
}}
* [[2. mai]] – [[Maihaugen|De Sandvigske samlinger]] ble åpnet på Maihaugen i [[Lillehammer]].
* [[4. mai]] – Fotballklubben [[Ørn-Horten]] ble stiftet.
* [[28. juni]] – [[DS «Norge»]] forliste ved [[Rockall]]. 620 omkom, derav 225 norske.
* [[23. oktober]] kl. 11:27 Jordskjelv sør for [[Oslo]] som målte 5,4 på Richters skala.
* [[30. oktober]] åpna [[Kinematograf-Teatret]] i  [[Kristiania]], [[Norge]]s første faste kino.
 
* [[Osebergfunnet|Osebergskipet]] ble gravet ut.
* [[Arkivverket]] ble opprettet.
 
 
 
 
== Fødsler ==
 
== Dødsfall ==
 
 
 
[[Kategori:1904|  ]]

Sideversjonen fra 5. jan. 2011 kl. 23:56

1904
MCMIV

20. århundre

| 1880-årene | 1890-årene | ◄ 1900-årene ► | 1910-årene | 1920-årene |

| 1899 | 1900 | 1901 | 1902 | 1903 | ◄ 1904 ► | 1905 | 1906 | 1907 | 1908 | 1909 |

Begivenheter i 1904
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1904


Artikler

Oseberghaugen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Oseberghaugen er betegnelsen på en gravhaug fra vikingtiden i Slagendalen i Tønsberg kommune i Vestfold, langs fylkesvei 460 (Romsveien). Haugen har i dag navn etter gården den ligger ved (Oseberg), men ble før utgravningene i 1904 kalt Revehaugen.

Etter forberedende undersøkelser i 1902-03 ble det foretatt arkeologiske utgravninger i 1904. Man fant to kvinner gravlagt i et vikingskip, en såkalt dronninggrav, sammen med en rekke kunst- og kulturgjenstander. Funnet kalles gjerne det rikeste fra vikingtiden i Norge. Undersøkelser viser at haugen ble anlagt ca. 834, men gjenstandene er sannsynligvis noe eldre.   Les mer …

«Hilsen fra det nye Aalesund». Postkort datert 7. september 1905, i Nasjonalbibliotekets eie.

Bybrannen i Ålesund fant sted natt til lørdag 23. januar 1904. Brannen brøt ut ca. klokken 2 om natten og det blåste storm fra vest. Brannen startet på Aspøy i lokalene til Aalesund Preserving Co. som lå på tomta til dagens Nedre Strandgate 39.

Til tross for stor innsats for å slukke brannen, viste dette seg umulig i den sterke vinden. Brannen spredte seg raskt til hele byen og mesteparten av byens trehusbebyggelse brant ned. Bare ett hus stod igjen. Brannen stoppet rett vest for dagens Brusdalshagen og gikk i hvert fall så langt som til dagens Borgundvegen 39. Det siste, og det østligste huset som brant var på tomta til dagens Borgundvegen 37. Samlet gikk nær 850 hus med i brannen, men det var bare ett dødsfall som følge av denne. Over 10 000 ble hjemløse.   Les mer …

Dødsfall

Hans Herman Hansen med familie.
Foto: Muligens Hagbart Hansen
Hans Herman Hansen (født 1843, død 8. mai 1904), kjent som «Hansen på Nord-Herøy», var sønn av Maren Ås og hennes første ektemann Hans Hermann Christensen (død 1843) på Nord-Herøy i Herøy kommune i Nordland. Hansen kjøpte begge brukene på denne gården av Alexander Walnum i 1870. Hansen var gift med Sofie Kristoffersen fra Søvik eller Alstahaug, og hadde mange barn. De reiste stort sett ut, etter hvert som de ble voksne. Hansen, som hadde vært styrmann i sin ungdom, drev stort som jekteeier og notreder i forbindelse med sildefiskeriene på 1870- og 1880-tallet. Han tilvirket klippfisk, tørrfisk, rogn, tran og saltsild. Ved Nord-Herøyvågen førte han opp store sjøhus, der mengder med sild ble saltet. Der var det også en stor bygning - «kontorbygninga» - med kontorer og lagerrom, samt innkvartering av arbeidsfolk i andreetasjen. I tillegg drev han stort også i forbindelse med selve gårdsdriften. På hans tid fødde Nord-Herøy gård 25-30 kyr, 3 hester og 70-80 sauer, og hadde 12 husmannsplasser.   Les mer …

«Kristianiarealisten». Fra Akerselven. Målarstykke av Ivar Lund. Udatert. Nasjonalmuseet.
Ivar Lund (fødd i Skjåk 17. januar 1871, død i Kristiania 22. februar 1904) var husmålar, kunstmålar og grafikar. Som kunstnar er han mest kjend for ei rekkje bilete frå fabrikk- og fattigstrok langs Akerselva i Kristiania. Kjent er også debutmåleriet på haustutstillinga 1899, «Husandagt», som portretterer foreldra og gjev eit innsyn i den kristelege heimen han voks opp i. Han døydde ung, og fekk berre sju-åtte år som kunststudent og utøvar. Han vart funnen omkomen aleine på hybelen sin, råka av blodstyrting, utan at nærare diagnose er klårlagd.   Les mer …

Ove C. Bugges gravminne på Klæbu kirkegård.

Ove Carlsen Bugge (født 19. juli 1822 på FosnesJøa i Nord-Trøndelag, død 1904) ble ansatt som lærer ved Klæbu seminar i 1842 som 20-åring. Bugge var svært godt likt blant studentene og ellers i bygda. Han virket som lærer i hele 33 år. Ove Bugge ble ofte benyttet i ulike lag og organisasjoner i Klæbu.

Han kjøpte gården Fjæremssvån i 1852, og solgte den i 1869. Han bodde sine siste år på Halsetbakken. Ove Bugge giftet seg i 1843 med Ane Arntsdatter (1811-1878), og de fikk seks barn sammen   Les mer …

Wilhelm Andreas Wexelsen
Wilhelm Andreas Wexelsen (fødd 8. april 1828 i Ringsaker, død 1904 i Kristiania) var teolog, grundtvigianar og sokneprest i Eid og Oppdal. Han var farbror til den kjende statsråden og biskopen Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909). Foreldra var Wexel Hansen Wexelsen (1784-1867), som var forvaltar ved Hadelands Glasværk, og Marie Lovise f. Wexels (1793-1873). Ho var syster til den kjende grundtvigianske presten Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866), som Wilhelm Andreas Wexelsen var mykje hjå i studietida. Hans søster var Marie Wexelsen (1832–1911)   Les mer …

Ingebrigt Målsjøås' gravminne
Foto: Astrid Grendstad

Ingebrigt Nilsen Målsjøås (født 25. juli 1876 i Klæbu, død 10. november 1904 samme sted) var født og oppvokst på husmannsplassen Målsjøåsen i Klæbu. Ingebrigt arbeidet på Kjøli Gruver i Ålen, Sør-Trøndelag da han døde. Han skulle kjøre siste lasset hjem om kvelden, og sovnet inn sittende på lasset. Han døde av lungebetennelse. Ingebrigt var en særs godt likt arbeidskamerat. Hans gravminne har minneteksten «reist av arbeidskamerater».

Ingebrigt kunne dra en spøk og en god historie. Han laget mye artige scener på arbeidsplassen, men kunne også være overmodig mang en gang. Det hendte han hengte seg etter hendene i kjerraten, og ble med nesten rundt, og slapp taket i siste sekund.   Les mer …

Peter Oluf Klinge.

Peter Oluf Klinge født 23. juni 1848. Død 15. mars 1904. – grunnleggeren av bladet Harstad Tidende – var født i Trondheim, utdannet ved artilleriets underoffiserskole med meget gode karakterer, og hadde tjenestegjort en tid i Forsvaret før han deretter ble kontormann i et større varehus i Trondheim. Han var en praktisk anlagt mann og hadde sterke politiske synspunkter på datidens venstre fløy.

I 1880-årene kom han til Harstadsjøen som skrive- og handelslærer. Han var en markant personlighet og meningssterk redaktør som også ble ordfører i bygningskommunen, formann i Trondenes Venstreforening og Trondenes skytterlag. Han var også med å stifte Harstad Arbeiderforening hvor han også fikk tillitsverv; i Harstad Arbeidersamfund. Avholdsmann som han var, stiftet han stedets IOGT-forening. Han stiftet også sangforening, hvor han deltok med sin kraftige tenor-stemme. Det sies at han også var ”den rene virtuos” på gitar.   Les mer …

Opphør

Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra
Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer …

Fengselsbygningen rundt 1950, da Stav Pleiehjem holdt til her.
Foto: Akershusbasen.
Stav distriktsfengsels markante murbygning har helt siden 1863 vært et landemerke på Stavtoppen i Strømmen. Fengselet var bygd på prinsippet om ensom avsoning av de innsatte, og cellevinduene var plassert høyt oppe på veggen for at fangene ikke skulle kunne se ut. Opprinnelig var det utstyrt med 35 enkeltceller og seks fellesceller pluss en straffearrestcelle, rettslokale og leilighet til vaktmester. Maten til de innsatte var svært enkel og ble laget på kjøkkenet til vaktmesteren. Det hører med til historien at den nest siste dødsdømte fangen på 1800-tallet i Norge var plassert her før han ble henrettet. Fengselet ble nedlagt i 1904. Fra 1924 ble bygningen igjen tatt i bruk, da som Stav Pleiehjem. Pleiehjemmet ble nedlagt i 1975 etter rundt femti års drift. I 1979 ble eiendommen solgt og omgjort til hotell.
  Les mer …

Fødsler

Jørghild Lovise Jørgensen, fra Våre falne.
Foto: Ukjent

Jørghild Lovise Jørgensen (født 24. oktober 1904 på Skjervøy, død 28. august 1943 samme sted) var syerske, og falt som motstandskvinne under andre verdenskrig.

Hun var datter av fisker og båtbygger Otto Kristian Jørgensen (1877–1943) og husmor Elen Johansdatter (f. 1883). Hun vokste opp på gården RotvågArnøy i Skjervøy kommune.

Under krigen ble hun involvert i den kommunistiske motstandsbevegelsen, nærmere bestemt med radiosenderen Arnøysender. Den ble levert fra Murmansk med en sovjetisk ubåt i februar 1942, og var plassert nær hjemgården hennes. Den 28. august 1943 gjennomførte Gestapo en razzia etter at stasjonen var angitt, og Jørghild Jørgensen ble drept i kamp sammen med to agenter, nordmannen Ingolf Andreas Meyer Aspås og sovjetrusseren Vladimir Shishjevskij.   Les mer …

Harris Birkeland.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1923 (1950)
Harris Birkeland (født 30. juli 1904 i Ølen nåværende Vindafjord kommune, Hordaland, død 1. september 1961 i Oslo) var  teolog, språkforsker og professor i semittiske språk. Harris Birkeland var sønn av landhandler og gårdbruker Ole Hansen Birkeland (1873-1952) og Kaia Veastad (1886-1955). Harris Birkeland tok examen artium i 1923. I 1929 tok han  teologisk embetseksamen ved det teologiske fakultet i Oslo,  og samme år eksamen ved det praktisk-teologiske seminar. Etter tre år som universitetsstipendiat disputerte han i 1933 med  doktoravhandlingen Die Feinde des Individuums in der israelitischen Psalmenliteratur, om de gammeltestamentlige salmene.    Les mer …

Åsta Holth-museet vart opna i heimen hennar på Svullrya i 2004. Bysta utafor vart laga av Skule Waksvik i 1995.
Foto: Siri Iversen (2018).
Åsta Holth (fødd 13. februar 1904Svullrya, død 16. mars 1999Kongsvinger) var forfattar og skogfinsk kulturformidlar.

Ho vaks opp på finnetorpet Sør-RevholtGrue Finnskog som den nest yngste i ein stor syskenflokk. Det var trange kår, og som fjortenåring fekk ho sin første jobb som hushjelp. Det var hardt arbeid der klasseforskjellane mellom tenestefolk og arbeidsgjevarar var tydelege. Det var som dramatiker ho byrja, med sitt første skodespel for amatørteater i 1929. Det hadde tittelen I Luråsen, og vart publisert av Noregs ungdomslag. Det kom fleire slike, men i dag er dette ein mindre kjend del av forfattarskapet. Frå 1935 levde ho dels av skrivinga, mellom anna ved å skrive noveller for ukeblad. Særleg i Arbeidermagasinet fekk ho inn ein del. Somme av dei var underteikna med Åsta Paavolainen, slekta sitt finske namn; andre med Åsta Holth etter torpet Sør-Revholt. Ho sa sjølv om skrivemåten: «Visst er Holth eit jålet namn, med den h'en hengt på. Men det var mote den gongen far min forkorta Revholt.».

Den første boka ho gav ut var novellesamlinga Gamle bygdevegen frå 1944. Dette er framleis ein klassikar, med nokre av dei finaste finnskogsforteljingane ho skreiv. Som lyrikar debuterte ho i 1946 med diktsamlinga Porkkalafela.

  Les mer …

Hans Romundset (1904-1992) var ein skreddar og spelemann frå garden Romundset («Hansgarden») på Skarsøya i Aure kommuneNordmøre. Han var son av gardbrukar Hans Knutsen Romundset (f. 1873) og Elen Olsdatter (f. 1876)Hans byrja med felespel då han var i 10-14 års alderen. Ein viktig læremeister i denne tida var den eldre broren, Ola. Men for det meste var Hans sjølvlærd i felespeling. Hans og Ola spela mykje i lag, både privat og offentleg. Ofte var også systra Oline med på gitar. Hans fekk si eiga fele då han var 14-15 år gamal. Denne fela brukte han omtrent heile livet igjennom. Hans var særs aktiv som spelemann i 1930-åra og fram til han gifta seg med Ingrid Johansen frå Vesterålen i 1943. Då Hans var 23-24 år byrja han som skreddarlærling hjå Halvard Husby i Foldfjorden.   Les mer …

Alfhild Hovdan fotografert i siste halvdel av 1940-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Alfhild Hovdan (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen.   Les mer …

Erling Aagedal
Foto: Norske skolefolk, 1952
Erling Aagedal (fødd 17. oktober 1904 på Bjelland i noverande Marnardal kommune, død?) var lærar.

Han var son av bonde Ole Aagedal og Tomine f. Øygarden. Erling Aagedal tok eksamen ved Kristiansand lærarskule i 1925 og eksamen artium ved Firda gymnas i 1929.

Deretter hadde han fleire lærarvikariat i folkeskulen; frå 1931 var Aagedal vikar for andrelæraren ved Fredheim ungdomsskule i Brønnøy.

  Les mer …

Magnhild Hagelia, fra Stortingets bildegalleri.

Magnhild Hagelia (fødd 6. mai 1904, død 4. juli 1996) var Noregs fyrste kvinnelege lagtingspresident. Ho vaks opp i Gjerstad på garden Hagelia, ho var eldst av åtte sysken. Foreldra var småbrukar Peder Jakobsen Hagelia (1874–1941) og Karen Tomine («Mina») Pedersdatter Gryting (1881–1956). Ho hadde revisorkurs, gjekk på Treiders handelsskole og hadde eksamen i jordbruksbokføring. Magnhild Hagelia var ugift.

Ho blei valt inn i kommunestyret i Gjerstad for Arbeiderpartiet i 1945, men flytta kort tid etter valet. Seinare vart ho valt medlem i kommunestyret i Fjære 1947–1951, i Øyestad 1956–1959 og Grimstad 1971. Magnhild Hagelia satt på Stortinget i 16 år frå 1950 til 1965, då ho vart valt inn var ho den fyrste kvinna som blei valt på Stortinget frå Aust-Agder. I 1962 blei ho valt til visepresident i Lagtinget, og blei då den fyrste kvinna som leia et møte i nasjonalforsamlinga.   Les mer …

Tormod Nygaard, fra Våre falne.
Tormod Nygaard (født 11. august 1904 i Sandar, død 30. oktober 1944Trandumskogen) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tilknytta den kommunistiske motstandsbevegelsen og var aktiv i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og samtidig var han tilknytta Milorg D-13.

Han var sønn av hustømmermann Jacob Kristiansen (f. 1872) og Ida Tobine Kristiansen (f. 1866), og var den yngste av tre brødre.

I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg, og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i Gullsmedarbeiderforbundet der han hadde blitt medlem i 1929. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder.   Les mer …

Anna Katharina Skeie Selberg (født 29. april 1904 i Hålandsdal, død 8. august 1988 i Gjøvik) var lærer.

Hun var datter av matematiker og rektor Ole Michael Selberg (1877–1950) og lærer Anna Kristina Brigtsdatter Skeie (1874–1971). Paret hadde ni barn, hvorav åtte tok artium og fire ble professorer (tre av dem matematikere). Familien levde en noe omflakkende tilværelse, og bodde ei rekke steder på Vestlandet før faren fikk jobb i Langesund i 1908. Det bar videre til Voss i 1917.

Anna Selberg tok eksamen artium ved latinlinja—uvanlig i denne matematikerfamilien—på Voss landsgymnas i 1924. I 1932 ble faren rektor ved Gjøvik kommunale høiere almenskole, og i 1938 ble «student med lærerprøve» Anna Selberg ansatt som lærer ved «den ikke statsunderstøttede delen» av Gjøvik kommunale høiere almenskole. Hun bodde da med resten av familien i Haralds gate 8. Hun fikk fornyet jobben etter krigen, og var ved skolen helt til 1974.   Les mer …

Øistein Aarseth
Foto: Norske skolefolk (1966)

Øistein Aarseth (fødd 1. desember 1904 i Flatanger, død 15. mars 1968) var lærar, kyrkjesongar og lokalpolitikar i Nord-Trøndelag. Han var mellom anna ordførar i Flatanger 1938-40 og 1945-48. Aarseth virka i skulen i Flatanger, Ogndal og Nærøy. Han engasjerte seg elles i både fråhaldsarbeid og 4H. Han var formann i idrettsrådet i Flatanger, satt som lagrettemann og var medlem av Nord-Trøndelag fylke sitt tilsetjingsråd for lensmenn. Frå 1947 til 1957 var han styremedlem i Nord-Trøndelag E-verk.

I 1931 vart han innvald i styret i avholdslaget Symra, eitt av fleire D.N.T.lag i Sør-Flatanger som vart stifta same året. Under andre verdskrigen, i mai 1943, vart han arrestert av tyskarane og sat fanga eitt år, fyrst i Trondheim og dinest på Saltfjellet.   Les mer …

Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner.
Foto: Harstad Idrettslags arkiv.
Arne Thorbergsen (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942-1945.   Les mer …

Ungdomsbilde av Elisabeth Ekenæs.
Foto: Ukjent
Elisabeth Julie Ekenæs (født 26. desember 1904 i Øymark i Østfold, død 4. januar 2017 i Oslo) vokste opp i Skiptvet, men bodde som voksen i Oslo, der hun arbeidde som syerske og søndagsskolelærer. 26. desember 2016 fylte hun 112 år og var da Norges eldste person. Hun døde ni dager seinere, som landets nest eldste gjennom tidene.Elisabeth Ekenæs ble født i Øymark, i nåværende Marker kommune, men faren døde da hun var liten, og mora Mathilde (f. 1870 i Sverige) måtte derfor ta med seg døtrene og flytte til ei søster på gården Hønstvet i Skiptvet. Både Elisabeth og søstera Karoline fikk svært gode karakterer på skolen, spesielt i matematikk og norsk. Ifølge niesa Jorunn Elisabeth Kleppe var Elisabeth ei veldig pen jente, og godt likt.   Les mer …

Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud.

Oluf B. Meistad (født 19. mai 1904, død 5. juni 1987) var Ap-politiker, Fra 1946 til 1958 var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i 1962, ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører.

Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i Røra, Inderøy og Sandvollan. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da Nygaardsvold fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen.   Les mer …

Alfred Gjengedal (fødd i Gloppen 25. november 1904, død i Lom 1995) var teolog og skulemann. Det meste av yrkeskarrieren sin var han styrar/rektor ved Lom og Skjåk realskule i Lom.

Foreldra var Anders Jakobsen og Ane Gjengedal, som dreiv gard i Hyen sokn i Gloppen i Nordfjord.

Alfred Gjengedal gifta seg i 1938 med Martha Elisabeth Rønnekleiv (1904-1984), dotter på ein annan gard i same bygda. Alfred og Martha fekk fem born: Audun (fødd 1939), Kristi Synnøve (fødd 1940), Arvid (fødd 1943), Anstein Birger (fødd 1944) og Sigrun Dorthea (fødd 1946).

Alfred Gjengedal gjekk på latinlinja ved Firda landsgymnas, og studerte deretter teologi i Oslo. Han tok embetseksamen i 1936, og vart ordinert til prest. Han var ei tid hjelpeprest i Gransherad. I 1939 fekk han stilling som styrar for Skjåk private millomskule, og budde da eit års tid på Nedre Hjeltar i Skjåk. Skulen vart året etter flytta til Lom, og Gjengedal-familien følgde med dit.

Etter at realskulen var nedlagd i 1968, var Gjengedal eit års tid lektor ved eit gymnas i Bergen (1968-1969). Deretter arbeidde han i ungdomsskulen i Skjåk til han gjekk av med pensjon (1974).

  Les mer …

Martin Hjelmen
Martin Rasmussen Hjelmen (født 24. januar 1904 i daværende Hjelme kommune nordvest for Bergen, død 30. mai 1944 i Brandenburg i Tyskland) var sjømann og kommunistisk aktivist. Han vokste opp på gården Hjelmen, som sønn av bonde Rasmus Olsen og Maria Andersdatter. Martin Hjelmen ble i 1936 den første lederen for den norske avdelingen av Wollweber-organisasjonen, senere kjent som Osvald-gruppa. Hjelmen bygde opp Wollweber-organisasjonen i Norge etter oppdrag direkte fra Ernst Wollweber. Hensikten var å sabotere skipsfart for fascistiske stater, og allerede før krigsutbruddet i 1940 var gruppa aktiv i Norge. Det menes at Hjelmen organiserte sabotasjen av «Claus Böge» i Oslo havn; en bombe gikk av og senket skipet ved Horns rev utenfor Jylland den 19. mars 1938. I dette året tok Asbjørn Sunde over som leder for gruppa. Den 10. februar 1940 var Hjelmen i Sverige for å organisere sabotasje bak de finske linjene under Vinterkrigen. I både Norge og Sverige støttet man Finland i denne krigen, og han fikk åtte og en halv måneders fengsel for bruk av falsk reisekort. Da soningstiden var over hadde Norge blitt okkupert, og Hjelmen ble overlevert til Gestapo.   Les mer …

Gravsteinen over Ingvar Hestnes på kyrkjegarden ved Valsøyfjord kyrkje.
Foto: Olve Utne (2015).
Ingvar Hestnes (19041990) var ein spelemann frå Valsøyfjord i Halsa kommuneNordmøre. Ingvar Hestnes vart fødd den 30. mars 1904 av foreldra Nils Johansen Hestnes (f. 1860, bonde og stortingsmann) og Anne Jørgensdt. Skogset (f. 1867). Han vart interessert i felespel som 8-åring, men den første tida spela han berre på ei fjølfele som ein eldre bror hadde laga åt honom, og seinare i barndommen vart det mest spel på tyskfele (flatfele, vanleg fele). Da Ingvar var 19 år gammal, kjøpte faren ei hardingfele åt honom gjennom kristiansundsspelemannen Nils Bakke, og det var hardingfela som kom til å stå hjarta hans nærmast.   Les mer …

Etableringer

Diplomplakett på veggen til Losjihus for menn i Markveien 57 i Oslo, som fikk Houens diplom i 1923.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Houens diplom (Anton Christian Houens Fonds diplom) er en utmerkelse som siden 1904 er gitt til fremragende arkitektur og er Norges eldste arkitekturutmerkelse.Fondet bruker den årlige renteavkastningen til å fremme «en bedre og renere arkitektur i Norge», herunder tildeling av diplomet. Prisen skal gå til «fremragende, selvstendig og arkitektonisk gjennomført arbeid» og omfatter ikke noen pengeutbetaling, men markeres med en bronseplakett på bygningen som bekostes av fondet. Prisen gis til enkeltbygninger, ikke til en arkitekts fulle produksjon. Basiskriteriene for prisen at bygningen må være oppført etter 1. januar 1904 og at den må ha stått i minst to år når prisen tildeles. Prisen kan også tildeles plantegninger og til endringer av eksisterende bygninger. I teorien kan huset ha stått betydelig lenger enn dette. Når avkastningen tillater det og det finnes flere verdige kandidater, kan det deles ut flere priser innenfor et år; likeledes kan fondet unnlate å dele ut priser enkelte år.

Prisen deles ut av Kulturdepartementet som har gitt Nasjonalmuseet i oppdrag å forvalte diplomet. Museet utnevner juryen, i samråd med Norske Arkitekters Landsforbund.   Les mer …

Helt siden 1904 har dette forsamlingslokalet - reist på initiativ av Asker Venskabelige Forening - vært møtested for askerbøringer. Bildet er utlånt av Per Schulze.
Venskaben er et festivitets- og forsamlingslokale like ved Asker rådhus, reist etter initiativ fra Asker Venskabelige Forening, en kvinneforening som hadde som mål å få reist et forsamlingslokale i Asker. Emma Lassen Urdal og Anna Hanevold var initiativtakere til prosjektet. Huset ble bygd i 1904 i en stil preget av norsk 1700-tallsarkitektur (ark. Ivar Næss), og innvielsen fant sted 7. desember 1904. Fra 1905 holdt herredsstyret sine møter her, og Asker Sparebank hadde lokaler her. I 1921 ble huset overdratt til kommunen, som hadde kontorer her til 1964, da det nye rådhuset stod ferdig.   Les mer …

Eidsfoss kirke fotografert mot nord.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Eidsfoss kirke og Eidsfoss kirkegård ligger i Hof, Holmestrand kommune i Vestfold, nær Bergsvannet og Eidsfoss hovedgård, hovedbygningen til nærliggende Eidsfoss jernverk. Kirken, innviet i 1904, ble reist på initiativ fra jernverket, som også sto som eier fram til kommunen overtok i 1958. Eidsfoss kirke er av tre og har ca. 200 plasser. Den er tegnet av Holger Sinding-Larsen.   Les mer …

Samvirkelaget på Bekkestua. Under konseptet Snarkjøp hadde det som første dagligvareforretning i Bærum i 1973 åpent på påskeaften. Gården var nyreist i 1965.
Foto: Asker og Bærum Budstikke
Bærum Samvirkelag ble etablert 15. mai 1972 ved sammenslåing av Østre Bærum Samvirkelag, stiftet i 1904, og Vestre Bærum Samvirkelag, stiftet i 1920. Samvirkelaget endret i 2001 navn til Coop Bærum og etter sammenslåing med Geilo Samvirkelag, Røa Handelsforening, Coop Sunhov (Sunnhovd) og Coop Nedre Buskerud, endret selskapet navn til Coop Vestviken BA. I 2010 ble selskapsformen omgjort fra Begrenset Andelslag (BA) til Samvirkeforetak (SA). Daglig leder er Wenche Wahlstrøm Løvland.   Les mer …

HHF kjøpte den såkalte Apotekergården i 1953 og hadde den i ca. 25 år. Den gikk da under betegnelsen «Handelsstanden».
Foto: Gunnar Reppen 2008.
Harstad Handelsstands Forening, til daglig kalt «Handelsstanden», ble startet 14. desember 1904 som en følge av at Harstad hadde fått bystatus det året. Det var tre komitémedlemmer, kjøpmann Hans Fredrik Giæver, agent Andreas Vorren og kjøpmann Johan Andersen som utarbeidet vedtekter og planla etableringen. Giæver ble den første formannen. Men først i 1906 ble det fart i foreningsarbeidet med Vorren som formann. Byens betydeligste forretningsmenn, som også hadde stor politisk innflytelse, støttet opp om foreningen. Av kvinner som var tidlig med, kan nevnes Hilda Oldenborg (født i Trondheim 1861), Helga Lind og søstrene Jentoft (opprinnelig fra Bodø). Foreningens viktigste oppgaver var å arbeide for gode kommunikasjoner. Det hadde stor betydning at varetransporten både til og fra forretningene i Harstad var gode. Godt organisert samferdsel ga også kunder fra det store distriktet større mulighet til å besøke byen oftere. Kommunikasjon forble en prioritert oppgave for foreningen gjennom hele dens aktive tilværelse. HHF har vært en betydelig pådriver for opprettelse av dampskipsekspedisjon, rutegående båter og busser, telefoni, veibygging, bygging av Tjeldsundbrua og Evenes lufthavn.   Les mer …

Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus.
Foto: Ukjent fotograf.
Sama skole i Harstad ble bygd i 1904 med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I 1920 ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, Øvre og Nedre Sama, Kulseng, Trondenes, Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets. Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på Byskolen. Dette ble verst for elever fra Harstadbotn og Seljestad, som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil skole kunne bygges der i 1912.   Les mer …

Den karakteristiske bankbygningen til Harstad Sparebank på Rikard Kaarbøs plass er et av bybildets mest markante kjennetegn. Bygningen er i to etasjer og har fint detaljerte fasader, hovedsakelig med trekk fra jugendstilen, men også med enkelte nygotiske elementer. Den ble opprinnelig bygd for Harstad øl- og vinsamlag i 1906. Arkitekt var Ole Stein fra Trondheim og byggmester var Mathias Mikal Hansen, Tofta. Harstad Sparebank overtok hele bygningen i 1917 etter å ha vært leietaker helt fra starten. I 2010 ble den av Harstad Tidendes lesere kåret til byens vakreste bygning. På 1960-tallet hadde banken behov for å utvide. I utgangspunktet ble det foreslått å rive den gamle bygningen. I stedet kjøpte man gården bak (Nergaard-gården) som ble revet. I 1973 fikk banken et tilbygg bak den gamle bygningen og. Nybygget var tegnet av arkitekt MNAL. Nils Toft.
Foto: Gunnar Reppen 2009.
Harstad Sparebank ble etablert i 13. mai 1904 og var ment å dekke et marked blant det sterkt voksende næringslivet i Harstad. Fra 1863 hadde Trondenes Sparebank vært enerådende i regionen. Den hadde sine lokaler på Sama og fremstod først og fremst som en bank for jordbruket i gamle Trondenes herred. Nå mente man det var på tide å få en konkurrerende bank i byen.I starten hadde ikke banken tilsatte, og forretningen ble ivaretatt av styrets medlemmer der Hans Fredrik Giæver var formann. Først i 1907 ble Andreas Vorren tilsatt som banksjef. Han var opprinnelig lærer, men var nå agent for Gjensidige, bestyrer av Harstad Øl- og Vinsamlag, politiker og redaktør i bladet Haalogaland en kort periode i 1906. I 1912 ble Anna Bertheussen tilsatt som bankens kasserer. Hun kom fra stillingen som mangeårig bestyrer av Harstad meieri.Harstad Sparebanks første lokaler var i Storgata 4 (Rolf Eriksen-gården). I disse lokalene hadde Harstad Tidende tidligere leid loaler, og fra 1910 til 1925 var Harstad postkontor her. I 1906 flyttet banken til Rikard Kaarbøs plass 2 - den karakteristiske «bankbygningen på Hjørnet». Bygningen ble reist i 1904 etter arkitekt Ole Stein, (Kristiania) sine tegninger og var eid av Harstad Øl- og Vinsamlag, som hadde både utsalg og skjenkested i første etasje. Likevel var det plass til bankens beskjedne kontor i bakrommet i samme etasje. Bankens åpningstid i denne tiden var to timer om dagen.   Les mer …

Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal
Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.   Les mer …

<onlyinclude>
Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.
Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913.
Foto: Leif-Harald Ruud (2024).

Maihaugen er et friluftsmuseumLillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.

Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning.

«Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på 1900-tallet samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er Dronning Sonjas barndomshjem, en funkisvilla som tidligere lå i Tuengen alléVinderen i Oslo.

Det er også flere permanente utstillinger.

  • «De gamle verksteder», håndverksutstilling
  • «Langsomt ble landet vårt eget», Norges historie
  • «Folkekunst fra Gudbrandsdalen»

Postmuseet ble innlemmet i Maihaugen i 2003. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble Norges Olympiske Museum flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997.


Tilknyttede institusjoner

Flere institusjoner er tilknyttet Maihaugen: Norsk handverksutvikling, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Norges Olympiske Museum.

Håndverksregisteret

Håndverksregisteret er en nasjonal institusjon underlagt Maihaugen. Registeret er en løpende oversikt over håndverkere og husflidsutøvere som representerer fagkunnskap og tradisjon. Arkivet er ment som et servicetilbud til folk som søker veiledning om gamle håndverkstradisjoner og nålevende håndverksutøvere. Katalog over registeret er under utarbeiding, og databasen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på internett.

Bilder fra Maihaugen

Litteratur

  • Astrup, Edle: De Sandvigske samlinger : kortfattet fører. Utg. De Sandvigske samlinger. Lillehammer. 1932. 39 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Grieg, Sigurd: De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Grieg, Sigurd: Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:Heimen, b. III, s. 1–3.
  • Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: Heimen, b. XI, s. 68–77.
  • Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: Heimen, b. III, s. 22–26 og 88–99.
  • Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlinger. 1950/52-. ISSN 0333-0974
    • 1998: -hjemme best. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. Digital versjonNettbiblioteket.
    • 2001: I praksis og på samlerferd. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9.
    • 2005: Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004. Red. Arnfinn Engen. 220 s. ISBN 82-90241-49-6.
    • 2006: Den postale reisetjenesten 1838-1991. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3.
    • 2007: Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9.
    • 2008: Skjulte skatter. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8.
  • Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. Digital versjonNettbiblioteket. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Melding: Johnsen, Arne Odd i Heimen, b. IV, s. 139–141.
  • Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Melding: Sollied, P.R. i Heimen, b. II, s. 316–318.
  • Sandvig, Anders: Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie. Utg. Tanum. 1942. 275 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Sandvig, Anders: Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. Digital versjonNettbiblioteket.

Eksterne lenker


Koordinater: 61.111936° N 10.477834° Ø   Les mer …

Avisa Velgeren var før, under og etter krigen den mest antinazistiske på Gjøvik. Denne artikkelen fra 30. juni 1945 viser den tendensen.

Velgeren var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1904 til 1965. Avisa var først Arbeiderdemokratenes organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området.

Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet Vælgeren. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som Johan Castberg, Alf Mjøen og Hans Volckmar tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved Hunnselva, et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i Bakkegata. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka.   Les mer …

Olav Bjaaland hopper i Chamonix i 1909 for Norge og Kviteseid idrottslag.
Foto: Ranheim: Norske skiløpere (1957)
Kviteseid idrettslag, KIL, ble stiftet 1904. Laget ble stiftet etter et opprop som ble sendt til en del embetsfolk og andre som ble omtalt som «bygdas fremste menn». I oppropet stod det følgende: «Opraab til at møde i Kommunelokalet i Kviteseid 22de januar for at danne et skilag for Kviteseid» ; det var bare ski som var aktuell idrett fra starten av.   Les mer …

Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo
Foto: Hans-Petter Fjeld
Arkivverket er en statlig etat som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver. Arkivverket er underlagt Kulturdepartementet og består av Riksarkivet, åtte regionale statsarkiv og Samisk arkiv. Etaten har ansvar for interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv, som skal etableres på Tynset som en del av etaten. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Arkivverket skal etablere et fellesdepot på Tynset som skal samlokaliseres med Norsk helsarkiv. Arkivverket har 293 ansatte, og ledes av riksarkivaren. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i arkivloven.   Les mer …

Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910.
Foto: Mjøsmuseet

Toten Cellulose (lokalt bare Cellulosen) var en cellulosefabrikk i Hunndalen i Gjøvik kommune, før 1964 i Vardal kommune. Cellulosefabrikken var ei videreføring av Gjøvik Træsliberi og Gjøvik Cellulosefabrikk, etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass.

Toten Celluloses innflytelse på landskap og transportlinjer, særlig på grunn av det store råstoffbehovet, strakte seg imidlertid langt ut over Hunndalen. Som stor oppkjøper av trevirke bidrog fabrikken og dens forgjengere til at mye av skogen i Toten-området ble uthogd.[1] Tømmeret ble frakta med en visuelt dominerende taubane fra Mjøsa til Hunndalen, og kalk til bleking av cellulosen ble transportert på Kalkvegen bygd spesielt for transporten til Cellulosen.   Les mer …

  1. Dalin 1980, s. 67. Dalin baserer seg på amtmannens femårsberetninger. I beretningen for perioden 1886-90 heter det at mye av skogen i Totens Fogderi er hogd ned, og i neste femårsperiode hadde det også begynt å gå nedover med de mindre dimensjonene.