1906

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. jan. 2011 kl. 00:08 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{årssidemal | århundre = 1900 | tiår = 1900 | romertall = MCMVI }}»)
Hopp til navigering Hopp til søk
1906
MCMVI

20. århundre

| 1880-årene | 1890-årene | ◄ 1900-årene ► | 1910-årene | 1920-årene |

| 1901 | 1902 | 1903 | 1904 | 1905 | ◄ 1906 ► | 1907 | 1908 | 1909 | 1910 | 1911 |

Begivenheter i 1906
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1906


Artikler

 

Dødsfall

Kristofer Hansteen. Studentbilde, 1884.
Foto: Digitalt fargelagt

Kristofer Hansteen (født 29. november 1865Røros, død 2. mars 1906 i Kristiania) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den anarkistiske lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på sjølproletarisering. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og København i slutten av 1880-åra.

Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi Ole O. Lian, senere formann i Landsorganisasjonen og skribenten Lorentz Nybø. 1. mai 1892 stilte de opp på Ankertorget med en rød fane med teksten «Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør Ove Mossin (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet.   Les mer …

Foto av Rolf Andvord.
Foto: Ukjent. Hentet fra Jantzen 1939: Nordisk skibsrederforening 1889-1939 : en beretning i anledning av 50-årsdagen 14. mai 1939.

Rolf Thorsteinson Andvord (født 15. desember 1847 i Lyngdal i Vest-Agder, død 26. oktober 1906) begynte på sjøen i ung alder, han ble senere kaptein, reder og shippingdisponent. Han var dessuten konsul, senere generalkonsul, for Belgia i Norge. Kontakten til Belgia gjorde at han fikk et område i Antarktis oppkalt etter seg etter Belgica-ekspedisjonen 1897-99, Andvord Bay.Andvord var født i Lyngdal i Vest-Agder, der faren var prest. Han gikk på skole i Egersund, og bodde da hos en onkel der. Han dro til sjøs allerede i 14-årsalderen, og ble raskt kaptein. I 1877 etablerte han en skipsrute til Antwerpen i Belgia, og et par år etter til Newcastle.

Med basis i disse rutene etablerte han i 1881 selskapet Østlandske Lloyd i 1881. Han ledet selskapet fram til februar 1906, da det ble slått sammen med selskapet Ganger Rolf (Fred. Olsen).   Les mer …

Fredrik Johnsen Kittelsen (født 1884, død 24. januar 1906) var sønn av styrmann og havnevokter Lars Kittelsen og hustru Margareth i Grimstad. Kittelsen ble omtalt som litterat og forfatter etter at han blant annet utgav enkelte små bøker og skrev en del i pressen.   Les mer …

Baker Jakobsen gikk hardt ut i starten på sin baker- og konditorkarriere i Harstad. Vi legger merke til at mannen må ha hatt stor sans for musikk og kultur. Annonse fra Tromsø Amtstidende 30. april 1900.
Martin Andreas Jakobsen (født 14. mars 1867 i Hol sogn i daværende Lødingen kommune, død 11. mai 1906 i Harstad) var baker og konditor i Harstad. Han var nummer fire i rekken av barn av Jakob Amundsen født 1830 og hustru Marta Kristoffersdatter født 1833. Begge foreldrene var fra «Fjelddal». Alle barna: Kristoffer (1859), Anton (1861), Jakobine (1864), Martin (1867), Elise (1869) og Theodora (1875) ble også født der.   Les mer …

Walter Scott Dahl
Foto: Ukjent. Oslo Museum
Walter Scott Dahl (fødd 21. februar 1839 i Melhus, død 4. september 1906 i Bergen) var advokat, sorenskrivar, stortingsmann og statsråd for Venstre. Han var aktor i riksrettssaka mot ministeriet Selmer 1883-1884.Han var son av daverande residerande kapellan i Melhus Nils Nilssøn Dahl (1806-1854) og hustru Christopha Kirstine Rønneberg. Faren var bondeson, og vart seinare sokneprest og stortingsmann. Mora kom frå ein kjøpmannsfamilie i Ålesund. Walter hadde tre yngre sysken som levde opp: Nicoline (1841-1898) gift Harbitz, forfattar, Konrad (1843-1931), prest og forfattar og Ulrikke (1846-1923). Walter Scott Dahl var gift med Beret Rebekka Stokkeland, dotter av gardbrukar C.R.Stokkeland og Marie Scherffenberg i Vestnes. Dei to fekk ikkje born sjølve, men hadde ei pleiedotter.   Les mer …

Anton Alfstad
Foto: Ukjent

Anton Alfstad (født 4. september 1843 i Østre Toten, død 5. juli 1906 s.st.) var gardbruker i Østre Toten. Han dreiv Oppigarden Alstad og bygde ut tettbebyggelsen Lillo på tomter fra garden. På 1890-tallet eide han også Askjum i Nordlia.

Alfstad var en av storbøndene i den sentrale delen av Østre Toten som dominerte landbruksorganisasjonene og kommunepolitikken på slutten av 1800-tallet. I 1882 var han med og grunnla Østre Toten Samtalelag, forløperen til Østre Toten Bondelag. Han var dessuten takstmann for Hypotekbanken og en ivrig travsportsmann, som eide rekordhesten «Alf».   Les mer …

Frithjof Ingier.
Foto: Faksimile fra Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. (1940)

Frithjof Ingier (født 13. juli 1849, død 6. mai 1906 i Ouchy i Sveits) var godseier og lokalpolitiker (H) i Aker.

Familie

Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884) og Mathea Rosenberg (1822-1897). Han var først gift med Johanne Ingier (1851-1937), ekteskapet oppløst i 1900, deretter i 1905 med Kristine von der Lippe (1868-1934)

Liv og virke

Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Paviljongen ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Ingier var fra farens død eier av Stubljan i Aker. Dette var hovedsetet i Ljangodset som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren Lars Ingier (1760–1828) i 1799. Blant disse var Hvitebjørn i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet M. & H. Ingier (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket Ljansbruket.   Les mer …

Opphør

Avishodet i november 1905
Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen.
DAGGRY var forløperen til sosialistavisa Framsteg, som kom med sitt første nummer mandag 20. august 1906. Da hadde redaktør K. A. Jensen allerede gitt ut DAGGRY i nokså nøyaktig ett år. Vi kan derfor si at det socialdemokratiske maanedsbladet DAGGRY var forløperen til Framsteg. Den første sosialistiske trykksak beregnet på offentligheten som ble produsert på Steinkjer, var altså DAGGRY. Avisa kan ses som et pionerprosjekt der ideologi og klare klassebetegnelser kom til uttrykk, både i prosa og ellers. Det var den samme Kristian A. Jensen som også ble redaktør for avisa Framsteg.   Les mer …

Gudstjeneste i Adath Jeschurun.
Adath Jeschurun var en jødisk menighet i Kristiania. Menigheten ble stiftet 1901, og dens første forstander var rabbiner Mayer Aschkanaze. Meyer hadde tidligere vært forstander i Det mosaiske trossamfunn. Menigheten fikk en relativt kort levetid, da den i 1906 gikk inn i Den israelittiske menighet. I følge Oskar Mendelsohn holdt de i sin aktive periode til i Brugata 5.   Les mer …

Gustav Adolf Devold. Eier av Lillestrøm Væveri.
Foto: Akershusbasen.
Lillestrøm Væveri ble grunnlagt i 1884 av Niels Devold. Han fikk ikke veveriet til å lønne seg fordi han drev med umoderne maskiner, og produserte varer som var i ferd med å gå ut. I 1887 overlot han bedriften til broren Gustav Adolf Devold.   Les mer …

Ekers Træsliberi

Ekers Træsliberi var en treforedlingsbedrift i VestfossenØvre Eiker. Selskapet ble meldt til firmaregisteret 9. august 1882. Eneeier var David Dietrichs Swensen.

Tresliperiet var en fortsettelse av Jacob Borchs Træsliberi, som hadde vært i drift siden 1870. I oktober 1882 kjøpte Swensen både dette sliperiet og tomtene etter den nedbrente tekstilfabrikken som tilhørte Nøsted Dampvæveri. Sønnen, ingeniør Nils Thomas Swensen, var bestyrer.

  Les mer …

Fødsler

Underkommisjon under grenseoppgangen mellom Norge og Sovjet-Samveldet i 1947, der vi blant annet ser Gerda Strand Johansen, som var med som tolk.
Foto: Ukjent.
Gerda Bergljot Strand Johansen (født 9. januar 1906 i Jøssund, Åfjord, død 29. juli 2000) var tolk og journalist.

Foreldrene var fabrikkarbeider Anton Rambek Johansen (1871–1948) og Ellen Johanne Strand (1875–1955). Hun hadde minst en bror, Johan (1903–1970).

I 1928 dro medlemmer av NKPs ungdomsorganisasjon til Sovjetunionen. I Moskva gikk Strand Johansen, under dekknavnet Liv Nansen, på partiskolen ("Lenin-skolen") og på Det kommunistiske universitetet for Vestens minoriteter (KUNMETZ). Her gikk blant annet sammen med seinere stortingsmann for NKP, kirkenesværingen Gotfred Hølvold.   Les mer …

Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.

Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. «Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.

  Les mer …

Portrettbilde av Thorleif Andresen, fotografert av Leif Ørnelund og arkivert i digitalmuseum.no.
Thorleif Andresen (født 30. desember 1906 i Oslo, død 6. juli 1981) var murer og politisk aktiv i en rekke organisasjoner og forbund. Han hadde blant annet vært forbundsleder i Norsk murerforbund og førstesekretær i LO i ti år.   Les mer …

Gunnar Qvenild.
Foto: Faksimile fra Det Norske samfund, Stockholm (1970)

Gunnar Qvenild (født 30. januar 1906 i Trondheim, død 23. april 2007 i Djursholm utenfor Stockholm) var en norskfødt næringslivsleder som fra 1938 til sin død bodde og virket i Stockholmsområdet. Han var sentral i det norske miljøet i den svenske hovedstaden.

I 1938 flyttet familien til Stockholm. Bare to år seinere invaderte Tyskland Norge, og under krigen var Gunnar og Cissy Qvenild svært engasjerte i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger som hadde kommet til byen. Broren Arne Qvenild var for øvrig en viktig person i den norske motstandsbevegelsen, som Milorg-sjef i Telemark.

Gunnar Qvenild ble i 1949 direktør (vd) i Industrimetoder AB, som han ifølge Håkon-Stein Korshavn «ledde fram till ett starkt företag som gav många kontakter både inom- och utomlands.» Samme år ble familien svenske statsborgere. Etter at Gunnar Qvenild ble pensjonist, ble firmaet overtatt av sønnen Birger Qvenild.   Les mer …

Bildet som ble trykt i Aftenposten i anledning 50-årsdagen hennes.
Foto: Ukjent/Aftenposten

Naema Obelin (1904 – 1976) var et tidlig medlem av speiderbevegelsen, og mangeårig ansatt i Narvesen. Hun ble født i Kragerø som datter av hotellbestyrerinne Ida Obelin. Mora var finsk, og det er sannsynligvis der Naemas uvanlige fornavn kom fra.

Naema Obelins barndom ble tilbrakt i Fredrikstad og Kristiania. Naemas mor drev Missionshotellet i Fredrikstad. Huset var i to etasjer og hadde også kafe. Om vi skal dømme etter besetninga i folketellinga fra 1910, må det ha vært et yrende liv, og et spennende sted å vokse opp. Foruten Naema og Ida, var det ni ansatte ved hotellet. Vi må gå ut fra at endel av disse jobba ved restaurantens kafe, som også ble benytta av de som ikke selv bodde der. I folketellinga 1910 var det 13 gjester ved hotellet. Blant disse var noen tydelig fastboende, mens andre var på gjennomreise. En svensk underholdningstrupp som hadde måttet fordele seg mellom missjonshotellet og hotellet i nabobygningen, tyder på at begge hotella var fullbooka denne dagen.   Les mer …

Fra Norges apotekere og farmaceutiske kandidater (1933).
Ragnar Mørk (født 10. juni 1906 på Lilleaker, død 29. november 2002) var farmasøyt og amatørfotograf. Fra 1924 til 1926 var han to og et halvt år hos Olaf Simonsen ved Stabekk apotek, og avsluttet oppholdet med å bestå farmasøytisk medhjelpereksamen med karakteren godt. Fra 1926 til 1927 jobbet han ved Elefantapoteket i Bergen, mens han deretter og fram til 1930 levde mer omflakkende. Blant annet dro han på hvalfangst til Rosshavet, tok bilder og solgte senere disse til ukepressen. Mørk var særlig opptatt av landskapsfotografi, men også arkitektur og portretter var blant hans motivområder. Stilmessig var han en generalist som beveget seg fra det utpreget romantiske via det dokumentariske til det modernistiske. Mørk var blant de mest premierte fotografene i Oslo Kamera Klubb på 1930- og 40-tallet. Han var også formann i klubben fra 1939 til 1941.   Les mer …

Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.
Foto: Stig-Lennart Sørensen (2014).

Borghild Krane (født 7. februar 1906 i Tromsø, død 1997) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, Følelsers forvirring fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.

Hun var datter av baker Petter Martin Krane (f. 1876) og husmor Anna Olufine Krane (f. 1877). Hun vokste opp i Storgata 104 i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.

Borghild Krane tok utdanning i USA, og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren. Hun hadde allerede i 1924 avlagt examen artium. Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104.

Hennes forfatterskap begynte som nevnt med Følelsers forvirring i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.   Les mer …

Tormod Aalmo
Foto: Norske skolefolk, 1952
Tormod Aalmo (født 16. november 1906 i Sandstad i daværende Fillan kommune, død 1. november 1982) var lærer. Han var sønn av Ole Larsen Aalmo og Gjertrud Johnsdatter f. Rimstad (1876-1937). Både faren og storebroren Lars Aalmo var lærere, og Tormod Aalmo tok sjøl eksamen ved Levanger lærerskole i 1928, etter å ha tatt middelskoleeksamen fire år tidligere. I 1933 tok Tormod Aalmo også artium.   Les mer …

Signe Tveiten på kursutstillinga 1981.
Foto: Vest-Telemark Blad (1981)
Signe Tveiten (fødd 1906 i Fyresdal, død same staden i 1995) vart fødd på Trudvang i Folkestadbyen i Fyresdal kommune. Signe har sers tydeleg markera seg som tradisjonsformidlar innan vev, både pedagogisk og praktisk. Ho gjekk på Statens kvinnelige industriskole i Oslo i 1920 åra og fekk arbeid og praksis i Husfliden.   Les mer …

Pater Finn Thorn.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1926 (1951).

Finn Anders Thorn (født 18. januar 1906 i Kristiania, død 17. september 1998 i St. Josephsøstrenes hjem på Grefsen i Oslo) var katolsk ordensgeistlig og litteraturforsker. Han var den første norske dominikaner etter reformasjonen, og fra 1939 til sin død var han tilknyttet dominikanerklosteret i Oslo. Thorn var engasjert i økumenisk arbeid og var også aktiv som foredragsholder og skribent, særlig om litterære emner. Finn Thorn tok examen artium på latinlinja på Fagerborg skole i 1926, og begynte deretter å studere teologi i Oslo. Han avbrøt etter hvert teologistudiet og gikk til filologi, samtidig som han orienterte seg i retning av den katolske kirke. Han konverterte til den katolske kirke 30. november 1928 for pastor Arne Sund i Oslo.

Thorn avbrøt sine studier i Oslo for godt i 1931, og dro til Paris, der han begynte på en presteutdanning med filosofistudium ved Institut Catholique 1931-1932. I 1932 gikk han inn i Dominikanerordenen, og studerte deretter videre ved de franske dominikanernes studiehus Le Saulchoir i Kain i Belgia 1933-1939. I 1937 ble han ordinert til prest i Le Saulchoir-klosteret, og overført til dominikanarklosteret i Oslo, som han var knyttet til fram til sin død.

  Les mer …

Eva, Isak og lille Harry Simon Shotland.
Foto: Ukjent fotograf.
Isak Shotland (født 28. mars 1907 i Trondheim, død 24. februar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann i Harstad. Shotland bodde sine første år i Trondheim, som sønn av Rose og Meier Lieb Shotland. Foreldrene var jøder, født i Litauen, den gang en del av Det russiske imperiet.

Han ble gift i Trondheim i januar 1940 med Eva Glick, født i Trondheim i 1909. Hennes foreldre het Kalman Glick og Rakel Glick f. Bekker. Familien tilhørte den mosaiske menigheten i Trondheim. Kort tid etter bryllupet brøt 2. verdenskrig ut, og på sommeren 1940 ble Harstad invadert av det tyske naziregimets hær, og verden ble snudd på hodet for alle jøder.

Isak Shotland deltok som sersjant i bn-staben til major Nils J. Hunstad under kampene om Narvik 9. april til 10. juni 1940.

26. oktober 1942 ble Isak Shotland hentet i sitt hjem og satt i arrest og skulle aldri komme til å se kona og sønnen igjen. Han ble sendt til Falstad fangeleir i Ekne ved Levanger, så til Berg leir ved Tønsberg, før han den 26. november befant seg om bord på D/S «Donau».   Les mer …

Anders Sukkestad bak rattet på sin 1951-modell Ford Custom Business Coupe V-8.
Foto: Ukjent
Anders Sukkestad (født 19. september 1906 i Østre Toten, død samme sted 11. februar 2011) var gardbruker på Øvre Sukkestad, Østre Toten kommune. Sukkestad tilhørte en bondefamilie som var mye brukt i styre og stell på Østre Toten, og han hadde ei lang rekke tillitsverv gjennom sitt lange liv. Blant annet satt han i styret for Toten privatbank i 40 år. Anders Sukkestad ble 104 år gammal, og kjørte bil til han var 100.   Les mer …

Egges grav på Vår Frelsers gravlund.
Foto: Chris Nyborg
Klaus Egge (født 19. juli 1906Klokkergården i Gransherad, død 7. mars 1979 i Oslo) var komponist, musikkpedagog og anmelder av musikk i Arbeiderbladet. Foreldrene til Klaus Egge het Rasmus Klausson Egge og Rakel Iversen. Han var fra Egge i Breim; hun var fra Langesund. Rasmus Klausson Egge var målmann og lærer i Porsgrunn. Da Klaus ble født, bodde foreldrene i Gransherad, for mora var sykelig og trengte frisk luft. Rasmus Klausson Egge var kirkesanger under oppholdet i Gransherad. Etter et par år flyttet familien tilbake til Porsgrunn, der foreldrene bodde livet ut. De bodde først i St. Hansåsen og deretter i Lilleåsveien 4. Der vokste Klaus Egge opp. Flere hardingfelespillere vanket hos familien Egge, noe som må ha inspirert Klaus siden i livet.   Les mer …

Lege Hanna Mustaparta.
Foto: 1940
Hanna Mustaparta Hernes (født 2. juni 1906 i Vadsø, død 6. mai 1993 i Bodø) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i Harstad og Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982). Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte Langnes gårdBerg i daværende Trondenes kommune i 1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.   Les mer …

Andreas Holmsen.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1924 (1952)

Andreas Holmsen (født 5. juni 1906 i Kristiania, død 20. februar 1989 i Bærum) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på middelalderen, med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av Svartedauden. Samtidig var Holmsen en engasjert lokalhistoriker som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk.

Til tross for at han vokste opp i Kristiania hadde Holmsen sine røtter på Romerike, noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I 1924 tok han examen artium og studerte deretter filologi ved universitetet i Oslo, med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til Norge og ble cand. philol. i 1931, lektor ved høyere skoler i Oslo og Aker fra 1932 til 1933. Han var assistent ved Institutt for sammenlignende kulturforskning fra 1933 til 1934 og ble her vitenskapelig medarbeider fra 1943. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo 1934 til 1940 Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo 1955-1975. Fra 1947 til 1962 var han leder for forskningsprosjektet Garden i norsk samfunnshistorie og ledet Det nordiske ødegårdsprosjektet fra starten i 1968 og frem til 1971.   Les mer …

Anna Berntine Kvernmo Betten (født 15. mars 1906Kvernmo i Gratangen, død 4. september 1999Nesseby aldershjem) var jordmor i Nesseby kommune fra 1931 til 1968 og siden fram til 1982 i Båtsfjord kommune. I denne perioden tok hun imot over 2.500 barn, og for innsatsen sin fikk hun Kongens fortjenstmedalje i 1970.   Les mer …

Etableringer

Dagens ambassadebygning i Morgedalsvegen.
Foto: Asbjørn Håkonseth (2017).
USAs ambassade har hatt sine lokaler ulike steder i Kristiania/Oslo og ligger fra 2017 i Morgedalsvegen 36 på Makrellbekken i Bydel Vestre Aker. USA var blant de første stater som anerkjente norsk uavhengighet etter unionsoppløsningen i 1905 da dette skjedde 30.oktober 1905, og de diplomatiske forbindelsene ble da ivaretatt av minister Charles Hinman Graves (1830–1928) som fra 31. mai 1905 hadde vært USAs representant til Sverige og Norge mens landene fortsatt var i union. Han ble da instruert å representere begge landene som uavhengige oppdrag, og utføre dette fra sin representasjon i Stockholm.   Les mer …

Torvhesje på Galtedalsmyran som høyrde til Nordistog Tveito i Lårdal.
Foto: Olav L. Tveito (1967).

Lårdal torvstrøylag blei truleg oppretta ei gong på byrjinga av 1900-talet. I rekneskapsprotokollen frå laget går det fram at eit "Torvstrøanlæg" blei starta i 1906. Anlegget var eit aksjeselskap, og i løpet av året vart det kjøpt 29 aksjer av 10 kroner. I den same protokollen ser det ut til at selskapet har endra namn til Eik torvstrøyfabrik i 1909. Anlegget låg ein eller annan stad i Lårdal i noverande Tokke kommune.Fylkesagronom Ambr. Sollid skreiv i 1909 at Lårdal hadde lite skikka mosemyr, og ein måtte reise langt for å finne egna myrer. Torva frå Lårdal blei turka på hesjer med eit tett tak over. Etter at den var tørr blei den transportert 2-3 kilometer til «rivehuset», der torvstrøriveren blei drive av vasskraft. Kvar dette anlegget låg er det i dag ingen som veit.

Torvstrøet blei oppbevart i rivehuset fram til det vart henta av gardsbrukarane. Grunna den lange transportetappa frå hesjene til rivehuset blei produksjonskostnaden høg samanlikna med produksjonen elles i regionen, og det er grunn til å tru at produksjonen ved anlegget ikkje varte spesielt lenge. "Torvstrømyren er neppe ovet 2 maal stor, men meget dyp", skriv Sollid, og seier det også fanst ein del privat torvstrøproduksjon i den gamle kommunen.   Les mer …

Kråkenes fyrstasjon, fotografert omkring 1941.
Kråkenes fyrstasjon er et lei- og innseilingsfyr i Kinn kommune i Nordfjord. 1904 ble det bevilget 42.000,- kr til å bygge en fyrstasjon i Nordvest-Vågsøy. Fyrbygget stod ferdig i 1906. Lykten ble tent den 1. oktober. I 1911 ble det ansatt en assistent og det ble bygget en bolig for assistenten. Under andre verdenskrig var fyret besatt av tyske tropper. I 1945 brant fyrbygget ned, etter at allierte fly bombet det. 1946 ble det satt opp en provisorisk lykt, og i 1950 var det nye fyrbygget ferdig. Fyret ble tilkoblet strømnettet i 1961.   Les mer …

Foreningens første butikk, Charlottenlund.
Meråker Handelsforening ble stiftet 13. august 1906 ved at Mandfjeld grubearbeiderforening da besluttet å opprette et utsalg for varer, og allerede i oktober samme året var drifta i gang. I nyere tid fulgte laget opp og ble til Coop Meråker BA, men i 2006 møtte også fusjonsspøkelset opp i Fossestupet og tok med seg Byggmix, Best og det nye Prix-konseptet i Trondos.

Det var gruvekarer fra Mannfjellet som møttes i hagen hos Sigrid og Elias Tømmerås som først løftet ideen om å stifte en handelsforening. En komite bestående av Hans Blæstervold, Lars Aunet og stiger Wongraven ble valgt. De gikk ut og tegnet medlemmer blant gruvearbeidere og bygdas øvrige innbyggere, og arbeidet skred fram. I det konstituerende møtet fikk grubearbeiderforeninga driften i gang fra 13.august 1906 ved at da ble lagets første styre valgt og konstituert. Olaf Tidemann ble første formann i styret.

  Les mer …

Volda husflidslags logo frå 2013.

Volda husflidslag vart skipa 19. januar 1906. I føremålsparagrafen som vart vedteken på skipingsmøtet, heitar det: §1 Laget hev til maal aa vekkja og styrkja hugen til husflidsarbeid i Volden. Husflidstradisjonen i Volda går langt tilbake i tid, allereie på slutten av 1700-talet arbeidet Gunhild Aarflot for «Huusflidens Fremme». Husflidslaget er og har vore ein aktiv kulturberer i over hundre år i Voldasamfunnet. Blant dei tidlegare leiarane er Oline Vassbotn Drabløs.

Husflidslaget har en omfattande aktivitet, dei faste aktivitetane er vevstova, sløydgruppa, Ung Husflid, husflidskveldar og bunadskafé. I samarbeid med andre aktørar gjennomfører laget kulturarrangementet som til dømes førjulsøndag på Haueleite.   Les mer …

«Sami soga laula» blei først trykt på forsida av Sagai Muittalægje i 1906.
«Same soga laula» (moderne nordsamisk: «Sámi soga lávlla») er eit dikt forfatta av Isak Saba og først utgjeve i Sagai Muittalægje den 1. april 1906. Diktet vart tonesett av Arne Sørum og vedteke som samisk nasjonalsong i 1986. «Same soga laula» er omsett til dei fleste samiske språka.   Les mer …

Myrdal stasjon, sporet mot Flåm.
Foto: Trond Nygård (2009)

Myrdal stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen, 866,8 moh ved km. 335.00. Strekningen mellom Voss og Myrdal åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906, mens hele linjen mellom Kristiania og Bergen fikk ordinær trafikk fra 1. desember 1909. Mentz Ludvig Stenberg var sannsynligvis den første stasjonsmesteren.

Fra Myrdal stasjon greiner også Flåmsbana av. Den åpnet i 1940, og Myrdal ble da et av de få jernbaneknutepunktene på Vestlandet. De siste åra har turistrafikken på banen mot Flåm vært den viktigste delen av trafikkgrunnlaget. Myrdal hadde også en banevokterbolig, som ble nedlagt ved elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964. På grunn av Flåmsbana er Myrdal alltid betjent av togekspeditør selv om Bergensbanen fikk fjernstyring forbi stasjonen i 1981.

  Les mer …

Norges Kooperative Landsforenings logo
Samvirkelagslogo fra 1970-årene.
Foto: Olve Utne
Coop NKL BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av samvirkelag. NKL ble stiftet 27. juni 1906 av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom samvirkets historie.   Les mer …

Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn.
Foto: Commons-brukeren Jensens (2007).

Domkirkeodden, tidligere Hedmarksmuseet, er et museum på DomkirkeoddenHamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage. Det er en del av Anno museum.Tanken om et distriktsmuseum for Opplanda oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.

Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 19121914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene.   Les mer …

Bardu koop. Handelslag.jpg
Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland.   Les mer …