1916: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{årstall|MCMXVI}}
{{årssidemal
 
| århundre = 1900
== Begivenheter ==
| tiår = 1910
 
| romertall = MCMXVI
* [[Bybrannen i Bergen 1916|Bybrann]] i [[Bergen]]. 380 bygninger gikk tapt, og 2700 ble hjemløse.
}}
* Borgen [[Austrått]] brant ned.
 
== Fødsler ==
* [[Kåre Engen]] ([[Skilegender fra Nedre Eiker|Engenbrødrene]]) 30. mars
 
== Dødsfall ==
 
 
 
[[Kategori:1916|  ]]

Sideversjonen fra 7. jan. 2011 kl. 00:30

1916
MCMXVI

20. århundre

| 1890-årene | 1900-årene | ◄ 1910-årene ► | 1920-årene | 1930-årene |

| 1911 | 1912 | 1913 | 1914 | 1915 | ◄ 1916 ► | 1917 | 1918 | 1919 | 1920 | 1921 |

Begivenheter i 1916
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1916


Artikler

 

Dødsfall

Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.
Foto: ukjent
Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912. I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets).   Les mer …

Olav Reinton foreviga kvardagslivet i bygda. Denne vesle pjokken i velbruka brok er Ingvald Slettemoen kring 1911.
Foto: Olav Reinton. Kjelde: Bilete frå Hol, 1993.
Olav Reinton på orgelkrakken, kring 1910-12. Hol bygdearkiv eig biletet.

Olav Reinton (født 31. januar 1886, død 17. september 1916) var heradskasserar i Hol kommune. Han verka også som organist og fotograf.

Reinton vaks opp på klokkargarden Solvang (19/8) i Holet, Hol kommune, og var son av lærar og klokkar Sigurd Olson Reinton og Ågot, født Tolleivsdotter Skattebøl frå Ål. Han var eldst i ein syskjenflokk på tolv (to døydde rett etter fødselen), og blant syskjena var Sigurd og Lars Reinton. Reinton døydde av tuberkulose berre 30 år gamal.

Kring 1907 byrja Reinton å fotografere, og det heldt han fram med til han vart sjuk kring 1914. Reinton reiste mykje rundt og dokumenterte både kvardagsliv og høgtid i bygda. I tillegg tok han portrett og landskapsbilete og utga også prospektkort. Mange av fotografia er samla i boka Bilete fra Hol [1] Dei to siste åra han levde var det syskjena som reiste ut for å ta bilete. Det finst kring 900 glassplater etter Reinton, som Hol kommune har fått i gåve frå syskjena. Reinton førte også protokollar med notat for kvart bilete, som også er bevarte.   Les mer …

Marius Maximilian Selmer fotografert ca. 1880.
Foto: Johannes Petter Lindegaard/Oslo Museum
Marius Maximilian Selmer (født 28. mars 1833 i Bakke (i nåværende Flekkefjord kommune), død 28. mars 1916) var jurist og forstmann. Han arbeidet blant annet for forstmester Peter Christen Asbjørnsen (eventyrsamleren) før han i 1875 ble landets første skogdirektør, en stilling han hadde til 1902. Marius Maximilian Selmer var sønn av sogneprest Erik Gløersen Selmer (1805–82) og Marie Elisabeth Holmen (1799–1882), og ble gift i 1866 med Benedikte Eleonore Elisabeth (“Dikka”) Thams (1841-1916). Han var bror av lege og mangeårig direktør ved Rotvoll asyl, Jens Andreas Selmer (1832-1916).   Les mer …

Ole Skattum
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)

Ole (O. A.) Skattum (født 30. august 1832 på Skattum i Østre Toten, død på Lysgård ved Lillo 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren Ole Skattum (1799–1884) på nabogarden, ble ansatt ved Fagernes skole i Totenvika i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk lærerskolen i Asker. Da han bodde i Totenvika, var Skattum også med på å ta initativ til Hjeld Brænderi, et av de små samvirkebrenneria på Toten.

Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i Skjåk. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller framhaldsskole. Skattum satt i det første forstanderskapet for Lom og Skjåk sparebank, grunnlagt i 1873.   Les mer …

Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent.
Otto Ottesen (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.

Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med

Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen.   Les mer …

Fotograf: Frederik Klem

Yngvar Nielsen (født 29. juli 1843 i Arendal[2] [3], død 2. mars 1916) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv.

I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania.I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania, i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av Etnografisk museum i perioden 18771916, der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i Den Norske Turistforening, var personlig venn med kong Oscar II og en aktiv tilhenger av unionen.   Les mer …

Opphør

Ungskogen hadde et svært moderne avishode. (Skannet av Gunnar E. Kristiansen

Avisa Ungskogen kom med et prøvenummer 6. desember 1913. Første ordinære nummer kom ut i Steinkjer i januar 1914, og fram til 27. april 1916 kom det med et nummer hver 14. dag, altså med to nummer i måneden.Odin Leopold Elnan, som var født 23. desember 1887 på Elnan Midtre; Gnr. 118, bnr 1 i Beitstad,skrev seg helst O. L. Elnan.

Etter «ungdomsskole» gikk han Levanger offentlige lærerskole og siden tok han befalsskolen på Trandum før han viet seg til læreryrket i henholdsvis på Frøya, i Ogndal og Oppdal, før han kom tilbake til Beitstad - ved Moen skole, hvor han var da han startet opp som redaktør og eneste medarbeider i den nynorsk-orienterte og ungdomslagsdominerte Ungskogen. Han holdt liv i bladet i to år - til han kjøpte seg en ny arbeidsplass. Det ble avisa Indhereds-Posten hvor også Ungskogen ble trykt på våren i 1916.   Les mer …

Fødsler

Eldfrid Nikoline Bue er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Eldfrid Nikoline Bue (født 25. februar 1916 i Jølster, død 5. februar 2018) bodde på Stabekk i Bærum. Hun ble nesten 102 år gammel.

Hun vokste opp som den eldste av ni søsken. Som ung jobba hun i butikk og kontor i Nordfjord og Bergen. Etter andre verdenskrig var hun med på gjenreisingsarbeidet i Finnmark og møtte der sin kommende ektemann, Ole.

Paret, som etter hvert fikk to barn, flytta til Åsliveien på Stabekk. I disse traktene dreiv Eldfrid N. Bue en barnepark i flere år.   Les mer …

Gunnar Kruke.
Gunnar Kruke (født 2. juli 1916, død 13. september 2010) var bakermester fra Hokksund i Øvre Eiker, samt aktivt medlem i Hjemmefronten og leder av Milorg i Hokksund. Som nabo til tyskernes forlegning hadde Kruke gode muligheter til å holde seg orientert om hva tyskerne drev med, og dessuten var han en god kamerat av den fungerende lensmannen i Haug, Arne Eng.Han nevnes som en av de viktigste mennene bak oppbyggingen av Milorg i Hokksund, og fra høsten 1944 var han leder for Milorggruppe 1412-1 - en stilling han hadde fram krigen sluttet. Han fikk dermed en nøkkelrolle når det gjaldt matforsyningene til celleleirene på Holtefjell vinteren 1944-45.   Les mer …

Anne Marie Iversen med studenterlue. Hun tok artium ved Gjøvik gymnas.
Foto: Mjøsmuseet
Anne Marie Iversen (født StensliTåsås i Vestre Toten 28. mars 1916, død 19. februar 2009) var en samfunnsengasjert gardkone og lokalpolitiker (Sp), bosatt i Vestre Toten. Anne Marie ble valgt inn i Vestre Toten kommunestyre i 1964 og var med i tre perioder, derav to i formannskapet. Hun representerte Senterpartiet og var den første kvinnelige gruppelederen i dette partiet. Hun var medlem i skolestyret fra 1960, og det er nok dette arbeidet hun først og fremst vil bli husket for. Ved skolesentraliseringen i 1960 ble det bestemt at Ihle skole skulle legges ned: Det skulle bare være fire skoler i Vestre Toten. Hun visste hvor stor betydning skolen har for lokalsamfunnet og klarte til slutt å få omgjort vedtaket til stor glede for Ihlegrenda. Anne Marie var også medlem i komiteen på 5 medlemmer som ble nedsatt for å utrede utbyggingen av ungdomsskolen i kommunen. Den første innstillingen fra denne komiteen i 1965 gikk ut på å bygge en ungdomsskole for hele bygda på Raufoss. Det var fire medlemmer som stemte for, Anne Marie var imot. Hun ville ha to ungdomsskoler, en på Reinsvoll også. Etter harde diskusjoner og med kretsmøter i hver krets, vant hun og bygdefolket over sentraliseringstilhengerne.   Les mer …

Faksimile frå Aftenposten 19. november 1959: annonse for Aslaug Høydal si bok Sevje.

Aslaug Høydal (fødd i Seljord 22. desember 1916, død i Skjåk 20. juli 2007) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.Høydal var fødd og oppvaksen på småbruket Anåskosi i grenda Langlim i Seljord kommune. Foreldra var gardbrukarparet Hans Høydal og Anne fødd Bakken. Aslaug hadde sju sysken, deriblant lærar og forfattar Olaus Høydal og trekunstnaren Torvald Høydal. Ho var ugift.Høydal hadde ei mangesidig utdanning etter grunnskulen i heimegrenda. Ho gjekk på Telemark Folkehøgskule i Kviteseid, Den kvinnelege industriskulen i Oslo, Askov Højskole i Danmark. Lærareksamen tok ho ved Elverum lærerskole i 1959, og gjekk også på Noregs lærarhøgskule i Trondheim. Ho vidareutdanna seg til adjunkts grad.

Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen.

Allereie før ho tok lærarprøva i Elverum var Høydal tilsett som lærar ved folkehøgskular i Ryfylke og på Vestoppland. Etter lærarprøva var ho ei tid ved Sandbu skule i Nord-Fron. Frå 1960 var ho tilsett ved Tokke ungdomsskule. I 1971 vart ho tilsett som adjunkt ved Nordberg skule i Skjåk (grunnskule), der ho vart verande til ho nådde pensjonsalderen. Ho vart buande i Skjåk livet ut, og fekk bygt sitt eige hus nær heimstaden til Jan-Magnus Bruheim.   Les mer …

Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff i Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for Charlie og sjokoladefabrikken, og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.

Han var sønn av skipsmegler Harald Dahl (1863–1920) og Anne Sofie Magdalene Hesselberg (1885–1967). Faren var født i Sarpsborg, mens mora var født i Kristiania og tilhørte Skiensslekta Hesselberg.

Mange barn har fått sine første gode leseopplevelser i Roald Dahls bøker, og mange har funnet heltene de har lett etter der. Det er derfor ikke uvanlig å finne hilsener fra barn ved hans grav ved Great Missenden i England.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter Roald Amundsen. Han ble døpt i Sjømannskirken i Cardiff 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, Gutt og På egne vinger. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på Havna HotelTjøme. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i Oslo, Karl Laurits Hesselberg og Ellen Hesselberg f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i Josefines gate 33.   Les mer …

Tor Jonsson 1950.
Foto: Ukjent.
Tor Jonsson (fødd i Lom 14. mai 1916, død i Oslo 14. januar 1951) var diktar og journalist. Han er mest kjend og lesen som lyrikar, med i alt fire diktsamlingar, den siste utgjeven etter hans sjølvvalde død. Også som prosaforfattar nådde han eit stort publikum gjennom dei blada han publiserte i. Prosatekstene består mest av samfunnskritiske småstykke med ein særmerkt beisk og sarkastisk humor. Sjølv kalla han dei «nesler». Satiren og vreiden rettar seg mot det tradisjonsbundne, klassedelte og ættedyrkande bygdesamfunnet, som han sjølv opplevde som sosialt og mentalt kuande, bakstreversk og inhumant. Med proletær bakgrunn og med ein til dels vanskeleg oppvekst, hadde han kjent dette på kropp og sjel. Slike tema figurerer også i lyrikken, men dei fleste dikta hans krinsar heller om eksistensielle spørsmål knytta til kjærleik, vondskap, liding og død, og fleire av dei kjem nær å uttrykke religiøse kjensler. Det er også innslag av programlyrikk og «stridsdikt», så vel som «ufarleg» naturlyrikk. Og som litteraturvitaren Reidar Djupedal nemner ein stad: «I ein stutt fredsrus våren 1945 gjekk Tor Jonsson og noko frå sin kjende veg og skreiv nasjonale dikt som stikk merkeleg av frå diktinga hans elles.»   Les mer …

Per Lorentzen.
Foto: Aabø, Harstad Tidende
Per (August) Lorentzen (født i Harstad 31. mars 1916, død 18. mai 1999) var fotografmester og forretningsgründer i Harstad. Gift med Hjørdis Stokke, født 21. oktober 1921, død 21. februar 2001, som deltok aktivt i forretningsvirksomheten. Per Lorentzen var sønn av malermester Peder Lorentzen og Marie, f. Dahlberg, og må regnes som en fremsynt forretningsmann som gikk egne veier og lyktes med det. I årene 1938-1941 jobbet han i Oslo for Mauritz Iversen, 1941-1943 i Hamar og Trondheim og i 1943-1945 i Stockholm, Gøteborg og Ørebro. Han kom til Oslo da krigen sluttet i 1945 og tok svennebrev og håndverksbrev som fotografmester året etter. 1. august 1948 overtok han fotoforretningen etter fotograf Debora Jæger i Strandgaten 11. En forretning som opprinnelig var etablert av Jess Hansen i 1928. Den startet i Strandgata 4, men flyttet etter kort tid til Strandgata 11, der Debora Jæger overtok den i 1930.   Les mer …

Lars Bremnes (født 5. mars 1916, død 22. februar 2011) var fisker, landhandler, lokalpolitiker og organisasjonsmann fra Bremnes, Byrknesøy i Gulen kommune. Han var gift med Inga.

Han var sønn av gårdbruker Andreas Olsen Bremnes (f. 1878) og husmor Serene Olsen Bremnes (1882–1960). Han vokste opp på bruket Brimnes.

Inga og Lars Bremnes styrte landhandelen på Bremnes, Bremnes Handel ei stund etter at de tidligere eierne hadde flyttet. Siden Lars var mye borte på fiske, falt mye av arbeidet på Inga og barna. Men ettersom borna ble voksne og flyttet vekk, ga Lars og Inga Bremnes opp å drive landhandelen, og den ble nedlagt i 1964.

Lars Bremnes var medlem i styret i Sogn og Fjordane Fiskarlag i 18 år, mye av tida også nestformann. Bremnes var også medlem av styret i Sogn og Fjordane Fiskesalslag frå 1959 til 1981. Dessuten var han medlem av representantskapet i fiskesalgslaget i mange år, også som ordfører. I tillegg var Lars Bremnes kommunestyrerepresentant og formannskapsmedlem i Gulen i åtte år.   Les mer …

Trygve Bjørgo.
Foto: Henta frå Studentene fra 1940 (1965)
Trygve Bjørgos gravminne på Aurdal kyrkjegard.
Foto: Ola Helge Fløene (ca. 2008)

Trygve Bjørgo (fødd 5. januar 1916 i Nord-Aurdal, død 2. mars 1997) var lyrikar, skulemann og aktiv i målrørsla. Han var fødd og oppvaksen på garden Nørdre Bjørgo på Sørskogen i Nord-Aurdal. Foreldra dreiv garden. Trygve var yngstemann i ein stor søskenflokk.

I ungdomen arbeidde han ei tid heime på garden, men søkte så vidare skulegang. Han gjekk eit år på Valdres folkehøgskule. Seinare gjekk han på privatskulen Grimeland skole i Oslo, som førde han fram til eksamen artium i 1940. Han tok språkleg-historisk embetseksamen med norsk som hovudfag ved Universitetet i Oslo 1947. I studietida var Bjørgo aktiv i Filologisk Forening, der dei mellom anna ei tid arrangerte årlege «olympiadar» for song, dikt, musikkstykke og liknande. I 1946 fekk Bjørgo sølvmedalje ved å lese eigne dikt. I 1947 var han med blant eit tjuetals studentar som gav ut Studentlyrikk.   Les mer …

Hjørmund Kummen på sine eldre dagar. Foto frå familien.

Hjørmund Kummen (fødd i Skjåk 6. februar 1916, død i Seattle, USA, 2000) var ingeniør og krigsflygar. Mesteparten av yrkeskarrieren sin hadde han etter krigen i Canada og USA, der han hadde der leiande stillingar i fly- og krigsindustri.

Hjørmund tok ingeniørutdanning i Uppsala. Deretter gjekk han inn i flyvåpenet (Hærens flyvåpen) i Noreg. I april 1940 var han mekanikarsersjant på Flygerskolen på Kjeller. Kummen var vakthavande befal den 8. april. Om ettermiddagen beordra skolesjefen rittmeister Normann evakuering av dei om lag 30 øvingsflya på staden. Kummen hadde det fyrste døgnet ansvaret for vakthaldet over flya som var halde i skjul ved Øyeren.Den 8. mai 2012 vart det avduka ein minneplakett over Hjørmund Kummen ved familiens gravstad ved Skjåk kyrkje.   Les mer …

Kåre Engen. Eiker Erkiv

Kåre Engen (født 30. mars 1916 i Mjøndalen, død 9. mai 2006) var den yngste av de tre Engenbrødrene fra Nedre Eiker. I USA skiftet han navn til Corey.

I løpet av sin skikarriere vant Kåre mer enn 500 medaljer og trofeer i samtlige skidisipliner: Hopp, langrenn, utfor, slalåm og storslalåm. Han var kaptein for det amerikanske hopplaget i OL i 1948. Her fikk han 3. plass i hopp i kombinert og ble nummer 26 sammenlagt.

Kåre var leder av skiskolene i Snowbasin, Utah, og Brundage Mountain i McCall, Idaho. I mange år var han også trener for de yngre skiløperne, inkludert flere «berømtheter». Skilagene hans vant 11 nasjonale mesterskap.   Les mer …

Arne Sveen
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv

Arne Sveen (født 29. september 1916 i Kristiania, død 26. mars 2005) var en av landets mest populære sangere i 1940- og 50-årene. Han ble født på Kampen i Kristiania, men vokste opp hos sine besteforeldre i Sarpsborg. Allerede som ung mann hadde Arne et sterkt ønske om å gå inn for sangen, og han begynte å ta timer hos en sangpedagog. Men tidene var trange og han hadde ikke råd til å fullføre utdannelsen. Likevel skulle det vise seg at han hadde stemme og musikalitet til å nå et stort publikum, både som turnésanger rundt i landet og som plateartist. I årene 1941-42 spilte han inn tre plater med Øivind Berghs Bristolorkester. Den største suksessen fra disse platene var tangoen Godnatt, lille firbente venn av Gård Gulliksen, en sang han framførte utallige ganger i årene som fulgte.

  Les mer …

Arvid Saugestad ca 1950
Arvid Kristoffer Saugestad (født 18. mars 1916 i Malm, død 20. august 2008 i Steinkjer) er kjent som oppfinneren av rockeringen, men var også offiser, gymnastikklærer og forretningsdrivende. Han var sønn av Einar og Julie og vokste opp sammen med sine fire søsken på gården Saugestad i Sunnbygda i Malm. Gift med Ella Marie, f. Johnsrud, i 1947. De fikk fire barn: Karsten, Rolf, Arild og Lars. Fra 1951 startet han som gymnastikklærer på Steinkjer landsgymnas. Samtidig drev han leketøysbutikken E. Bades Eftf. Denne forretningen ble seinere utvidet til også å omfatte en engrosforretning. Midt på 1950-tallet startet han produksjon av suvenirer som han solgte i egen butikk og til forretninger i Trøndelag og nordover. Lanseringen av rockeringen, som var laget av bambus, ble gjort i 1957. Produksjonen ble foretatt i kjelleretasjen på egen bolig i Furuskogvegen i Steinkjer.   Les mer …

Etableringer

Stifterne av Landstormen samlet rundt 1916.
Foto: Bern. Ingermann/Digitalt museum
Landstormen ble stiftet 6. april 1916 med 14 medlemmer. Foreningen tok initiativ en rekke store løft for lokalsamfunnet da Oppegård kommune nylig var blitt utskilt fra Nesodden kommune. Blant annet sto foreningen bak opprettelsen av Oppegård sparebank. Av andre mindre saker ble det gitt 5 lampetter til Kolbotn kirke da kirken skulle bygges og innvies tidlig på 1930-tallet og de tok initiativ til start av guttemusikken. Foreningen har egen orden, «Gjallarhorn», som tildeles fortjenstfulle medlemmer og «Landstorm-medaljen» som også kan tildeles utenforstående. Den første formannen var Harald Nyborg og den første som ble tildelt Landstorm-medaljen. Foreningen har kun mannlige medlemmer.   Les mer …

Transport av molybden med taugbane frå toppen av gruva ned til Bandak. Molybdenen vart frakta vidare med båt.
Foto: Ukjend / Vest-Telemark Museum.

Dalen Gruber A/S var ei molybdengruve som låg på Dalen i Telemark. Gruva var i drift frå 1916 til 1919. Undersøkelsane ved Dalen gruver vart gjort av Otto Bonden og A. Dettmer i 1915. Året etter vart drifta tatt over av A/S Dalen Molybdengruber som 20. desember satte i drift eit «Elmore»-vaskeri.

Molybden var eit viktig metall for krigsindustrien. Når ein fekk reinsa malmen for ymse stoff kunne ein blande molybdenen med stål. Slik fekk ein panserstål som vart nytta som materiale i bygging av tanks og stridsvogner.

Medan fyrste verdskrig rasa i Europa i 1916 tok ingeniør Otto Falkenberg initiativ til gruvedrift på garden Berge i Eidsborg. I liane ned mot Dalen var det store forekomster av malm. (Her skal ein ha funne ein klump på 10 kilo som visstnok har hamna på eit museum i Belgia.) I desse liane bygde Falkenberg opp Dalen Gruber A/S som allereie i 1917 hadde 90 arbeidsfolk.   Les mer …

Andelsslakteriet i Liegata i Skien.

Andelsslakteriet i Skien ble startet i 1916 under navnet Andelsslagteriet i Skien.Virksomheten lå i Liegata i Skien i Telemark.Slakteriet var et salgssamvirke der hovedmassen av andelseierne (medlemmene) var fra nedre deler av Telemark, men også en god del fra de øvre distriktene. Fra starten hadde andelsslakteriet 919 medlemmer som til sammen hadde 6164 storfe. I 1945 hadde medlemstallet steget til 1200 med til sammen 7276 storfe.Fra 1955 var hele fylket med. Derfor ble navnet i endret til Andelsslakteriet Telemark i 1957. Formålet var å slakte og omsette medlemmenes slaktedyr av storfe, gris, småfe og hest på best mulig måte ved å drive slaktevirsomhet, kjøttforedling og salg i det samme området.

Virksomheten ved andelsslakteriet omfattet vanlig slakteri, pølsefabrikk og hermetikkfabrikk. Slakteriet hadde to utsalgssteder. Rundt 1950 sysselsatte virksomheten 37 arbeidere og funksjonærer.Hovedanlegget har alltid vært i Skien. Fra starten lå det på Lie (Liegata), og fra 1967 på Kjørbekk. På det meste beskjeftiget bedriften vel 200 personer. I 1998 fusjonerte Andelsslakteriet i Skien og Vestfold Buskeruds slakteri. Navnet ble da Vestfold Buskerud Telemark Slakteri (VTB slakteri). Hovedkontoret var fra dette år i Tønsberg.   Les mer …

Trosvik Verksted.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Trosvik Verksted A/S ble anlagt av Ola Jacobsen (født 1881 i Larvik) i 1916. Verkstedet lå i Brevik og var et båtbyggeri.Trosvik Verksted A/S ble startet av Ola Jacobsen i 1916 under firmanavnet Trosvik Slip & Verksted. Jacobsen var eneinnehaver og teknisk leder for firmaet. I 1918 ble verkstedet solgt til et konsortium, og gikk deretter over til aksjeselskap under firmanavnet Trosvik mekaniske Verksted A/S. I 1925 ble det overtatt av et familieselskap ved navn Trosvik Verksted A/S der familien Jacobsen eide alle aksjene. Ola Jacobsen var direktør for selskapet, men i 1933 fikk sønnen, diplomingeniør Odd Jacobsen, firmaets prokura.   Les mer …

Lårdal Fabrikker før brannen kring 1920.
Lårdal Fabrikker blei skipa i 1916. Fabrikken var ein trevarefabrikk som låg nede ved bryggja ved Bandak i Lårdal i Tokke kommune.Fabrikken blei skipa som eit lutlag av Jon og Kjetil Kleve. Interessentar teikna seg for ein eller fleire lutar av 250 kr, og med ein startkapital på 1/2 million tok dei til å byggje ein kraftstasjon i Lårdalsåi i 1916[4], eit moderne sagbruk, eit høvleri, ein stor lagerbygning og ei dampturke. Kraftstasjonen var på 285 kW.[5] «Sagbruksbygningen hadde ei grunnflate på 400 m² og var bygd i to høgder med dobbel sagspindel, hunkappe og elektrisk turke i 2. høgd, klyvsag, dobbeltkante og høvelmaskin i 1. høgd. Fotutan ein lagerbygnad på 600 m² grunnflate høyrer det til anlegget ein snikkarverkstad [...].»[6]   Les mer …

Ingebrigt Johansen (1873-1981) var styremedlem i 1917.
Foto: Ukjent - 1977
Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag, som var forløperen til Skøelv Kooperative Handelsforening og som startet ut som et smørlag, ble konstituert og innmeldt i Norges Kooperative Landsforening den 11. november 1916. Laget gikk over til å bli et «ekte samvirkelag» allerede to og et halvt år seinere. På slutten av 1800-tallet startet en veritabel smøreksport fra Norge – især rettet mot Storbritannia, der England kom til å bli den største avtageren. Etterspørselen var stor og markedet nær umettelig, noe Jakob Skavlan Gram (1850–1930) på By gård i det som den gang var Egge herred i Nord-Trøndelag oppdaga, da han i 1885 dro på en studiereise til England for å undersøke forholdene for sin gårds og Steinkjer meieris produksjon av landssmøret fra Innherredsbygdene.   Les mer …

Norsk Syndikalistisk Føderasjons andre kongress i 1918.
Foto: Ukjent
Norsk Syndikalistisk Føderasjon (oppr. Norsk Syndikalistisk Federation, NSF) var en syndikalistisk fagforening som ble grunnlagt i 1916/1917. Føderasjonen var aktiv fram til 1950-åra, da synkende medlemstall og aktivitetsnivå førte til at den gradvis døde hen. Det er mulig at den ble oppløst i 1964/1965, men det var enda i noen år enkelte blaff av aktivitet. I 1973 ble det holdt et nytt møte der en formell nedleggelse er dokumentert. Organisasjonen ble senere, i 1977, gjenopplivet som Norsk Syndikalistisk Forbund. De første tiårene av 1900-tallet var en tid med mange splittelser i arbeiderbevegelsen. I Norge var det i rundt 1910 ikke noe sterkt anarkistisk miljø, men etter en storstreik i Sverige i 1909 kom mange arbeidere som hadde blitt svartelista over. Særlig er det kjent blant rallarne, arbeiderne på jernbaneanlegga, men også i andre bransjer. Siden det var de mest radikale som ble svartelista først var det et betydelig innslag av syndikalister blant dem. De tok med seg anarkistisk prega ungsosialisme inn i de norske arbeidermiljøene, og i 1911 ser man også ren syndikalistisk aktivitet her til lands. Det året kom en stor arbeidskonflikt.   Les mer …

Her på veg til hamn i svert fint veir. Hadde vore ca 37 mil av Runde med seigarna, og hadde ein god fangst om bord.
Foto: Magnar Høydal (1962)
MB «Hai», M-94-HØ, var bygd i Romsdalen i 1916. Lengde var 40 fot, og motor Rekord 26 hk. Ombygd i 1928 til 51 fot. I 1937 fekk den ny motor «Wichmann» 40hk, og forlengd til 53,8 fot. Lengste lengde oppgitt til 60 engelske fot. Ein «Kromhout»motor på 150 hk. vart innsett i 1965. Båten vart kondemnert i 1985, og enda sine dagar på botnen av Voldsfjorden. Hans Goksøyr selde båten i 1920 til Matias Sævik, og Anton og Paul Flusund. Sønene deira Petter Sævik, Harald A. Flusund og Ragnvald P. Flusund overtok båten i 1937. I 1952 vart det endring i eigarskapet. Rangvald vart åleine då dei andre ville selja sine partar, Peder og Olav Leine kom då inn som medeigarar. I 1978 overtok partreiarlaget Ragnvald Flusund båten, og selde den vidare til Inge Remøy og sonen Oddmar Remøy i 1981. Dei brukte båten til garn og linefiskje. Siste to tre åra vart båten rigga til brugdefangst. Oddmar hadde då samarbeid med ein kar frå Trøndelag, han hadde utstyr til brugdefangst.   Les mer …

Skolebygningen slik den opprinnelig så ut med tilbygget fra 1937-1938.
Rektor Johan Hveding var den fremste pådriveren for å få en folkehøgskole til Troms fylke og den første rektoren på Trondarnes Folkehøgskole.
Under kongebesøket i Harstad en vakker sommerdag 1950 ønsket hele kongefamilien å besøke skolen. Som takk for besøket kvitterte de med sine signaturer - en gest som skolen har tatt vare på.
Trondarnes Folkehøgskole ble etablert av Troms Høgskolelag, som ble konstituert 12. juli 1916 og bygde sin karakteristiske skolebygning på Trondenes. Byggeperioden strakte seg fra 1916 til 1919. Laget hadde et styre på fem personer, og arkitekt Claus Hjelte fikk oppdraget med å tegne bygningen. Det første kurset ble holdt 27. oktober 1919. Skolens første rektor var Johan Hveding, født 1879 i Korsnes i Tysfjord. I 1921 overtok Hans Eidnes, som var lærer ved skolen. Han hadde stillingen til 1959, da sønnen Asbjørn Eidnes ble rektor.   Les mer …

A/S Eidefoss vart stifta på Victoria hotellLillehammer 5. mai 1916 under namnet Eidefos Kraftanlæg Aktieselskap. Hovedaksjonær var Eystein Søberg frå Lillehammer, som teikna 40 av dei 160 aksjane i selskapet. Han hadde kjøpt fallrettane i Eidefossen i Ottavassdraget og skulle òg vere disponent. Første del av utbygginga skulle omfatte eit aggregat på 600 hk med liner til Vågåmo og Otta og skulle koste kr 240.000. Men det vart mykje dyrare på grunn av verdskrigen og den sterke prisauken, så alt i februar 1917 var overslaget kome opp i kr 650.000 og den endelege kostnaden vart 1,3 mill. kr. Da var selskapet konkurs. Men anlegget kom i stand, og alt 20. desember 1917 starta kraftleveringane. Etter ein komplisert bubehandling overtok Vågå kommune og firmaet Østlandske Stenexport buet i 1919 med ein halvpart kvar og innløysingsrett for Vågå kommune til aksjane til Østlandske.   Les mer …

Eivind Berggrav, Østlandsk reisnings fyrste formann (ukjend fotograf).
Østlandsk reisning var ein språkpolitisk organisasjon som gjekk inn for eit sterkare innslag av folkemålet i riksmål og større rom for austlandske bøyingsformer i nynorsknormalen. Det var med andre ord ei språkpolitisk linje som sidan har vore kjend som samnorsk. I vidare forstand kan ein sjå Østlandsk reisning som ein framstøyt for regional, sosial og kulturell sjølvhevding, med uttala brodd både mot eit danskfundert riksmål dyrka av urbane eliter, og mot det som vart oppfatta som vestlandsdominansen i norskdomsrørsla. Organisasjonen var i verksemd i åra 1916-1926, og lykkast i å øve innverknad på rettskrivingsreforma i 1917, som fekk svært «radikale» valfrie former i båe skriftspråka. 1920-åra har vore rekna som ein stille periode i språkhistoria, men etter språkforskaren Ernst Håkon Jahr er dette ei mistyding. I tiåret etter fyrste verdskrig vart mange av dei språkpolitiske slaga utkjempa i kommunane, på lokalplanet, og fekk derfor ikkje merksemd i den riksdekkjande pressa. Østlandsk reisning var innblanda i mange lokale språkkampar på Austlandet, som talsmenn for dei som ønskte ei meir talemålsnær rettskriving.   Les mer …

Styret i Maalselv Kooperative Handelslag. Foran f.v.:Arthur Stefanussen, Hjalmar Helgesen (formann) og Rønning Tollefsen. Bak: Ukjent, Magnus Helgesen, Olav Rognmo og bestyrer Johan Georg Sneve.
Maalselv Kooperative Handelslag ble stiftet i februar 1916. Etter at NKL var kontaktet kom de fornødne opplysninger; lover og den slags. Det konstituerende møte samlet nesten 20 medlemmer. Lagets første butikklokale ble etablert på Rognmo Nordre. Året etter flytta man til Fredriksberg, og etter krigen ble Olsborg det nye senteret dit Prix-konseptet etter hvert kom i regi av Indre Troms Samvirkelag. Mye slit, men med tro på framtida førte handelslaget fram til en god forretning for medlemmene, bygda og Målselv kommune.   Les mer …

Mellembygdens Kooperative Handelslag på Bakkehaug, slik det fortonte seg ca 1920. Huset i bakrunnen var i sin tid brukt som "smørhus" - lager for bøndenes smørproduksjon. Seinere ble det brukt til telefonsentral.
Mellembygdens Kooperative Handelslag ble stiftet på Bakkehaug i Målselv kommune den 25. april 1916. Tanken om et kooperativ skal ha kommet fram på et møte i bonde og småbrukarlaget som ble avviklet i bedehuset på Jensberg. Da var tanken at også Rognmoen skulle være med, men da stedsvalget kom opp ble det utslagsgivende for at folket rundt Storhaugen ville ha sitt eget lag. Den første butikken kom på Bakkehaug, men seinere ble det også avdeling i Kirkesdalen.   Les mer …

Bestyrer Nordang Rossvoll ble på post fra 1925 til 1966.
Bøndernes Kooperative Handelslag ble stifta lørdag 24. juni 1916 i meieriforeningens lokale på Finbakken i Målselv kommune. Det første utsalget ble etablert på Gullhav. Dette samvirkelaget holdt lenge stand som selvstendig enhet, og utvidet sågar virksomheten med avdelinger både på Fagerfjell og Karlstad. De gode resultatene den gang må tilskrives lagets driftige disponent Nordang Rossvoll. Ut over på 1970- og 1980-tallet ble forholdene vesentlig endret og lagets markedsandel minket. Derfor ble det på lagets årsmøte i 1981 foreslått å søke opptak i Indre Troms Samvirkelag.   Les mer …

  1. Alsvik, 1993.
  2. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257027070
  3. SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1838-1854, s. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208020897
  4. Bangen, 1950, s. 31.
  5. Bakken, 1978, s. 40.
  6. Sætherskar, 1949, s. 824.