1917

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1917
MCMXVII

20. århundre

| 1890-årene | 1900-årene | ◄ 1910-årene ► | 1920-årene | 1930-årene |

| 1912 | 1913 | 1914 | 1915 | 1916 | ◄ 1917 ► | 1918 | 1919 | 1920 | 1921 | 1922 |

Begivenheter i 1917
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1917


Artikler

Luftfoto av Kjeller og gården Brøter med havaristedet (innringet).
Foto: Hans Gustav Hansen Aanrud.
Norges første fatale flyulykke skjedde om kvelden 1. mai 1917. Arne Køltzow hadde gått opp fra flyplassen på Kjeller ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde. Da ville han nemlig slå den skandinaviske høyderekorden. Plutselig så tilskuerne at flyet kom nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky. Da det igjen kom til syne, var det som om «apparatet gjør forlengs saltomortale». Dermed brakk vingene sammen, samtidig som flygeren falt ut av den åpne gondolen. Han landet i en snøfonn ved gården Brøter. Køltzow ble der funnet død. Flyet tok bakken 300 meter unna. Det var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter. Flyet var da skjult av skyene. Det kom for dagen at årsaken til ulykken var at «stålrørene i halen var for svake». Det at flygeren mistet orienteringen under blindflyging i skyer, var på den tiden et nærmest ukjent begrep.   Les mer …

Dødsfall

Tegning av Væringsaasen
Foto: Johan Nordhagen/Norsk Teknisk Museum (1892).

Helge Væringsaasen (født 8. oktober 1836 i Elverum, død 23. august 1917 på Korsbakken i Elverum) var skogeier, industrigründer, legatstifter og samfunnsstøtte.

Han var svært velstående skogeier som utviste et sterkt samfunnsengasjement og -ansvar. Han var opptatt av nasjonale spørsmål, arbeidet for å oppheve av unionen med Sverige og etter unionsoppløsningen for innføring av republikk. Han brukte store deler av formuen sin på kunst, kultur, skole- og opplysningsarbeid.

  Les mer …

Louise Lysgaard vokste opp på Svennes på Biri. Fra Biri-Snertingdal bygdebok, utgitt 1951.

Anna Louise Keilhau Lysgaard (født 9. mars 1843Biri, død 5. januar 1917 i Hølen) var telegrafist, telefonist og telegrafbestyrer på Borøya og i Son. Hun var også oppfinner, og hadde patent på en skuremaskin og konstuerte en delvis automatisert telefonsentral. Hun var datter av Anders Lysgaard d.y. (1814–1890) og Dorothea Maria Lysgaard f. Engøe (f. 1816). Faren var tatt inn som pleiesønn hos eidsvollsmannen Anders Eriksson LysgaardSvennes på Biri, og tok familienavnet derfra. De fikk åtte barn.

Louise Lysgaard ble ikke gift, men minst én beiler hadde hun. Komponisten Rikard Nordraak hadde en del kontakt med hennes familie på Biri, og i flere brev fortalte han om sin forelskelse i Louise Lysgaard.   Les mer …

Kristian Birkeland fotografert i 1902.
Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania, død 15. juni 1917 i Tokyo) var fysiker, professor i fysikk ved universitetet i Kristiania fra 1898 til sin død. Han var særlig kjent for sin forskning om nordlyset og for Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter, som la grunnlaget for Norsk Hydro. Kristian Birkeland var sønn av kjøpmann og skipsreder Reinert Tønnesen Birkeland (1838-1899) og Inger Susanne Ege (1841–1913). Han ble gift i 1905 med lærer Ida Augusta Charlotte Hammer (f. 1863), men ekteskapet ble oppløst i 1912. Han var fetter av matematikeren Richard Birkeland (1879–1928). Farsslekten var fra gården Birkeland ved Flekkefjord i Vest-Agder.   Les mer …

Johannes Winding Harbitz
Foto: Ukjent, hentet fra Johnsen 1952: Tønsbergs historie. 3:1. Tidsrummet 1814 - ca. 1880.
Johannes Winding Harbitz (født 26. desember 1831 i Askvoll, død 5. september 1917 i Aker) var skipsreder og politiker (H). Han var skipskaptein 1859-1869 og drev deretter rederi i Tønsberg, hvor han også var ordfører i flere år. Harbitz var stortingsmann mellom 1880 og 1894, og var med i Emil Stangs andre regjering 1893-1895, først som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, deretter som forsvarsminister og revisjonsminister. Johannes Winding Harbitz var født på Askvoll prestegård, der faren var prest på det tidspunktet.   Les mer …

Asbjørn Knutsen
Foto: Frå boka Ljos over Telemark
Asbjørn Knutsen (1842-1917) var lærer, skolestyrer, ordfører, haugianer, skipsreder m.v. Han startet lærerkurs på Notodden og kristen ungdomsskole på Gvarv (Sagavoll folkehøgskole).   Les mer …

Lorentz Dietrichson ca. 1914.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum
Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (født 1. januar 1834 i Bergen, død 6. mars 1917 i Kristiania) var kunsthistoriker og forfatter, den første norske professor i kunsthistorie. Han sto også bak et omfattende forfatterskap innen både litteratur- og kunsthistorie, og var en kjent kunnskapsformidler. Lorentz Dietrichson var sønn av bankbokholder Fredrik Dietrichson (1800–1852) og Marie Heiberg Dahl (1808–1883), og ble gift i 1862 med kunstmaler Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921). Datteren Honoria Dietrichson (1863-1934) var en av landets første kvinnelige leger.   Les mer …

Bergs gravstein på Nordlia kirkegard.
Foto: Jorun Vang (2008)
Ole Jakob Berg (født 13. september 1847 i Stange, død 4. april 1917 i Østre Toten) var lærer, kirkesanger og småbruker. Han var lærer ved Bjørnsgård skole i Østre Toten i hele 48 år. Han ble ansatt i 1869, da forgjengeren Syver Gjefle reiste til Amerika, og satt i stillinga til sin død i 1917. Skolen lå i Bergs tid i Bjørnsgårdvegen, en snau kilometer nord for den seinere Bjørnsgård skole. I 1884 fikk han i tillegg ansvar for undervisninga i Høvern kretsTotenåsen. Berg var utdanna fra Lands lærerskole og Asker seminar.   Les mer …

Nina Margaretha Strøm (født Barstad i 1868, død 1917) ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Arbeiderpartiet fikk inn to kvinnelige representanter ved dette valget som var det første hvor kvinner hadde stemmerett og var valgbare. Margaretha Strøm var den ene representanten og Martha Tynæs den andre. Margaretha var folkeskolelærerinne og blant de første medlemmene av Arbeiderpartiets første kvinneforening. Hun var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn, og ble brukt som foredragsholder i flere sammenhenger. Hun satt i Kristiania bystyre fra 1902 til 1904, og var suppleant i perioden 1905 til 1907.   Les mer …

Anders Christenson Ormbergstøl
Anders Christenson Ormbergstøl (A.C. Ormberg) (fødd 28. november 1829, død 30. mars 1917) var gardbrukar og ordførar i Jostedalen, no Luster kommune i Sogn og Fjordane. Han var eldste barn av Christen Andersson Ormbergstøl (1798-1849) og Kari Eriksdotter (1811-1899) som var dei fyrste sjølveigarane på Ormbergstølen. Anders fekk 27. november 1849 skøyte på heimebruket etter at faren døydde og dreiv det til 1882.Anders Ormbergstøl tilhøyrde ein politisk engasjert familie. Faren Christen Andersson Ormbergstøl var formannskapsmedlem i fleire år frå kring 1840 og ein sentral mann i bygdestyringa. Det same vart Anders Ormbergstøl. Han var ordførar i Jostedalen i tre periodar, ei kort tid i 1876, 1879-1880 og 1884-1896. Etter dette tok sonen Kristen Andersson Ormbergstøl over vervet. Barnebarnet Kristen Bakken (1920-2014) vart òg ordførar. Ordførargjerninga til Anders Ormbergstøl markerte eit tydeleg skifte i det politiske livet i Jostedalen. Tidlegare hadde gjerne sokneprestane vore ordførarar   Les mer …

Arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917)
Georg Andreas Bull (født 26. mars 1829 i Bergen, død 1. februar 1917 i Bestum i Aker herred) var arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til stillingen ble delt i 1898, og var da bygningssjef fram til 1903. Han var bror av fiolinisten Ole Bull. Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved Berliner Bauakademie (1855-1856). Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra 1865 stadskonduktør og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge Thorvald Meyers utbygging av Grünerløkka.   Les mer …

Opphør

Inngangen til den eldste gruva, som ligger langt nede i lia.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Averøya kobberverk (oppr. Averøen Kobberwærk) med tilhørende gruver i DyrsetliaAverøya ble drevet i perioder på 1800-tallet. Malmforekomstene ble først funnet omkring år 1800. I 1806 ble det gitt konsesjon for drift til Mikkel Grendahl og interessenter. Den siste perioden med aktivitet i gruvene var i 19161917.

Den første perioden med drift varte fra 1806 til 1813. Det ble åpna flere gruver i Dyrsetlia, der det var betydelige forkomster av kobberkis. Man åpna også gruver i Stokkdalen og Vassdalen, men disse ga ikke like godt resultat. De første gruvene var ikke spesielt dype, ettersom man fant kobberkis på overflaten og et stykke inn i fjellet. Malmen ble i første omgang kjørt på sleder fra Flatset og deretter frakta med skip til Løkken Verk i Meldal. I det svært ulendte terrenget var det et slit å få fram sleder med opptil et tonn malm. Hans Grøn Bull forteller i Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer (1817) at foretaket ikke gikk i balanse, og derfor ga opp driften.

Etter at den første prøveperioden ble avslutta i 1813 var det ingen aktivitet fram til 1830. Da kom det inn engelsk kapital, og Averøya kobberverk ble etablert med eget smelteverkKalvøya, som var i drift til omkring 1848. Smelteverksbygningen er delvis bevart som driftsbygning på Steinsvika. Det ble gjort store investeringer, anslagsvis omkring 86 000 spesiedaler. Man begynte i denne perioden å trenge dypere inn i fjellet, med gruveganger som strakte seg opptil 200 meter inn. Driften ble opprettholdt til omkring 1850. Da den ble nedlagt hadde man ikke tjent inn noe av investeringene.   Les mer …

Fødsler

Edith Nyrønning er gravlagt sammen med onkelen Kolbjørn BuøenVestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Edith Therese Nyrønning (født 18. juli 1917 i Os i Østerdalen, død 27. november 1990) var kontoransatt.

Hun var datter av lærer Edvard Nyrønning (1877–1967) og Tora f. Buøen (1889–1976). I 1921 kom familien til Lommedalen i Bærum hvor faren var tilsynslærer (rektor) ved Lommedalen skole.

Etter eksamen artium på engelsklinja ved Stabekk høyere skole i 1936 begynte Nyrønning på forberedende prøver på universitetet, men gikk over på kurs i stenografi. Hun jobbet i Morgenposten fra 1938 til avisa gikk inn i 1971. På det tidspunktet bodde hun i Hegdehaugsveien 17.   Les mer …

Joronn Housken (fødd 2. november 1917 i Stavanger, død 4. desember 1993 same stad)[1] var filolog og lektor ved Stavanger katedralskole.Housken var filologistudent då ho blei arrestert 9. november 1943. 4. november deltok ho på eit illegalt møte i Stavanger, der mellom anna motstandskvinnene Helga Stene og Aasta Stene var tilstades. Dei var omtrent ti personar på møtet, og etter møtet blei ein av deltakarane tatt av Gestapo og torturert. For å ikkje røpa viktigare ting fortalte han om møtet. Dei fleste som hadde vore på møtet blei arresterte, blant dei Housken.Ho blei overført frå Stavanger til Grini, der ho kom 1. desember 1943. 6. juli 1944 sendte dei Housken vidare til konsentrasjonsleiren Ravensbrück nord for Berlin, der ho fekk fangenummeret 45623. Seinare hamna ho i utekommandoen Altenburg under Buchenwald, ein konsentrasjonsleir i nærleiken av Weimar, der dei hadde mangel på arbeidskraft. Fangar frå andre leire, som Ravensbrück, blei sende dit, og Housken arbeida med produksjon av ammunisjon på våpenfabrikken Hugo Schneider AG.   Les mer …

Gregers Winter Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917, død 13. november 1944) var fenrik i Hæren og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Oslogjengen, og falt da han ble forsøkt pågrepet.   Les mer …

Grete Prytz Kittelsen.
Foto: Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet J. Tostrup (Kunstindustrimuseet 1982).
Grete Prytz Kittelsen (født 28. juni 1917 i Vestre Aker, død 25. september 2010 i Oslo) var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet J. Tostrup. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av Scandinavian Design-periodens mest kjente utøvere.   Les mer …

Else Qvale

Else Marie Qvale (født 5. oktober 1917 i Biri, død 1. oktober 1980) var biblioteksjef.

Hun var datter av gårdbruker Olaf Qvale (1889–1955) og Elisabeth Platou (1892–1958) på Honne i Biri. Familien flytta kort tid etter til Arnkvern i Furnes. Etter eksamen artium på latinlinja ved Hamar katedralskole gikk hun ut av Statens bibliotekskole i 1940. Hun hadde jobbet ved Hamar folkebibliotek under studietida, så fra 1942 til 1946 ved Gjøvik bibliotek før hun tok et år ved School of Library Science på Columbia University, USA. Hjemme igjen hadde hun et år ved Tønsberg folkebibliotek i 1948–1949.

Hun var biblioteksjef for Gjøvik bibliotek i tidsrommet 1949–1973, og i hennes tid (1961) flytta lokalet inn i nye lokaler ved kinoen. En annen viktig oppbyggingsoppgave for biblioteket kom da Gjøvik kommune ble utvidet i 1964.   Les mer …

Kjeld Quist Christensen.
Foto: Studentene fra 1935 (1960)

Kjeld Quist Christensen (født 24. juni 1917 i Aker, død 1983 i Argentina) var turner, lege og NS-mann. Quist Christensen fullførte cand.med.-graden først etter krigen, men var i 1944–45 ansatt for kortere tid ved Oslo legevakt, Sandefjord sykehus og Berg interneringsleir. Han var også lege i frontkjempertjeneste og studerte med stipend i Leipzig, og ble dekorert med Krigsfortjenstkorste med sverd («Kriegsverdienstkreuz mit Schwerter») i 1942.

Etter krigen emigrerte han til Argentina i 1947 og tjenestegjorde på sykehus i Salta.   Les mer …

Erling Hall-Hofsø.
Erling Hall-Hofsø (født 11. oktober 1917, død 20. mai 2010 i Harstad) var Ap-politiker, journalist og redaktør i bladet Folkeviljen fra 1947 til bladet inngikk i bladet Nordlys 1956. Deretter satt han som redaktør for Harstad-redaksjonen til Nordlys til han gikk av med pensjon i 1987. Hall-Hofsø var som Ap-mann medlem av blant annet kommunestyrene i Sandtorg og Harstad samt Troms fylkesting. I 1991 ble han tildelt Harstad bys fortjenstmedalje, og i 2003 ble han æresmedlem i Arbeiderpartiet.   Les mer …

Gisle Straume (i midten) fotografert under leseprøver i 1967.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum
Gisle Straume (født i Holla, nå Nome kommune, 26. august 1917, død 1. desember 1988) var skuespiller og teatersjef. Til tross for sine mange betydelige teaterroller er Straume likevel best kjent som lektor Tørrdal i hørespillene og filmene om Stompa. Fra 1947 var Straume heltidsskuespiller på Det Norske Teatret. Han var ved Det Nye Teater 1955–56 og 1958–59 og Nationaltheatret 1959–63. Han arbeidet ved Fjernsynsteatret 1967–76. 1956–58 var Gisle Straume teatersjef ved Rogaland Teater og 1963–67 ved Den Nationale Scene.   Les mer …

Gerd Vold Hurum fotografert i London under andre verdenskrig.
Foto: Gerd Vold Hurums bildesamling.

Gerd Vold Hurum (født 17. mars 1917 i Aker, død 2. juni 2004 i Oslo) er kjent som motstandskvinne under andre verdenskrig og som sekretær og koordinator på land for Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947. Det var Gerd Vold som døpte Kon-Tiki i Callao i Peru 27. april 1947 med en kokosnøtt, dagen før ekspedisjonen startet, og hun ble dermed flåtens gudmor. Dagen etter, på ekspedisjonens første dag, var hun med flåten de første fire timene, før hun ble hentet tilbake til Callao i båt.

Under ekspedisjonen holdt hun tett kontakt med Kon-Tiki gjennom radioamatører som radiooperatørene Knut Haugland og Torstein Raaby hadde kontakt med fra flåten, og hun sendte hyppige og detaljerte rapporter til samarbeidspartnere og familiemedlemmer. Rapportene er i sin helhet gjengitt som vedlegg i hennes selvbiografi, «En kvinne ved navn Truls», utgitt i 2006.   Les mer …

Mikael Myhre (født 6. juni 1917, død 13. desember 2003) er en figurativ maler fra Begnadalen i Sør-Aurdal. Hans bilder er kjent for duse fargekombinasjoner og lysets virkning. Bildene hans er regnet for å ha stor kulturhistorisk verdi ved å fremstille lokale steder og aktiviteter i historisk perspektiv. Blant annet handelsstedet Bymoen og dampskipstrafikken på Sperillen. Myhre voks opp med fire søsken på gården Myhre i Begnadalen. Han var aldri heltidsbeskjeftiget som maler, han var skogsarbeider hele livet. Allerede som åtteåring startet han i skogen. Under kafferastene brukte han tiden til å tegne skisser fra skogsarbeidet og naturen. Det nærmeste Myhre kom en offisiell utdanning i faget som maler var to kurs i frihåndstegning ved Spanges tegneskole i Oslo.   Les mer …

Etableringer

Fra 1917 til 1978 ble villaen i Evjebakken benyttet som Rosenvilde Husmorskole.
Rosenvilde videregående skole ligger i Brynsveien 116 på Hauger i Bærum. skoleåret 2010/2011 har skolen omkring 640 elever og 110 ansatte. Rektor fra 2014: Terje Bentzen. Dronning Sonja var elev ved skolen i 1962.   Les mer …

Faksimile av en notis om Finnmarksforeningens fest på Betania 20. november 1964.
Ise Indremisjon ble stiftet på et møte i ForeningsborgIse 21. april 1917. Stiftelsen var et resultat av Hjalmar Johnsen og Gerhardt Andersens kristelige virksomhet i 1916–17, der mange kom til tro og behovet for regelmessig møtevirksomhet meldte seg. Fra 1918 var foreningen medlem av Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets, og lovene for det Norske Lutherske Indremisjonsselskap ble vedtatt i 1921. I 1932 bygget foreningen sitt eget bedehus Betania. Søndagsskole har hele tiden vært en del av arbeidet, og en stor del av tiden hadde Ise Indremisjon sin egen musikkforening som deltok på møtene. Etter 1987 skiftet foreningen navn til Ise Normisjon, og etter ett års forberedende arbeider ble den 1. februar 2006 en del av VI-Normisjon da foreningen slo seg sammen med Varteig Normisjon og Fellesskap@Varteig.   Les mer …

En av de første vognene, produsert av Skabo og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert Holtet holdeplass på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen.
Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket (1917-1920).
Ekebergbanen i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter, i 1941 forlenget til Ljabru. Den går fra Gamlebyen og oppover i egen trasé utenfor offentlig vei. Etter kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948 ble den innkoblet på trikkenettet i byen, og betjenes fra 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 1949.

Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand.

Historien om Ekebergbanen er også en historie om folkelig mobilisering i årtier mot nedleggelse, som var initert av byens politiske ledelse og Sporveiledelsen. Den er også en fortelling om en politisk snuoperasjon i særlig Høyre i årene 1974/1975.

  Les mer …

Lastebil fra Stavern bilfabrikk.
Foto: Ukjent

Stavern bilfabrikk AS ble stiftet 6. november 1917 i Stavern i Vestfold. Fabrikken sto ferdig i 1918 og var den gang én av Norges flotteste, med et areal på 1200 km², toaletter både i første og andre etasje og garderobe for arbeiderne. De fikk også tildelt arbeiderboliger, to hvite bygninger, de såkalte «bilbrakkene».

Man satset på produksjon på rullebånd, etter amerikansk modell. I 1919 rullet den første bilen ut av fabrikken. Dette var lastebiler av merket «STABIL», forkortelse av Staværn Bilfabrikk. De første av disse hadde elektrisk drift.   Les mer …

Nirisrud Pensjonat.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Nirisrud Pensjonat blei grunnlagt av Åsne Nirisrud (1876-1949) i 1917. Pensjonatet låg like ved Nisser i Nissedal kommune.

Åsne Nirisrud var innehavaren av pensjonatet. Ho budde på Nirisrud i lag med mannen, Olav Nirisrud. Nirisrud låg fint til ved hovudvegen til Sørlandet. Beliggenheita attmed Nisservatn gav fine bademoglegheiter for gjestene. Det vart samstundes lagt til rette for båt- og fisketurar, samt fjell- og seterturar.   Les mer …

Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag.
Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942).
Varteig Bygdelag ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved Ise. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann Anders Antonsen Næss. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i Glommen om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører Jacob Nygaard innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i Glommen. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte Bygdelaget den første bygdedagen i Varteig, 16. september. I tiden før stevnet hadde flere artikler om Varteigs historie blitt trykket i Glommen i Sarpsborg. Forfatterne var Olav Spydevold, O. Brusevold, E.M. Heden og Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere.   Les mer …

Forsida til første nummer av Maana, som kom ut 11. august 1917.
Foto: Nasjonalbiblioteket, Oslo
Maana var et ukeblad som ble utgitt på Rjukan, Tinn kommune. Bladet ble utgitt i to perioder, først fra 1917 til 1919, og senere fra 1921 til 1922. Redaktør og hovedbidragsyter var i begge perioder Ludvig B. Aas, som sympatiserte med den syndikalistiske retning innenfor arbeiderbevegelsen. Den syndikalistiske ideologien satte sitt preg på avisa gjennom alle år den ble utgitt, men kanskje særlig i den siste utgivelsesperioden, da ukebladet også offisielt var et organ for den syndikalistiske grupperinga på Rjukan, Rjukan lokale Samorganisasjon. Samtidig var redaktør Aas en mann med brede interesser, som i kombinasjon med en lett, satirisk og underholdende forfatterstil, gjorde at bladet fikk en levende form og stor innholdsmessig bredde. Men den syndikalistiske retningen svant tidlig hen på Rjukan, og allerede høsten 1922 ble avisa lagt ned. Aas utvandret så til Brasil våren 1923, men døde der etter kort tid, 49 år gammel.   Les mer …

«Fakstind» frå Ibestad ved hamn i Kristiansund under storsildfisket i 1921. Andre person frå venstre er Thomas Fugelsnes; lengst til høgre (over personen i luka) ser vi Hans T. Gimnes.
«Fakstind» var ein motorkutter som vart bygd i Rosendal i 1917 og levert til partsrederiet Alfred Espejord i Hamnvik i Ibestad. I løpet av åra vart «Fakstind» vidareselt tre gonger. I 1941 vart han forlenga til 84,3 engelske fot. Den 8. desember 1962 sprang «Fakstind» lekk etter eit kraftig uvêr, og han sokk på Tromsøflaket. Motorkutteren «Fakstind» vart kravellbygd i tre av Gjert Eidsvik i Rosendal i Sunnhordland i 1917. «Fakstind» hadde ein tosylinders Avance PM motor på 60 bHK frå J.V. Svenssons Motorfabrik i Stockholm, og han var bygd og takla som kutter. Kjenningsmåla i engelske fot var 65,5 (lengd), 18,5 (breidd) og 7,5 (djupn). Drektigheita var 46 brutto registertonn] og 16 netto. Kjenningsbokstavane var L.F.X.Q. og registreringsnummeret var T-46-D (endra til T-88-TD i 1928).   Les mer …

Inngangspartiet til brogalleriet.
Foto: Tommy Gildseth

Fossum brogalleri i Spydeberg i Indre Østfold kommune ligger sprengt inn i fjellet og behersker broa over Glomma.

Anlegget ble bygget i tiden 1914 til 1917 som erstatning for forsvarslinjen langs Haldenvassdraget, som måtte demoleres etter unionsoppløsningen i 1905.

Brogalleriet er sprengt inn i fjellet og fremstår som et råsprengt fjellanlegg. Det består av en lang gang med fjellhaller og siderom, i den innerste hallen står det en vedovn. I siderommene finner man galleriets skyteskår, i alt syv stykker. Fra 1930-årene ble anlegget regnet som nedlagt.

Under kampene i 1940 ble anlegget tatt i bruk, men ettersom det var bygget med front mot øst var det til begrenset nytte. Broa over Glomma ble sprengt.   Les mer …

Vangs Sparebank, der Statsarkivet i Hamar hadde tilhold 1917-58.
Foto: Jensens (Wikimedia Commons) 2008
Statsarkivet i Hamar (SAH) er en regional institusjon innen Arkivverket med ansvarsområde som omfatter Innlandet fylke. Det ble opprettet i 1917 under navnet Stiftsarkivet i Hamar, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAH skal primært ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen innen de to fylkene, men tar også i mot bevaringsverdige privatarkiver. Arkivet har i dag ca. 10 000 hyllemeter arkivmateriale, derav 600-700 hyllemeter privatarkiv etter bedrifter, foreninger og enkeltpersoner (ca. 300 enkeltarkiver). Av større privatarkiver kan nevnes brenneriene Løiten, Atlungstad og Strand, bankarkiver og arkivet til Rena Kartonfabrik A/S. Materialet strekker seg fra 1600-tallet til 1990-årene.   Les mer …

  1. Joronn Housken i Døde 1951 - 2014 fra Digitalarkivet