1921

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 7. jan. 2011 kl. 10:47 av Olve Utne (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
1921
MCMXXI

20. århundre

| 1900-årene | 1910-årene | ◄ 1920-årene ► | 1930-årene | 1940-årene |

| 1916 | 1917 | 1918 | 1919 | 1920 | ◄ 1921 ► | 1922 | 1923 | 1924 | 1925 | 1926 |

Begivenheter i 1921
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1921


Artikler

 

Dødsfall

Malermester Lauritz Andreas Hansen
Foto: Ukjent
Lauritz Andreas Hansen (født 28. august 1852, død 27. april 1926) ble malermester i Trondheim i 1874. Han opparbeidet sin forretning til en av byens største innen sitt fagområde. I 1889 meldte han seg inn i Trondhjems totalavholdsforening, hvor han forble medlem i 37 år, til sin død. Han ble også en av byens industrigründere - og var i flere år medlem av bystyre og formannskap.

Som mester opparbeidet Lauritz Hansen en god forretning. Det ser man blant annet av hvordan interiøret i stuen så ut.

I 1898 ble firmaet Trondhjem Preserving Co. grunnlagt, med blant andre Hansen som en av stifterne.

Han var også med på å få igang Trondhjems dampvaskeri på Lade i 1901.

I 1899 ble Cicilienborg, gnr. 94, bnr. 4 lagt ut for salg. Malermester Lauritz Hansen, var da en av liebhaberne sammen med slakter Fr. Bohne, konsul H. I. Hansen, kjøpmann Iver Stav og overrettssakfører Henrik Løcke. I 1904 ble Iver Stavs andel overtatt av de øvrige medeierne, og i 1916 ble eiendommen omgjort til et aksjeselskap. Store deler av denne eiendommen ble utstykket til boligtomter. Gården med bygninger ble overtatt av Norges Statsbaner som anla sine verksteder her. Kildene forteller ellers at Hansen hadde en finger med i det meste som betydde noe i datidens Trondheim.

  Les mer …

Emma Hjorth.
Foto: Ukjent, hentet fra Metyer 1943: Norske kvinner: 150 portretter.

Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.

Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34.   Les mer …

Emil Ferdinand Rode fotografert rundt 1915.
Foto: Ukjent, hentet fra Studenterne fra 1870 (1920).

Emil Ferdinand Rode (født 20. juli 1852 i Fredrikshald, død 31. januar 1921) var lege, spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, med virke i hovedstaden fra 1883. Han var i lengre tid plaget av dårlig syn, og i 1912 måtte han slutte med operasjonspraksis. Han fortsatte likevel en tid med konsultativ praksis og med foredragsvirksomhet.

Emil Ferdinand Rode ble ridder av St. Olavs Orden i 1912 for «fortjenstfuld virsomhed som læge».   Les mer …

Jakob Jenssen Anderssen

Jakob Jenssen Anderssen (født 2. mai 1850 i Brevik, død 19. oktober 1921 på Evenes prestegård) var prost.


Foreldrene var Jacob Everin Andersen og Maren Pernille Jacobsdatter. Begge foreldrene døde i løpet av Jakobs første leveår. Jakob vokste opp hos sin onkel og tante, Svend Andersen Klemmetsdal og Anne G. Jacobsdatter i Østre Aker. I 1865 var Jakob latinskoleelev i Christiania.

Jakob Jenssen Anderssen giftet seg 15. august 1877 med Selma Randine Johanne f. Larsen i Johannes kirke i Kristiania. Selma ble født 16. november 1852 i Skoger og var datter av skolelærer Andreas Larsen og Margrethe Larsen. Selma døde 2. juni 1905 på Evenes prestegård.   Les mer …

Theodor Henrik Lødrup er gravlagt på Lillehammer kirkegård.
Foto: Elin Olsen (2013)
Theodor Henrik Lødrup (født 1. november 1853 i Bergen, død 24. april 1921) var skolemann og lokalpolitiker. Han virket ved skoler i Kristiania, Skien og i Bergen, før han ble rektor ved Lillehammer kommunale høyere almennskole i 1900. Han satt som ordfører i Lillehammer 1912-15. Han tilhørte den framtredende Lødrup-slekten, som kom til Bergen fra Skåne med farfaren Jens Hansen Lødrup (1780-1857). Både han og sønnen Hans, Theodors far, var skipsførere. Theodors mor het Katrine Marie; også hun var født i Bergen.   Les mer …

Paul Andreas Olsen Fjermstad
Foto: Anton Røske

Paul Andreas Fjermstad (født 8. november 1841, død 11. mars 1921) ble en av Strinda kommunes mest fremtredende personligheter; seminarutdannet lærer, gårdbruker, støperiarbeider, kirkesanger, venstremann, styremedlem, bankmann. Det var nok stortingsmannen Fjermstad som satte flest spor etter seg.

At han fra sin tidlige ungdom også var totalavholdsmann, synes å være gått i glemmeboka for de langt fleste oppslagsverk, leksika og større og mindre biografier som er skrevet om ham. Hans foreldre var sjøleiende gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad (1815-?) og hustru Marit Pedersdatter Kvam (1805-?). Fra oppgavene i tilgjengelige folketellinger går det fram at Paul Andreas kan ha hatt to brødre.   Les mer …

Lars Kristian Abrahamsen
Foto: Fra boka Den norske Centraladministration, Kristiania 1914.

Lars Kristian Abrahamsen (født 15. oktober 1855 i Hedrum, død 21. juli 1921) var overrettssakfører og politiker (Venstre), herunder handelsminister, justisminister og sosialminister. Han var avholdsmann og ble nestformann i Det Norske Totalavholdsselskap fra 1919 til 1921, og regnes av mange som forbudspolitikkens far. Abrahamsen dro til sjøs som syttenåring og var ute i seks år. Han tok styrmannseksamen i 1873. Han tok middelskoleeksamen i 1888, examen artium, ble cand. jur. i 1886 og sakfører i Larvik året etter. I vestfoldbyen eide Abrahamsen Prinsegata 7 1895-1903.

I 1903 ble Abrahamsen sorenskriver på Voss og i 1919 sorenskriver i Follo.   Les mer …

Elias og Sigrid Hoel.
Elias Thoresen Hoel (født 15. januar 1859 i Valldal, Norddalen prestegjeld på Sunnmøre, død i Harstad 26. april 1921) var handelsmann i Harstad. Elias var sønn av Thore Thoresen Hoel og Margrethe Ingebrigtsdatter Alstadsæter fra gården Hol (Hoels-Bakken) i Valldal på Sunnmøre. I en meget tidlig alder, 17-18 år, bega Elias Hoel seg i vei nordover, lokket av de rike sildefiskeriene der. I 1877 befant han seg i Hammerfest med varelageret og butikken på ryggen. Under sitt noe slitsomme omstreiferliv var Elias Hoel stadig på utkikk etter et høvelig sted for fast handelsvirksomhet, og i Harstad øynet han muligheten.   Les mer …

Elise Heyerdahl (ukjent fotograf)
Elisabeth Susanne Heyerdahl (1858-1921) var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre. Hun representerte Høire i bystyret fra 1901 til 1907. I 1904 fikk hun fast plass i formannskapet, som første kvinne. Elise Heyerdahl var lærer i den høyere skole og senere i folkeskolen i Kristiania i mer enn 40 år.   Les mer …

Ola O. Skjaak i Brekk. Fotograf ukjent
Ola O. Skjaak (fødd i Skjåk 29. oktober 1836, død same stad 15. september 1921) var gardbrukar, lokalpolitikar og norskdomsforkjempar. Han var ordførar i Skjåk i to periodar (Venstre). Han var fødd på Uppigard Skjåk, men vart med ekteskapet gardbrukar i Øvre Brekk, og blir derfor ofte omtala som Ola Skjåk i Brekk. Namnet hans blir skrive i mange variantar, og det er ikkje heilt på det reine kva han sjølv føretrekte. Ein del etterkomarar nyttar etternamnet Skjaak Bræk.   Les mer …

Isak Saba. Representerte DNA på Stortinget. Han ble den første same innvalgt på tinget i 1906.
Foto: Ukjent
Isak Mikal (Mikkel) Saba (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921) var en samisk lærer og stortingsmann, Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på Latnæringen i Nesseby kommune, og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i Reppen på sørsiden av Varangerfjorden, i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til Varanger Samiske Museums utstilling.Etter å ha fullført lærerseminaret i Tromsø var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i 1900. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonomiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av. I 1905 kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915.   Les mer …

Opphør

«Firma-Anmeldelse».
Foto: Norsk Kundgjørelsestidende, 24. mai 1892.
Vestoplandenes Telefonselskab sørga i 1889 for telefonforbindelse i Vestoppland. Det var en del av den ikke-statlige utbygningen av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om Nordbanen   Les mer …

Thorvald Tveterhagen (1883-1960) var eier av og redaktør i avisene Romerike og Romeriksposten.
Foto: Romerike historielags årbok, 1961.
Thorvald Tveterhagen (født 18. januar 1883 på småbruket Tveiterhagen i Rælingen, død samme sted 2. september 1960) var tømmerhogger, tømmerfløter, symaskinagent, aviseier og redaktør. Dessuten var han en anerkjent jeger og fisker, og han tok initiativet til opprettelsen av flere lag og foreninger i bygda. Tveterhagen var hele livet opptatt av den lokale historia. Han samlet bruksgjenstander fra inne- og utearbeid på et småbruk og fangstredskaper fra jakt og fiske. Omkring 100 av gjenstandene ble gitt til Rælingen bygdetun.   Les mer …

Fødsler

Portrettintervju: «Hun gir svar på tiltale - Elin Frøyset». Faksmilie fra Moss avis, 31. mai 1975.
Elin Dolores (Holter) Frøyset (født 27. januar 1921, død 16. juli 2004 i Moss) var lektor, folklorist og folkeminnesamler. Holter Frøyset søkte i 1950 om stipend fra Norsk Folkeminnesamling for å drive videre innsamling av folkeminner i Østfold. I søknadsbrevet av 24. januar skriver hun at hun ønsker å «(…) motbevise at Østfold skulle være særlig fattig på gamle tradisjoner». Stipend ble tildelt, og Holter Frøyset brukte sommeren samme år på innsamling i Eidsberg, Hærland og Trømborg. Rapporten hennes til NFS fra oktober 1950 viser at folketroen fremdeles hadde fotfeste blant folk i Østfold på denne tiden.   Les mer …

Guttorm Hansen
Guttorm Hansen (født 3. november 1921 i Namsos, død samme sted 2. april 2009) er først og fremst kjent som politiker. Han ble stortingsrepresentant for Det norske Arbeiderparti i 1961, etter at han hadde arbeidet som journalist i Namdal Arbeiderblad i en tiårsperiode. Mindre kjent, men viktig for ham selv var hans tid i Namsos Avholdslag, en avdeling under Det Norske Totalavholdsselskap. I tiden på Stortinget manglet det ikke tilbud om å gå inn i regjeringer, men han sa alltid nei. Det var parlamentariker han ønsket å være. For mange er han særlig kjent som stortingspresident. Han gikk til dette vervet etter å ha vært nestleder av Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Han var president i to fulle stortingsperioder (1973-1981). Gudleiv Forr har i en nekrolog karakterisert ham som «Vår siste Eidsvolls-mann».   Les mer …

Den afrikansk-amerikanske sangeren Ruth Reese, kjent fra det afrikanske artistmiljøet i Oslo.
Foto: Klaus Forbregd / NTNU (1959)
Ruth Ann Reese (født 10. mars 1921 i Alabama, USA, død 25. oktober 1990 i Oslo) var en afroamerikansk sanger, skribent og antirasistisk aktivist. Hun regnes ofte (noe feilaktig) som den første artisten av afrikansk opphav som etablerte seg i Norge, og bidro blant annet til å gjøre nordmenn kjent med spirituals, som hun la stor vekt på å synge på autentisk måte i stedet for å tilpasse dem til et europeisk publikum som mange andre artister valgte å gjøre. Hun var en rollemodell og «Grand Old Lady» i det afrikanske artistmiljøet i Oslo. Hun var dessuten en utrettelig forkjemper for borgerrettighetsbevegelsen i det rase-segregerte USA, og hun gjorde en betydelig innsats i solidaritetsarbeidet for kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika.   Les mer …

Mosse Jørgensens plass i Oslo ligger foran Lakkegata skole. I nabobygningen, Tøyenhagen skole, holdt Forsøksgym til fra 1976 til 1991.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Mosse Jørgensen, f. Margit Goll (født 3. januar 1921 i Kristiania, død 30. juni 2009 samme sted) var forfatter og pedagog. Hun minnes særlig som forkjemper for en ny pedagogikk, som blant annet fikk utløp gjennom Forsøksgymnaset i Oslo og senere Nyskolen. Jørgensen var lokalpolitiker i Oslo for Sosialistisk Venstreparti og forløperen Sosialistisk Folkeparti. Hun var også den første kvinnelige studenten ved Institutt for pedagogikkUniversitetet i Oslo, og første kvinne som leste Dagsnytt-meldingene på NRK Radio.   Les mer …

Thron Toverud Thune
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956
Thron Toverud Thune (født 27. mars 1921 i Vestre Bærum, død 10. juni 1997 samme sted) var skiløper, skileder, gårdbruker og Høyre-politiker.

Han løp på ski for Bærums Skiklub, og oppnådde blant annet en 36. plass i kombinert i Holmenkollrennet i 1947. Han var godt premiert fra landsrenn og annet, i alt 120-130 skipremier. Han var også med i fotball, friidrett og orientering for Idrettslaget Mode.

I Bærums Skiklub ble han styremedlem i hoppgruppa fra 1948 til 1951, før han ble nestleder i 1953 og leder i 1955–1956. Han var også kretsdommer fra 1953, forbundsdommer fra 1956 og internasjonal dommer. I tillegg var han styremedlem i Norges Skiforbund fra 1958 til 1964 og nestleder de to siste årene.   Les mer …

Paal Brunsvig.
Foto: Asker og Bærums Budstikke 1988.

Paal Ørnulf Brunsvig (født 13. september 1921 i Skien, død 4. august 1988 på Øyfjell) var advokat og administrerende direktør i Norges Handelsstands Forbund. Under andre verdenskrig, da han bare fortsatt var tidlig i tjueårene, jobbet han for Hjemmefrontens Ledelse. Han er beskrevet av Tore Gjelsvik som «en av nøkkelpersonene i motstandsledelsen i Norge».

Han var sønn av redaktør Nils Joseph Brunsvig (1889–1961) og Aagot Elisa f. Christoffersen (1890–1969). Han hadde en bror ved navn Per (1917–1997) som ble høyesterettsadvokat og dr.juris. Paal tok eksamen artium og handelsgymnas i hjembyen i 1941 og 1942, og skulle også begi seg på jusstudier. Først kom imidlertid andre verdenskrig og motstandsarbeid.

Brunsvig kom inn i sentrale deler av motstandsbevegelsen, som sekretær i Koordinasjonskomiteen. Han måtte flykte til Sverige, og ble der knytta til Pressekontoret ved Den norske legasjon i Stockholm. I 1944 ble han kalt tilbake til Oslo fra Sverige for å jobbe for presseseksjonen i Hjemmefrontens Ledelse; han var tilknytta noen av de største illegale avisene, Bulletinen og London-nytt.   Les mer …

Kristian Ottosen, våren 1942.
Foto: Ukjent, hentet fra Ottosens egen bok om Theta-gruppen fra 1983.
Kristian Ottosen (født 15. januar 1921 i Solund kommune, Sogn og Fjordane, død 1. juni 2006) var motstandsmann, forfatter og mangeårig leder for Studentsamskipnaden i Oslo. Han satt i konsentrasjonsleir i andre halvdel av andre verdenskrig, og utga senere en rekke bøker om krigen og de politiske fangenes skjebne. Han hadde også en rekke verv, blant annet var han formann i NRKs styre 1972-1979 og i Nationaltheatrets styre 1981-1989.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 17. september 1976: Utsnitt av omtale av at Gunnar Lislerud ble valgt til formann i Den norske kirkes presteforening .
Gunnar Lislerud (født 27. august 1921 i Våler i Østfold, død 17. mai 1998 i Oslo) var prest, misjonær og til sist biskop i Borg. Han var engasjert i Sør-Afrika i en årrekke, der han også var en forkjemper for anti-apartheidbevegelsen. Lislerud vokste opp i Østre Aker. Han tok examen artium i 1941 og teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1948. I 1957 tok han Master of Theology-graden ved Luther Theological Seminary i St. Paul.   Les mer …

Rasch-Tellefsen-bygget ble bygd i 1957 og ble utvidet i 1967.
Foto: Gunnar Reppen (2010).

Bjarne Rasch-Tellefsen (født 31. desember 1921 i Narvik, død 5. mars 2016 i Harstad) var grossist, medlem av Odd Fellow Losjen og forkjemper for å utbedre kommunikasjonene i Harstad-regionen. Han var gift med Asrunn (f. Hansen 3. mars 1923, d. 21. mai 2012) Rasch-Tellefsen, Harstad.

Rasch-Tellefsen startet i mai 1945 grossistvirksomhet for kosmetikk i Harstad i et lokale på 35 kvm i Helga Lind-gården. Han var lenge alene i bedriften, men arbeidet seg gradvis opp, og oppnådde å skape en betydelig en gros-handel med manufaktur. Bedriften utvidet etter hvert med avdeling for eiendom- og finansvirksomhet.   Les mer …

Asbjørn Eidnes. Lokalhistorisk «høvding» i Harstad.
Foto: Harstad Tidende (1983).
Asbjørn Eidnes (født 16. juli 1921, død 18. juni 2009 i Harstad) var lektor, folkehøgskolerektor, forfatter og lokal- og kulturhistoriker. Eidnes var i en årrekke en drivende kraft i Harstads kulturliv og gjorde seg også kulturelt bemerket i hele landsdelen.

Eidnes vokste opp i et kultur- og lærermiljø ved Trondarnes Folkehøgskole, der faren Hans Eidnes var rektor. Asbjørn Eidnes ble utdannet ved Musikkonservatoriet i 1950 og tok filologisk embetseksamen i 1951. Etter et par år som vikarlærer ved Trondarnes Folkehøgskole, var han lærer ved Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord og lektor ved Tromsø Lærerskole, før han i 1955 ble fast tilsatt som lærer ved Trondarnes Folkehøgskole. I 1959 avløste han sin far som rektor ved den samme skolen.

Asbjørn Eidnes' interessefelt rommet sang, musikk, bildekunst, filateli og idrett. Han har vist stor interesse for Harstads lokalhistorie, og har vært formann i Harstad Historielag i en årrekke. Eidnes var redaktør for historielagets årlige publikasjon Årbok for Harstad og for bladet Håløygminne. Han skrev et utall artikler for begge publikasjonene.   Les mer …

Johan A. Iversen, redaktør i Harstad Tidende i nesten 40 år.
Foto: Harstad Tidende.
Johan Angell Iversen (født 23. mars 1921, død 20. februar 2013 i Harstad) var redaktør i Harstad Tidende i 39 år og gjennom hele sitt yrkesaktive liv knyttet til avisen. Han var avisselger, visergutt, journalist, forretningsfører, styremedlem og til sist fast redaktør. Han overtok som bladets forretningsfører (disponent) da Nils J. Hunstad ble arrestert for motstandsarbeid mot de tyske okkupantene i 1942. Iversen var samtidig journalist og innimellom midlertidig redaktør til han fikk redaktørjobben fast i april 1951. Den stillingen beholdt han til han 31. desember 1990 gikk av med pensjon og overlot redaktørjobben til Odd Rikard Olsen. Som redaktør var han også en tid medlem i avisstyret. Han ble også Harstad Tidendes representant i redaksjonen av Fellesavisen som kom ut fra og med 9. mai 1945 til og med 28. juli 1945, som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre aviser, Harstad Tidende, Folkeviljen og Haalogaland.   Les mer …

Etableringer

Nils Rød køyrde denne bussen med 41 sitjeplassar i 1960.
Foto: M. I. Hove, A/S Siljan Bil gjennom 50 år, Skien, 1971

A/S Siljan Bil vart skipa 30. april 1921 i det gamle kommunelokalet på Siljan prestegard. Billaget hadde rute frå Siljan til Skien og omegn. Under stiftingsmøtet på Siljan prestegard vart det satt ned eit styre for billaget, og fyrste styremøte skulle haldast 1. mai same året. Olaf Næss vart valt til formann, og han fekk også fullmakt til å kjøpe inn bil til laget. Den fyrste bilen laget kjøpte inn var ein fransk «Charron» lastebil. Den hadde tak over lasteplanet og fastmonterte benkar i køyreretninga. Midtgangen vart nytta til varetransport. Prisen på bilen var 18 474 kroner, og ruta gjekk frå Siljan til Skien ei gong til dagen. På sundagar og heilagdagar stod den parkert i garasjen på Hogstad.

I 1926 kjøpte selskapet inn ein seks sylindrar Reo-buss med 50 hk motor og opent karosseri. Bussen hadde 14 sitjeplassar, og prisen var 12 700 kroner.

I 1931 blei garasjen på Hogstad flytt til Torsholtbakkene, og garasjen utvida med plass til tre bilar. Tre år seinare hadde bilparken vokse, slik at ein måtte leige ekstra garasjeplass.   Les mer …

En av Schøyen Bilcentralers busser, nr. 132 på linje 31 til Snarøya på holdeplassen ved Nationaltheatret.
Foto: Åke Nergall (1978)
Selskapets grunnlegger, Martin Olsen Schøyen (1896-1962), er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Schøyens Bilcentraler (SBC, oppr. Ing. M.O. Schøyens Bilcentraler A/S) er et rutebilselskap som ble grunnlagt i Oslo i 1921. To år tidligere hadde Martin Olsen Schøyen (1896-1962) starta Schøyens lægebilcentral etter oppfordring fra Kristiania Lægeforening, og det var dette foretaket som var grunnlaget for Schøyens Bilcentraler. Firmaet ble videreført, en periode som et datterselskap, av Nobina (fra 1997 til 2009 Concordia), som driver i Norge, Sverige, Danmark og Finland og i 2010 hadde en markedsandel på 15  av det nordiske markedet.

Allerede i grunnleggelsesåret 1921 ble det etablert ruter fra Oslo til Drøbak, Hønefoss, Lommedalen, Snarøya og Stabekk. I 1923 kom det ruter til Sørkedalen og Bygdøy, i 1924 til Maridalen, i 1925 tok selskapet over ei rute til Nittedal og i 1926 åpna ruta til Slemmestad. Hver av disse rutene var organisert som et eget aksjeselskap, der SBC hadde en betydelig eierandel, og sjåfører, velforeninger og privatpersoner var medeiere. Rutebilene som ble brukt på de enkelte rutene var eid av underselskapene, mens SBC hadde utleiebusser som kunne brukes ved behov. Slik brukte SBC lokal kapital for å få oppretta et stort rutenett i Osloområdet, og selskapet ble raskt et av de største i rutebilbransjen.   Les mer …

Albert Nic. Arnevig, den bergenske typograf og radikaler som dro i gang Norges Landssangerforbund og ble forbundets første visepresident, var medlem av Mandssangforeningen Freya i Bergen.

Norges Landssangerforbund ble formelt stiftet helga 10. og 11. september 1921 på et for anledningen innkalt konstituerende møte i det som den gang het Kristiania Haandverks og Industriforening. Det var i forkant oppnevnt en egen komite som hadde hatt som formål å få sammenkalt møtet med så bred deltakelse som mulig. Gjennom de år som så gikk fikk dette, opprinnelige mannskorforbundet stor og bred oppslutning, ja så stor at de ikke så noen grunn til å ekspandere med damer. Først langt seinere, etter andre verdenskrig, ble det «behov» for å utvide medlemskretsen med damekor og blandakor. Imidlertid, utover på 1960- og 1970-tallet skrumpet hele den norske korbevegelse inn, slik at Landssangerforbundet fusjonerte med Norges Sangerlag som slik «gjenoppsto» som Norges Korforbund fra 1985. Avisa Sangerposten hadde gjentatte ganger, også før den storslagne landssangerfesten i Kristiania som ble igangsatt for å markere Grunnloven av 1814, tatt til orde for å få dannet et landsomfattende sangerforbund. En av de som var sterkest i penn og framføring for dette målet var Albert Nicolai Arnevig, som i 1916 var en av 10 representanter fra Norsk centralforening for boktrykkereArbeidernes Faglige Landsorganisasjons kongress i 1916. Han satt i Bergen bystyre fra 1904 til sin død i 1930, og fulgte kommunistene ved partisprengningen i 1923.

  Les mer …

Inngangsparti/fasade, Tranen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Tranen er et serveringssted i Waldemar Thranes gate 70 i Oslo. Navnet Tranen kommer av beliggenheten i denne gata. Stedet åpna dørene i 1921 som en folkelig kafé, en såkalt folkerestaurant, og fungerte som treffsted for arbeiderne i Ila-området. I samme bygning lå også Ila pensjonat, kommunalt hybelhus for kvinner. Tranen ble etter hvert kjent som en «brun» pub.

Artisten Arnie «Skiffle Joe» Norse var fast innslag i over 30 år. Arnie spilte regelmessig på Tranen fra ca. 1980 til 2012, til å begynne med seks dager i uka, de siste åra bare på fredager. På 2000-tallet gikk omsetningen ned, og da leieavtalen gikk ut før jul i 2011, så gårdeieren Omsorgsbygg «ingen grunn til å fornye» den.

Våren 2012 tok eierne av Åpent Bakeri og Lofthus Samvirkelag over, og i februar 2013 ble Tranen gjenåpnet. Det var utsalg av bakervarer fra Åpent Bakeri på dagtid, i tillegg til driften av serveringsstedet. Sommeren 2015 ble stedet igjen stengt.   Les mer …

Gullsmed Magnus Nilssen, som i 1921 ble partiets formann. Bildet kan være tatt i forbindelse med stiftinga av NSA.
Foto: Anders Beer Wilse (1921)

Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble stiftet 1. mars 1921 i Oslo (Kristiania) av den sosialdemokratiske fløy innenfor Det Norske Arbeiderparti (DNA). Den formelle bakgrunnen for opprettelsen av partiet var utsiktene til at DNA på landsmøtet i slutten av mars 1921 ville vedta de såkalte «Moskvatesene», en rekke opptakskrav Lenin hadde formulert som en forutsetning for organisasjoner som ønsket å bli tatt opp som medlem i Den Kommunistiske Internasjonale (Komintern). Bak konflikten om Moskvatesene lå imidlertid en mer enn ti år gammel spenning mellom ulike ideologiske retninger innenfor partiet. Konflikten dreide seg fundamentalt sett om hva slags strategi partiet skulle velge for å realisere det sosialistiske samfunn. Moskvatesene tok utgangspunkt i at klassekampen var inne i «borgerkrigens epoke», som det sto innledningsvis i Arbeiderpartiets utgave av Moskvatesene. I denne situasjonen måtte proletariatet gripe til væpnet oppstand. Det var ikke mulig å seire gjennom generalstreik og de korslagte armers taktikk, het det videre. Tanken om en fredelig reformistisk overgang til det sosialistiske samfunn var et bedrageri mot arbeiderne.

Den sosialdemokratiske retningen opponerte mot denne virkelighetsforståelsen og mot den ideologiske og politiske kursen som lå i forlengelsen av dette. Sosialdemokratenes standpunkt var at sosialismens politiske og økonomiske program bare kunne gjennomføres med tilslutning fra folkeflertallet.   Les mer …