1922

Begivenheter i 1922
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1922

Artikler Etter brannen i 1922. Foto: Ukjent fotograf/Nissedal historielag Den store brannen i Tveitsund i Nissedal starta i Paulsen's hotel den 6. mars 1922. Brannen spreidde seg fort til dei kringliggande trebygningane. I alt brann åtte bygningar ned til grunnen. Blant desse var det tre hotell og tre forretningar. Det var ingen personar som blei skadde eller mista livet i brannen. Håvard Tveit (fødd 1912) var ein av dei som opplevde brannen, og fortalte at brannen markerte eit nytt tidsskifte; "Tveitsund før og etter brannen".   Les mer … Villaen i Eilert Sundts gate 31 fotografert vinteren 2013. Foto: Stig Rune Pedersen 16. juni 1922 oppsto det en brann i en to og en halv etasjes byvilla med flere boenheter i Eilert Sundts gate 31 i Kristiania. Brannen krevde fire liv samme dag, og ett offer døde på sykehus en måneds tid senere, slik at det totale dødstallet ble fem. To av eierens sønner var blant dødsofrene. Villaen i Eilert Sundts gate 31 tilhørte i 1922 legen, offiseren og brukseieren Johan Andreas Matheson (1870-1964). Den ble oppført mellom 1896 og 1898, var i nyrensessanse, og arkitekt var tyske Rudolf Haeselich (1842-1896), en kjent og produktiv arkitekt under byggeboomen i Kristiania på slutten av 1800-tallet.   Les mer … Biskop Johan Nicolai Støren ledet stiftsmøtet i Bodø våren 1923. Foto: Ukjent Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923 ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922, som så å si hadde vært i bevegelse fra 1889. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget.   Les mer …

Dødsfall Welhaven i 1920 Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket Hjalmar Welhaven (født 26. desember 1850 i Christiania, død 18. april 1922 samme sted) var arkitekt og skientusiast. Han var sønn av Johan Sebastian Welhaven og Josephine Angelica Bidoluac. Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene Oscar II og Haakon VII. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er Fridtjof og Eva Nansens hjem Polhøgda i Bærum og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i Skimuseet i Holmenkollen.   Les mer … Jørgen Løvland er gravlagt i Æreslunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Jørgen Gunnarson Løvland (født 3. februar 1848 i Lauvland i Evje i Aust-Agder, død 21. august 1922 i Kristiania) var lærer og politiker (V), i en årrekke blant landets mest sentrale. Han var Norges første utenriksminister etter unionsoppløsningen i 1905, han var statsminister etter Christian Michelsen, og var også stortingspresident. Jørgen Løvland var sønn av gårdbruker Gunnar Olsen Løvland (f. 1811) og Siri Eilifsdatter Åneland (f. 1812). Han ble gift i 1884 med lærer Laura Mathilde Torkildson (1851–1938).   Les mer … Alvilde Prydz, illustrasjon fra llustreret norsk litteraturhistorie, 1905. Alvilde Prydz er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2022) Alvilde Prydz (født 5. august 1846 i Fredrikshald, død 5. september 1922 i Kristiania) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp. Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør Paul Fredrik Birkenbusch Prydz og Andersin Nicoline Lund. Faren var av slekta Prydz, og var sønnesønns sønnesønn til Erik Prydz. Hun hadde mange søsken; blant dem var Frithjof Prydz, som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på Tosterød ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 27. februar 1922: utsnitt av nekrolog over Hjalmar Torp. Hjalmar Torp (født 7. desember 1856 i Eid i Nordfjord, død 25. februar 1922) var ingeniør, utdannet i Trondheim og i Hannover. Han var i en årrekke ansatt i Kristiania kommune, hvor han var oppmålingssjef fra 1897 og reguleringssjef fra 1906. Hjalmar Torp var sønn av infanterikaptein Frederik Adrian Svenning Torp (1816–1869) og Gjerthrud Mathilde Ravn (1830–1876), og var gift med Marie, født Vaumund (1860-1946). Han var far til veisjef Alf Torp (1894-1969) og arkitektene Leif Torp (1897-1991) og Ernst Torp (1900-1988), og var bror av språkforsker Alf Torp (1853-1916).   Les mer … Olav Kyrre Grepp (1879–1922). Ukjent fotograf, bilde tatt omkr. 1910–1920. Olav Kyrre Grepp (født Olaf Kyrre Olsen 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania) sto sentralt i Arbeiderpartiet fra før første verdenskrig og fram til sin død. Han var leder i partiet fra 1918 til 1922, etter først å ha leda den revolusjonære opposisjonen. Han var sønn av telegrafkasserer Andreas Olai Olsen (1835–1926) og Anna Karine Pedersen (1947–1933. Navnet Grepp tok han i 1904, samme år som han ble gift med Rachel Catharine Helland (1879–1961). På morssida stamma han fra bergenske håndverkerslekter, og på farssida fra vestlandske bønder. Farens foreldre tilhørte den første generasjonen av fabrikkarbeidere, og det var en viktig årsak til at Kyrre Grepp tidlig bevega seg i radikal retning. Faren hadde brutt ut av arbeidertilværelsen, og fikk gjennom sin jobb som telegrafkasserer god økonomi og en trygt middelklasseliv.   Les mer … Wilhelm Christian Magelssen. Foto: Hentet fra Norges gejstlighet i 1914 (1915) Wilhelm Christian Magelssen (født 2. juli 1841 i Sogndal, død ca. 15. november 1922 i Kristiania) var teolog. Han virka som sokneprest i flere bygder på det indre Østlandet, i tillegg til Berg på Senja. Magelssen avslutta karrieren som prost over Hadeland og Land. Magelssen vokste opp i Vestre Toten, der faren Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876) ble sokneprest i 1842. Mora het Maren Dortea Marie f. Christie (1805-82); også hun var fra en prestefamilie. Wilhelm Christian Magelssen var del av en stor søskenflokk på elleve unger.   Les mer … Jon og Gro Kiland. Foto: H.R.Norberg, Tvedestrand Jon K. Kiland (1841-1922) i Kilegrend i Fyresdal var ein stor skogeigar og hadde etter kvart mange eigedomar, mellom anna Uppistog Kiland (gnr. 25/1) og Øvre Væting (gnr. 35/7). Kiland var ordførar i Fyresdal kommune 1902-04. I 1860-åra var der ei stor vekking i Vrådal. Jon Kiland var på eit stormøte der i 1873 og då vart han omvend. Frå den dagen gjekk han fullt og heilt inn for kristent arbeid. Jon kosta av eigen pengepung løn til predikantar som kom og heldt møte, og til predikantar som vart sendt ut.   Les mer … Opphør Forsida til første nummer av Maana, som kom ut 11. august 1917. Foto: Nasjonalbiblioteket, Oslo Maana var et ukeblad som ble utgitt på Rjukan, Tinn kommune. Bladet ble utgitt i to perioder, først fra 1917 til 1919, og senere fra 1921 til 1922. Redaktør og hovedbidragsyter var i begge perioder Ludvig B. Aas, som sympatiserte med den syndikalistiske retning innenfor arbeiderbevegelsen. Den syndikalistiske ideologien satte sitt preg på avisa gjennom alle år den ble utgitt, men kanskje særlig i den siste utgivelsesperioden, da ukebladet også offisielt var et organ for den syndikalistiske grupperinga på Rjukan, Rjukan lokale Samorganisasjon. Samtidig var redaktør Aas en mann med brede interesser, som i kombinasjon med en lett, satirisk og underholdende forfatterstil, gjorde at bladet fikk en levende form og stor innholdsmessig bredde. Men den syndikalistiske retningen svant tidlig hen på Rjukan, og allerede høsten 1922 ble avisa lagt ned. Aas utvandret så til Brasil våren 1923, men døde der etter kort tid, 49 år gammel.   Les mer … Dovre folkehøgskule på Romundgard i Sel skuleåret 1919-1920. Andreas Austlid i andre rekkja nr. fem frå venstre. På venstre side av han Ingeborg Møller (Lindholm). Thorleif Schirmer bakarst i døropninga (med skjegg). Foto: Ukjent Dovre folkehøgskule var i verksemd på Dovre frå hausten 1915 til våren 1918, dvs. i tre skuleår. Skulen var ein direkte oppfølgjar av ein tilsvarande grundtvigiansk folkehøgskule i Gausdal 1913-1915. Etter tida på Dovre vart det eit framhald i Sel 1918-1922. Den sistnemnde blir også gjerne omtala under nemninga Dovre folkehøgskule.Skulen var særmerkt av dei kjende kulturpersonlegdomane som var lærarar der og/eller som støtta opp om han på anna vis. Miljøet som utvikla seg der, kan seiast å ha vore eit møte mellom på den eine sida det grundtvigianske norskdomsmiljøet som hadde blomstra i Gudbrandsdalen frå 1860-åra av, og på den andre sida den spirande antroposofiske rørsla i Noreg fyrst på 1900-talet. Den eldre norskdomsrørsla var direkte representert ved Andreas Austlid. Fremst i den nye generasjonen stod diktaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad. Dei to var nære vener, tremenningar og svograr frå det ein med god rett kan kalle eit norskdomsdynasti i dalen, familiane Blekastad, Ofigsbø og Aukrust. Både Olav Aukrust og Hallvard Blekastad vart sterkt inspirerte av antroposofien.   Les mer … Første utgave av Akershus Social-Demokrat 26. juni 1913. Foto: Fra Røed 1963 Akershus Social-Demokrat kom med sitt første nummer 26. juni 1913. Undertittelen var Organ for Arbeiderpartiet på Romerike. De lokale arbeiderpartiene og flere fagforeninger på Nedre og Mellom Romerike gikk sammen om å gi ut en egen avis for arbeiderbevegelsen i distriktet. Etter press fra Lillestrøm Arbeiderparti ble det bestemt at avisa skulle ha Lillestrøm som utgiversted. For å skaffe midler til å drive avisa dannet fagforeningene og partiene et aksjeselskap, og med grunnlag i en aksjekapital på kr 4000 begynte den å komme ut tre ganger i uka. Dette var den første partiavisa for Arbeiderpartiet på Romerike, og den hadde et opplag på 5000 eksemplarer. Asbjørn Dørumsgaard ble avisas første redaktør. I 1917 overtok Akershus Arbeiderparti eierskapet, og i 1922 skiftet den navn til Akershus Arbeiderblad, som en følge av et vedtak i Komintern om at "kommunistiske partier ikke kunne ha organ som minnet om deres sosialdemokratiske fortid".   Les mer …

Fødsler Aud Schønemann og hennes ektemann gjennom mer enn et halvt århundre, Jan Pande-Rolfsen. Foto: Rigmor Dahl Delphin (1970). Aud Schønemann (født 13. november 1922 i Østre Aker, død 30. oktober 2006 i Oslo) var en av våre mest kjente og kjære skuespillere gjennom mer enn femti år. Hun var ledende blant kvinnelige komikere, og huskes nok aller best for rollene som «Moder'n» i Fleksnes, som «Valborg» i filmene om Olsenbanden og som «Margit» i Fredrikssons fabrikk. Hennes karriere omfatta også alvorlige roller, og hun var like populær på scenen som på kinolerretet og fjernsynsskjermen.   Les mer … Molle Cappelen Foto: Ukjent, faksimile fra Studentene fra 1941 (1966) Molle Cappelen - egentlig Bergliot Ambrosia - (født Heyerdahl 15. april 1922 i Kristiania, død 28. juli 1986 i Oslo) var arkitekt. Hun hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin mann, Per Cappelen, i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo. Ekteparet tegnet også en rekke eneboliger og hytter hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de Treprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 11. mai 1982: utsnitt av omtale av Knut Hedemann i forbindelse med hans 60-årsdag. Han var da norsk ambassadør i USA.. Knut Hedemann (født 13. mai 1922 i Ringsaker, død 2. mai 2011 i Oslo) var utdannet jurist, tilknyttet utenrikstjenesten fra 1949, blant annet var han norsk ambassadør i Ottawa, Washington og Wien. Knut Hedemann var sønn av stasjonsmester og Ap-politiker Rudolf Hedemann (1889-1978) og Kristiane Bjørgås (1896–1964), og ble gift i 1948 med Gro Ranveig Hansen (1924-2014).   Les mer … Frank Hellman som gullsmedlærling Foto: Christopher Hellman Frank Viktor Hellman (født 30. mai 1922 i Oslo, død 11. desember 2000 i Asker) var gullsmed. Foreldrene var Karl Arne Hellman og Aagot Lovise Hellman, født Olsen. Han ble døpt samme år i Petrus kirke i Oslo (26. november 1922). Frank vokste opp på Torshov i Oslo, og gikk på Lilleborg skole. I 16-årsalderen startet han som visergutt hos J. Tostrup (Juvèler). Den jobben hadde han fra 1938 til 1940, samtidig som han gikk på skole. Han startet sin læretid hos J. Tostrup 05. september 1940, og avsluttet 05. september 1944 som korpusmaker. Krigen gjorde at Frank måtte rømme til Stockholm i 1944 hvor han ble noen få måneder.   Les mer … Olav Brunborg. Fra Våre falne. Olav Brunborg (født 10. mai 1922 i Kristiania, død 8. april 1944 i Natzweiler) var motstandsmann under andre verdenskrig. Brunborg gikk på Otto Mindes middelskole og Oslo Handelsgymnasium, og tok examen artium som privatist i 1940. Han begynte så på sosialøkonomistudier ved Universitetet i Oslo. Han kom tidlig med i det det illegale arbeidet. Han starta den illegale avisa Gå på, der han formidla nyheter fra London som han fanga opp gjennom en hemmelig radio. Den yngre broren Egil var med på å distribuere avisene. Han utførte også en rekke oppdrag i Milorgdistrikt 13.Den 8. juli 1943 ble han arrestert i Bergen.Etter et halvt års på enecelle på Møllergata 19 ble han sendt til Tyskland som nacht und nebel-fange, og plassert i konsentrasjonsleiren Natzweiler. Han døde der i april 1944 av dysenteri.Olav Brunborgs vei i Asker ble i 1991 oppkalt etter ham.   Les mer … Arnljot Norwich, ordfører og stortingsrepresentant. Foto: Utlånt fra Sør-Troms museum. Prøvenemnda (sittende) for elektromontører med utdeling av fagbrev 1957: Bakre rekke: Hans Knudsen, Steinar Pedersen, Johannes Simonsen, Karl W. Nilsen, Marstein Pettersen, Anton Gabrielsen, Terje Rydningen, Evald Jensen, Kjell Olsen, Harald Berg, Arvid Aronsen. Sittende fra venstre: Nils Sogge, Arnljot Norwich, Kaare Føring, Arthur Carlsen, Arne H. Johansen Foto: Harstad tidende. Arnljot Norwich (født 29. desember 1922 i Harstad, død 28. desember 1994) var elektroingeniør, forretningsmann, ordfører og stortingsrepresentant (H). Norwich var ordfører i Harstad fra 1970 til og med 1977, etter å ha vært varaordfører i perioden 1967–1969. I perioden 1973-1977 var Arnljot Norwich vararepresentant til Stortinget og representant i tre perioder fra 1977 til 1989. Fra 9. oktober 1985 til 30. september 1989 var han Stortingets første varapresident.   Les mer … Boris Hansen er gravlagt ved Nordre gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Boris Hansen (født i Oslo (Kristiania) 12. august 1922, død samme sted 23. desember 2007) var politimann, sosialistisk politiker og i seinere år ansatt i administrative stillinger i Oslo kommune. Under krigen var han aktiv motstandsmann, og han sjøl og flere av hans nærmeste ble hardt utsatt i tyske konsentrasjonsleire. Med et sterkt engasjement for byens og befolkningens ve og vel, ved sitt humør og sin joviale væremåte vant Hansen stor popularitet og respekt i Oslo, på tvers av sosiale og politiske skillelinjer. I krysningspunktet mellom offentlige tiltak og frivillig virksomhet gjorde han en betydelig innsats blant annet innen ungdomsarbeid, kinodrift og mye annet. Best kjent er han kanskje for sin rolle som «Rusken-general» i Oslo, og som «Onkel politi» som instruerte skolebarn i trafikksikkerhet og organiserte skolepatruljene på 1950- og 1960-tallet.   Les mer … Etableringer Elevar på husmorskulen i 1936/1937. Foto: Sogn og Fjordane fylkesarkiv Lavik kommunale husmorskule i Sogn og Fjordane var ein husmorskule på den gamle futegarden Alværa utanfor Lavik sentrum. Skulen starta i 1922, var driven av Lavik kommune og utdanna over 600 jenter innan husstell og husmoryrket i dei 34 åra den var open. Det siste kullet gjekk ut frå husmorskulen i 1956.   Les mer … Volla skole i 1928 Volla skole i Lillestrøm ble tatt i bruk i 1922. Daværende Lillestrøm kommune (1908-1962) kjøpte i 1916 en tomt på 9 ½ mål av Lillestrøm Torvstrøfabrik for å bygge ny skole på Volla. Prisen på tomten var 11 000 kroner. Byggekomiteens første møte ble holdt i mars 1919, og tre år etter sto den ruvende treetasjes murbygningen ferdig. Knut Monsen Nordanger ble ansatt som skolestyrer. Fra 1933 til 1957 hadde Volla og Sørum skoler felles skolestyrer. I 1990-åra ble det foretatt en større modernisering av skolen. Den sjudelte barneskolen har i 2011 440 elever fordelt på 19 klasser, mens skolefritidsordningen har omkring 160 elever.   Les mer … Forsamlingshuset Folkvang. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Folkvang er et forsamlingshus på Høybråten i Oslo. Det ble bygd av Høybråten nybyggerforening i 1922, som ser ut til å ha skiftet navn til Høybråten arbeidersamfunn. Det har nå adressa Folkvangveien 26, etter å ha skifta fra den opprinnelige adressa Høybråtenveien 49. Forsamlingshuset ble oppført for Høybråten nybyggerforening, som senere ble Høybråten arbeidersamfunn da foreningen meldte seg kollektivt inn i Arbeiderpartiet. Tidligere ble bygningen brukt som samfunnshus og lokalkino. Det er i 2010-åra sterkt ombygd, og brukes som servicesenter for nærområdet og utleielokale.   Les mer … Bøyesen Maskinforretning. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Bøyesen Maskinforretning ble grunnlagt i mai 1922 av daværende disponent Sigurd Bøyesen. Forretningen lå på Notodden. Sigurd Bøyesen sin maskinforretning var et aksjeselskap med aksjekapital på 10.000 kr rundt 1950. Forretningen omsatte landbruksmaskiner, biler, bilrekvisita, motorsykler, båtmotorer og lignende. I tillegg fungerte den som bensinstasjon (Shell). Forretningen bestod av bensinstasjon, verksted og garasje.   Les mer … X-27 var en av selskapets tidligste biler - en Ford A 1929-modell. Foto: Anders Beer Wilse (1929). Harstad Opland Rutebilselskap ble stiftet 26. april 1922 ved at premierløytnant Nicolai Bardal og ingeniørene Thorvald Smith-Sunde og Nicolai Saxegaard utarbeidet planer for dannelsen av selskapet. Sistnevnte hadde vært sentral i 1916 da Tromsø Amts Ruteautomobil ble konstituert – (inngikk i 1919 i Troms Innland Rutebil (TIRB). Alle tre initiativtakerne hadde tidligere vært ordførere i Harstad. Navnet på selskapet var i utgangspunktet Harstad Opland Rutebilselskap og ble fra 2. mars 1948 til Harstad Oppland Rutebil A/S (HORB).   Les mer … Fram til Rådhuset stor ferdig i 1939 holdt finansrådmannen til i Akersgata 55. Foto: Ukjent / Arbark (1953). Finansrådmannen i Kristiania/Oslo oppsto ved nedleggingen av Kristiania magistrat 01. juli 1922. Magistratens oppgaver ble da overført til en kommunalt ansatt borgermester og seks kommunalt ansatte rådmenn. Oppgavene til Magistratens I avd. ble i hovedsak overtatt av Borgermesteren, mens Mag. II ble videreført av Rådmannen for II avd., Mag. III av Rådmennene for III og V avd. osv. Borgermesterens tittel ble vinteren 1939 endret til Rådmannen for I avd. og høsten samme år til Finansrådmannen. Samtidig fikk de andre rådmennene navn som Teknisk rådmann, Sosialrådmann, Skolerådmann osv.   Les mer … Smestad transformatorstasjon i Oslo ble bygget 1922/1928 for å motta og fordele kraft fra Rjukan og Nore I. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Smestad transformatorstasjon ligger i Noreveien 24-26 på Montebello i bydel Ullern i Oslo, like bak Radiumhospitalet. Den ble satt i drift i 1922 for å ta imot strøm fra Vemork kraftverk ved Rjukan (overføringsstrekning 144 kilometer). I 1928 ble anlegget utvidet til også å ta i mot strøm fra kraftverket Nore I i Numedal (overføringsstrekning 110 kilometer). Arkitekter for anlegget var Carl Berner og Jørgen Berner i arkitektfirmaet Berner & Berner. Bygningene er i nyklassisistisk stil. Anlegget fremstår i dag i stor grad slik det gjorde i 1928, selv om det har kommet noen tilbygg i ettertid. I Husebybakken 28, ved siden av Noreveien 24-26, lå hovedkvarteret til Statnett fram til 2013, da det flyttet til Nydalen allé 33.   Les mer … Stasjonsområde ved Leirsund. Foto: Ukjent, omlag 1910. Leirsund Vannforsyning i Lillestrøm kommune ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler Johan Jahren, gårdbrukerne Lars Lauritsen Hauglid, Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til Leirsund. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.   Les mer … Grotten er et hus ved Slottsparken i Oslo, adresse Wergelandsveien 2, som siden 1922 har vært brukt som statens æresbolig for kunstnere. Det er et laftet og panelt tømmerhus som ble reist for Henrik Wergeland i 1840, som bodde her 1841-1845. Han kom da fra et leid husvære i Damstredet. Tomten var opprinnelig en del av Bymarken, inntil Wergeland kjøpte den. Området ble kalt Grønnebergløkka, og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn Hans Ditlev Franciscus von Linstow, som er mest kjent som Slottets arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som sveitserstil. Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den 14. april 1845 måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte til det nyoppførte huset Hjerterum i Pilestredet, og han gikk bort knapt tre måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet.   Les mer … Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922. Foto: Ukjent 1922 Annonse i Steinkjer-avisa Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 2. november 1922 Mære samvirkelag i daværende Sparbu kommune ble stiftet 17. februar 1922. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen Karl Leine, som ble i stillingen til 1947 da sambygdingen Harald Dahling overtok. Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. Mære egglag tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn.   Les mer … Eidsvoll folkehøgskole, som ble tatt i bruk som internat for gymnaset etter at ny undervisningsbygning stod klar i 1926. Foto: Anders Beer Wilse Eidsvoll offentlige landsgymnas lå på Vilberg i Eidsvoll. Skolen var i virksomhet fra 1922 til 1967. Den var et av i alt tolv landsgymnas i Norge, og det eneste på Østlandet før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra var det uro omkring noen gymnasiaster som demonstrerte tilslutning til Nasjonal Samling, og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas», blant annet ved at rektor sluttet seg til Quislings parti. På 1950-tallet ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever.   Les mer …