Forskjell mellom versjoner av «1958»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
{{årstall|MCMLVIII}}
+
{{årssidemal
 
+
| århundre = 1900
== Begivenheter ==
+
| tiår = 1940
 
+
| romertall = MCMLVIII
== Fødsler ==
+
}}
 
 
== Dødsfall ==
 
 
 
* [[9. november]] – [[Hagbart Wiklund]], ordfører i Biri
 
* [[Matias Orheim]], salmedikter
 
 
 
[[Kategori:1958|  ]]
 

Revisjonen fra 10. des. 2010 kl. 13:31

1958
MCMLVIII

20. århundre

| 1930-årene | 1940-årene | ◄ 1950-årene ► | 1960-årene | 1970-årene |

| 1953 | 1954 | 1955 | 1956 | 1957 | ◄ 1958 ► | 1959 | 1960 | 1961 | 1962 | 1963 |

Begivenheter i 1958
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1958


Artikler

 

Dødsfall

Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946.
Foto: Ukjent
Birger Eriksen (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem.   Les mer …

Berghhjørnet på Hamar i 1952. Bakeriet og konditoriet lå på hjørnet av Vangsvegen og Grønnegata. Da bildet ble tatt, var forretningen tatt over av en «eftf.».

Even Johannesen Bergh (født 16. juli 1873 i Furnes, død 14. oktober 1958) var bakermester og venstrepolitiker i Hamar. Ved sin død ble han kalt «The grand old man innen håndverkerstanden på Hamar og Venstres førende skikkelse i byen i en menneskealder».

Han var sønn av husmann Johannes Mikkelsen (1847–1931) og Helvig Olsen (1846–1909). Familien bodde på Bergseie i Furnes. Bergh gikk i baker- og konditorlære i Hamar fra 1890 til 1894, og han var deretter bakersvenn i Kristiania, Fredrikstad, Røyken og Hamar før han i 1903 etablerte sin egen bakerforretning i Hamar.

Bergh ble gift med Karen Hanssen (1881–1940). I folketellingene for Hamar 1910 og 1920 er familien registrert på adressa Grønnegate 16, som er beskrevet som et «Vaaningshus med foretningslokaler og bageri». Ekteparet Bergh hadde sønnene Harald (f. 1903), Øivind (f. 1909). og Sverre (f. 1915). Øivind ble en kjent musiker, blant annet mangeårig dirigent for Kringkastingsorkesteret.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 31. juli 1958: utsnitt av nekrolog over Henning Tønseth.
Henning Junghans Stub Tønseth (født 23. mars 1876 på Valla i Meløy kommune, død 29. juli 1958) var lærer. Han virket det meste av karrieren i hovedstaden, lengst var han ved Frogner kommunale høyere allmennskole, der han også var rektor i flere år. Henning Tønseth var sønn av mangeårig lensmann på Meløy, Ivar Tønseth (1846-1936), og Martha, født Stub (1851-1937), og ble gift i 1906 med Esther Magdalena, født Schackt (1879-1968).   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 21. oktober 1958: Utsnitt av nekrolog over lege Asbjørn Nilssen.
Asbjørn Stephan (Stefan) Nilssen (født 19. januar 1875 i Vestre Aker, død 19. oktober 1958) var lege, spesialist innen kirurgi. Det meste av yrkeskarrieren drev han privat kirurgipraksis i Oslo. Han var også aktiv skiløper og skihopper, og mottok Holmenkollmedaljen i 1897.Asbjørn Nilsen var sønn av assuransedirektør Ole Nilssen (f. 1845) og Elisabeth Lude (f. 1837), og var gift med Dagny f. Knudzton (1876-1938). Han var far til blant andre lege Asbjørn Nilssen d.y. (1912-1986) og dr. philos. Ole Bailli Nilssen (1910-1967).   Les mer …

Ungdomsbilde av Kristoffer Støren. Ukjent fotograf/dato. Hentet fra W. K. Støren: Slekten Støren 1739-1959. Trondheim 1960.
Kristoffer Reinhold Støren (født 11. mai 1873 i Trysil, død 21. september 1958Ås) var kjemiingeniør og professor i meieriteknologi. Han var en foregangsperson inne norsk meieridrift og meierivitenskap, og sto bak en rekke publikasjoner innen faget.Kristoffer Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829-1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835-1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han var bror av biskop Johan Nicolai Støren (1871-1956). Støren forble ugift.   Les mer …

Hans B. Osnes med familie kring 1910.
Foto: Gustav Osnes
Hans Berntsen Osnes (fødd i Ulstein 19. juni 1872, død same stad 14. oktober 1958) var lærar, gardbrukar, forretningsdrivande og pressemann. Han var aktiv i norskdoms- og fråhaldsrørsla og i lokalpolitikken. I ei jubileumsomtale da han runda 85 år, vart han karakterisert som «ein av sentrumsfigurane i bondereisinga i Møre og Romsdal». Han var engasjert i Landmannsforbundet frå 1906 og i Bondepartiet da det vart stifta, og var ei tid redaktør for bondebladet Sunnmøre Tidend. Han var også ein tiltaksmann som sette i gang ei rekkje moderniseringstiltak i heimbygda. I ei omtale frå 1919 blir han av ein sambygding karakterisert slik: «Hans B. Osnes er ein evnerik og energisk mann - full av idear og handlekraft, og det stend javnt eit friskt ver av han.»   Les mer …

Sven Nielsen var ordfører i Harstad 1923-1925.
Sven Nielsen, født i Stavanger 18. mars 1883, døde 21. januar 1958. Ordfører i Harstad, forsikringsdirektør, offiser, stortingsrepresentant og statsråd. Sønn av skipsfører Sven Nielsen (1852-1923) og Ingeborg Oftedahl (1853-1921). Gift med Marie (Maysen) Vogt (1888–1959), datter av generalmajor David Vogt (1857–1935) og Cathrine Heyerdahl (1861–1929).   Les mer …

Thorvald Smith Sunde, gift med Helga Smith Sunde (f. Jæger 1876 - d. 1958 - hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger, Harstad), var ordfører i Harstad i perioden 1910-1911.

Thorvald Smith Sunde (født 24. mars 1873 i Flekkefjord, død samme sted 21. januar 1958) var overingeniør i Troms fylkes Vegvesen fra 1. mai 1921 og lokalpolitiker i Harstad og Sandtorg. I perioden 1910-1911 var han ordfører i Harstad. Han har fått en vei oppkalt etter seg i Harstad – Smith Sundes vei. Smith Sundes virksomhet var i hovedsak knyttet til Nord-Norge. Her hadde han ledelsen av mange bruarbeider i Troms og Finnmark. En særlig oppgave var planleggingen og gjennomføringen av Riksveg 50 (E6) gjennom Troms fylke.
I 1937 ble han tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull under en seremoni i Sparebanksalen der byens sivile og militære autoriteter var samlet. Overrekkelsen var ved fylkesmannen.

Som sjef for Troms Vegvesen hadde han i 1937 en arbeidsstokk på 1310 mann på veiene i fylket.   Les mer …

Hagbart Wiklund, avbilda som ordfører. Bildet henger i herredshuset på Biri.
Hagbart Wiklund (født 1881Biri, død samme sted 9. november 1958) var landhandler og lokalpolitiker på Biri. Wiklund, som representerte Arbeiderdemokratene, var kommunens ordfører fra 1914 til 1931. 1. juli 1954 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer …

Opphør

Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.
Foto: Ukjend fotograf.

Vestmar Folkehøgskule vart starta i 1909. Skulen låg i Drangedal kommune i Telemark.Fyrste gong drangedølane vart introduserte for tanken om folkehøgskule, var i 1881/1882. Den vinteren hadde Viggo Ullmann vitja bygda og heldt høgskule på garden Fosstveit. Med seg som lærarar hadde han Oddmund Vik og Nils Skaar. Det var m.a. desse som seinare slo ring om Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.

Vestmar Folkehøgskule vart starta av Jens Dagestad hausten 1909. Ein hadde lenge snakka om å starte ein folkehøgskule i dei ytre bygdane i Telemark, og våren 1909 gav fylkestinget tilskot til ein slik skule. Skulen fekk statsstøtte frå fyrste året, i tillegg til støtte frå Drangedal kommune. 4. oktober tok skulen til i ungdomshuset Vonheim i Drangedal.   Les mer …

Skilt, Kongsberg Sølvverk, ved Norsk bergverksmuseum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)
Kongsberg Sølvverk var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for Kongsberg. Det ble åpnet i 1623 og avviklet så sent som i 1958. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg, som ble en av de største og rikeste byene i Norge. Den kongelige mynt, som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 Det norske mynverket), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og Bergseminaret på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På Norsk bergverksmuseum formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».Allerede på 1400-tallet var det bergverksdrift i området. Man tok da ut kobbermalm. Rundt 1540 ble det også funnet sølvholdig blymalm, og det var noe virksomhet rundt dette. Det fortelles at Sølvverket ble til fordi de to barna Helga Verp og Jakob Grosvold som passet dyr i området våren 1623 fikk se ei sølvåre da en okse stanget hornene i fjellet. Fedrene deres, Arne Verp og Kristoffer Grosvold, hentet ut noe sølv, og lagde knapper av det. Under et besøk i Skien ble så Arne arrestert og fortalte da om funnet.   Les mer …

Elever og lærere ved Vestby skole i 1957.
Foto: Ukjent (Akershusbasen)
Vestby skole, Vestbyskolen, var en folkeskole i Gjerdrum kommuneRomerike. Skolekretsen omfatta Vestbygda i Gjerdrum. Skolelokalene sto ferdig i 1863, i forbindelse med skoleloven av 1860, som fastslo at bygdene skulle opprette faste skolesteder. I likhet med de andre skolene i bygda var også Vestby utstyrt med bolig, uthus og jordveg til læreren. Skolebygningen på Vestby ble ombygd i 1900 og var i bruk til 1958, da Gjerdrum slo sammen alle kretsene til en felles skole i kommunesenteret Ask. Det gamle skolehuset på Vestby står fortsatt.   Les mer …

Fødsler

 

Etableringer

Den nybygde Feiring skole i 1958.
Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum

Feiring skole er en grunnskole i Feiring, nord i Eidsvoll kommune. Adressa er Feiringvegen 1256. Skolen ble etablert som Feiring sentralskole i 1958, da de fire gamle grendeskolene i Feiring ble nedlagt. Kretsene Berger, Disserud, Kjerkebygda og Tosterud hadde vært fastskoler sia skoleloven av 1860.

Feiring skole hadde i 2011/12 112 elever, fordelt med 77 på barnetrinnet og 35 på ungdomstrinnet. Dette var det høyeste elevtallet sia skolen ble kombinert barne- og ungdomsskole i 1987. Rådmannen i Eidsvoll foreslo allikevel (høsten 2012) at skolen burde nedlegges, men det ble ikke flertall for dette i kommunestyret.   Les mer …