1958

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1958
MCMLVIII

20. århundre

| 1930-årene | 1940-årene | ◄ 1950-årene ► | 1960-årene | 1970-årene |

| 1953 | 1954 | 1955 | 1956 | 1957 | ◄ 1958 ► | 1959 | 1960 | 1961 | 1962 | 1963 |

Begivenheter i 1958
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1958


Artikler

Slik gikk skredene fra Sætertind mot Forøysæter i Gullesfjorden 8. desember 1955
Foto: Utlånt av Oddvar Antonsen

De store snøskredene i Gullesfjorden i Kvæfjord. Dagen vi her tar for oss var torsdag 8. desember 1955.

På denne tiden av året var kvinnfolka stort sett aleine heime, de var «hjemmeværende husmor» med ansvar for hus, fjøs og barn. Mannfolka var ute på arbeid av forskjellige art; noen var på fiske, andre vegarbeid, og atter andre syslet med andre arbeidsoppgaver som alle lå utafor heimen, for å holde liv i familien. Det var således mødrene og andre bygdesøstre som måtte ta den vanskelige avgjørelsen: Var det trygt å sende ungene på skolen?   Les mer …

Harstad Tidende 02. september 1958.

Eksplosjonene på Trondenes festning i 1958 martret alt omkring seg på Trondenes ved Harstad, og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring.

Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno. På storlageret til Norull, nesten nederst i Havnegata, var de i ferd med å sluttføre arbeidet med en større ordre, og skulle ha «fem-minutt». De tre som satt utenfor den doble port-døra ble vâr en stor røyksopp over Kråkenes. Lyden fra eksplosjonen kom akkurat idet fjerdemann var på tur ut porten, tett fulgt av trykkbølgen som kasta ham inn igjen idet han så å si tok i mot med solar plexus.

Prosjektiler fra eksploderte granater, steiner og annet falt ned rundt omkring på Trondenes, noe knuste ei betongtrapp og mye kom susende og slo ned i sjøen utenfor Kråkeneset, men også så langt ute som på Måga og på Sandsøya falt varene ned fra skjelvende butikkhyller.   Les mer …

Dødsfall

Eline Forberg på sine eldre dagar.
Foto: Ukjent. Frå Digitalt museum. Skjåk historielags samling.

Eline Sylfestdotter Forberg (fødd i Oppdal 7. januar 1868, død i Skjåk i januar 1958) var lærar og gardbrukar. Særleg blir ho hugsa for si sentrale rolle i det kristelege organisasjonsarbeidet i Skjåk og som innehavar av ei rekkje offentlege tillitsverv i bygda.Foreldra var Sylfest Sylfestsen Lund (1825–1908) og hustru Hanna (Johanna) f. Kvitlom (1831–1880). Faren var fødd og oppvaksen på garden Eide i Skjåk. Hanna Kvitlom var frå Lesjaskog. Dei hadde gifta seg i 1856, og fekk i alt ni born, fødde i tidsrommet 1857–1878. Eline var nummer seks i rekkja. Familien dreiv gardsbruk fyrst i Vågå til 1861, så på Lesjaskog 1861–1867. Det sistnemnde året flytta familien til Oppdal, der dei hadde kjøpt austre bruket på Hustøfte (Hustoft), som var mest for eit småbruk å rekne. Der slo familien seg til ro. Eline vart fødd året etter at familien tok til på Hustøfte.

Faren Sylfest var ein kjend emissær med bakgrunn i den haugianske vekkinga i barndomsbygda hans dei fyrste tiåra av 1800-talet. Flyttinga frå Skjåk til Vågå, Lesja og Oppdal hadde nær samanheng med det religiøse engasjementet. To av brørne til Sylfest var også lekpredikantar, gardbrukaren Ole Eide og den yngre broren som også heitte Ole, men som i likskap med Sylfest tok etternamnet Lund. Lærar og kyrkjesongar Ole Lund gjorde seg sterkt gjeldande i kristenliv, politikk og samfunnsengasjement i Skjåk i ein femtiårsperiode frå ca. 1860 til han døydde i 1912. På fleire vis kom Eline til å fylle den plassen som farbroren hadde hatt i bygda, da med unntak av det politiske.   Les mer …

Relieffdetalj på statue på Kolbotn torg.
Foto: Eva Rogneflåten (2020).
Hans Knutsen (født 1879, død 1958) var musiker, dirigent og speiderleder. Han kom fra Bagn i Valdres, men arbeidet i Telegrafverket i Oslo. Hans Knutsen var troppsleder i Kolbotn (speiderguttropp.) fra 1925, 45 år gammel og uten noe speidererfaring. I 1929 tok han initiativet til og ble leder for Follo Krets av NSF og var det til 1938. Kolbotn Guttemusikkorps: Stiftet av Knutsen i 1927 og dets dirigent i 27 år. Kolbotn Orkesterforening: Spilte basun og trompet. Formann i 1938. Kolbotn ungdomskorps: Stiftet av Knutsen i 1931 og dets dirigent i 17 år. Oppegård guttemusikk: Var med på stiftelsen og dets dirigent den første tiden. Ski Guttemusikkorps: Dirigent 1927-48.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 2. mai 1958: utsnitt av redaksjonell nekrolog over Nils Lid.

Nils Lid (født 16. januar 1890 på Voss, død 30. april 1958 i Oslo) var folkelivsforsker og språkmann, professor i etnologi fra 1940, landets første.Nils Lid vokste opp på Voss. Faren var gårdbruker og drev en liten slakterforretning. 1909-1910 gikk Lid på middelskole i Nordfjordeid, og i 1912 tok han examen artium som privatist. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania. I sine unge år drev Lid også med boksing.

Lid ble cand.philol. i 1918 med norsk hovedfag. Tittelen på hovedfagoppgaven var Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss. Hans første stilling etter eksamen var som overlærer ved Voss landsgymnas. Her var han til 1920, da han ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap. Året 1923-1924 var han konstituert som arkivar ved Norsk Folkeminnesamling.

I 1924 ble Lids stipend knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning, der han ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Samme år ble han dr.philos. på avhandlingen Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område.   Les mer …

Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl.

Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933.

Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.   Les mer …

Berghhjørnet på Hamar i 1952. Bakeriet og konditoriet lå på hjørnet av Vangsvegen og Grønnegata. Da bildet ble tatt, var forretningen tatt over av en «eftf.».

Even Johannesen Bergh (født 16. juli 1873 i Furnes, død 14. oktober 1958) var bakermester og venstrepolitiker i Hamar. Ved sin død ble han kalt «The grand old man innen håndverkerstanden på Hamar og Venstres førende skikkelse i byen i en menneskealder».

Han var sønn av husmann Johannes Mikkelsen (1847–1931) og Helvig Olsen (1846–1909). Familien bodde på Bergseie i Furnes. Bergh gikk i baker- og konditorlære i Hamar fra 1890 til 1894, og han var deretter bakersvenn i Kristiania, Fredrikstad, Røyken og Hamar før han i 1903 etablerte sin egen bakerforretning i Hamar.

Bergh ble gift med Karen Hanssen (1881–1940). I folketellingene for Hamar 1910 og 1920 er familien registrert på adressa Grønnegate 16, som er beskrevet som et «Vaaningshus med foretningslokaler og bageri». Ekteparet Bergh hadde sønnene Harald (f. 1903), Øivind (f. 1909). og Sverre (f. 1915). Øivind ble en kjent musiker, blant annet mangeårig dirigent for Kringkastingsorkesteret.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 31. juli 1958: utsnitt av nekrolog over Henning Tønseth.
Henning Junghans Stub Tønseth (født 23. mars 1876 på Valla i Meløy kommune, død 29. juli 1958) var lærer. Han virket det meste av karrieren i hovedstaden, lengst var han ved Frogner kommunale høyere allmennskole, der han også var rektor i flere år. Henning Tønseth var sønn av mangeårig lensmann på Meløy, Ivar Tønseth (1846-1936), og Martha, født Stub (1851-1937), og ble gift i 1906 med Esther Magdalena, født Schackt (1879-1968).   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 21. oktober 1958: Utsnitt av nekrolog over lege Asbjørn Nilssen.
Asbjørn Stephan (Stefan) Nilssen (født 19. januar 1875 i Vestre Aker, død 19. oktober 1958) var lege, spesialist innen kirurgi. Det meste av yrkeskarrieren drev han privat kirurgipraksis i Oslo. Han var også aktiv skiløper og skihopper, og mottok Holmenkollmedaljen i 1897.Asbjørn Nilsen var sønn av assuransedirektør Ole Nilssen (f. 1845) og Elisabeth Lude (f. 1837), og var gift med Dagny f. Knudzton (1876-1938). Han var far til blant andre lege Asbjørn Nilssen d.y. (1912-1986) og dr. philos. Ole Bailli Nilssen (1910-1967).   Les mer …

Ungdomsbilde av Kristoffer Støren.
Foto: Ukjent, hentet fra W. K. Støren: Slekten Støren 1739-1959. Trondheim 1960.
Kristoffer Reinhold Støren (født 11. mai 1873 i Trysil, død 21. september 1958Ås) var kjemiingeniør og professor i meieriteknologi. Han var en foregangsperson inne norsk meieridrift og meierivitenskap, og sto bak en rekke publikasjoner innen faget.Kristoffer Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829-1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835-1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han var bror av biskop Johan Nicolai Støren (1871-1956). Støren forble ugift.   Les mer …

Thorvald Smith Sunde, gift med Helga Smith Sunde (f. Jæger 1876 - d. 1958 - hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger, Harstad), var ordfører i Harstad i perioden 1910-1911.

Thorvald Smith Sunde (født 24. mars 1873 i Flekkefjord, død samme sted 21. januar 1958) var overingeniør i Troms fylkes Vegvesen fra 1. mai 1921 og lokalpolitiker i Harstad og Sandtorg. I perioden 1910-1911 var han ordfører i Harstad. Han har fått en vei oppkalt etter seg i Harstad – Smith Sundes vei. Smith Sundes virksomhet var i hovedsak knyttet til Nord-Norge. Her hadde han ledelsen av mange bruarbeider i Troms og Finnmark. En særlig oppgave var planleggingen og gjennomføringen av Riksveg 50 (E6) gjennom Troms fylke.
I 1937 ble han tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull under en seremoni i Sparebanksalen der byens sivile og militære autoriteter var samlet. Overrekkelsen var ved fylkesmannen.

Som sjef for Troms Vegvesen hadde han i 1937 en arbeidsstokk på 1310 mann på veiene i fylket.   Les mer …

Hans B. Osnes med familie kring 1910.
Foto: Gustav Osnes
Hans Berntsen Osnes (fødd i Ulstein 19. juni 1872, død same stad 14. oktober 1958) var lærar, gardbrukar, forretningsdrivande og pressemann. Han var aktiv i norskdoms- og fråhaldsrørsla og i lokalpolitikken. I ei jubileumsomtale da han runda 85 år, vart han karakterisert som «ein av sentrumsfigurane i bondereisinga i Møre og Romsdal». Han var engasjert i Landmannsforbundet frå 1906 og i Bondepartiet da det vart stifta, og var ei tid redaktør for bondebladet Sunnmøre Tidend. Han var også ein tiltaksmann som sette i gang ei rekkje moderniseringstiltak i heimbygda. I ei omtale frå 1919 blir han av ein sambygding karakterisert slik: «Hans B. Osnes er ein evnerik og energisk mann - full av idear og handlekraft, og det stend javnt eit friskt ver av han.»   Les mer …

Sven Nielsen var ordfører i Harstad 1923-1925.
Sven Nielsen, født i Stavanger 18. mars 1883, døde 21. januar 1958. Ordfører i Harstad, forsikringsdirektør, offiser, stortingsrepresentant og statsråd. Sønn av skipsfører Sven Nielsen (1852-1923) og Ingeborg Oftedahl (1853-1921). Gift med Marie (Maysen) Vogt (1888–1959), datter av generalmajor David Vogt (1857–1935) og Cathrine Heyerdahl (1861–1929).   Les mer …

Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946.
Foto: Ukjent
Birger Eriksen (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem.   Les mer …

Hagbart Wiklund, avbilda som ordfører. Bildet henger i herredshuset på Biri.
Hagbart Wiklund (født 1881Biri, død samme sted 9. november 1958) var landhandler og lokalpolitiker på Biri. Wiklund, som representerte Arbeiderdemokratene, var kommunens ordfører fra 1914 til 1931. 1. juli 1954 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer …

Opphør

Tegning av Vestfossen meieri fra begynnelsen av 1950-tallet.
Vestfossen meieri var en bedrift som lå i Storgata i Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1884 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Hokksund meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1942, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1897-1909 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av selskapet, med en ansatt bestyrer og betjening. Helt fra starten solgte meieriet melk lokalt, og fra 1910 drev det også assortert landhandel under navnet «Vestfossen Meieri & Handelsforretning». Dette selskapet eier fortsatt den gamle bygningen, der det fortsatt er dagligvarehandel.   Les mer …

Meierigården i Stasjonsgata 83-87, Hokksund.
Hokksund meieri var en bedrift som lå i Stasjonsgata i Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Vestfossen meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom Eiker Handelslag, som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til A/L Eiker Meieri og i 2014 til et nytt selskap med navnet Bøndenes Hus Hokksund A/S.   Les mer …

Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.
Foto: Ukjend fotograf.

Vestmar Folkehøgskule vart starta i 1909. Skulen låg i Drangedal kommune i Telemark.Fyrste gong drangedølane vart introduserte for tanken om folkehøgskule, var i 1881/1882. Den vinteren hadde Viggo Ullmann vitja bygda og heldt høgskule på garden Fosstveit. Med seg som lærarar hadde han Oddmund Vik og Nils Skaar. Det var m.a. desse som seinare slo ring om Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.

Vestmar Folkehøgskule vart starta av Jens Dagestad hausten 1909. Ein hadde lenge snakka om å starte ein folkehøgskule i dei ytre bygdene i Telemark, og våren 1909 gav fylkestinget tilskot til ein slik skule. Skulen fekk statsstøtte frå fyrste året, i tillegg til støtte frå Drangedal kommune. 4. oktober tok skulen til i ungdomshuset Vonheim i Drangedal.   Les mer …

Elever og lærere ved Vestby skole i 1957.
Foto: Ukjent (Akershusbasen)
Vestby skole, Vestbyskolen, var en folkeskole i Gjerdrum kommuneRomerike. Skolekretsen omfatta Vestbygda. Skolelokalene sto ferdig i 1863, i forbindelse med skoleloven av 1860, som fastslo at bygdene skulle opprette faste skolesteder. I likhet med de andre skolene i bygda var også Vestby utstyrt med bolig, uthus og jordveg til læreren. Skolebygningen på Vestby ble ombygd i 1900 og var i bruk til 1958, da Gjerdrum slo sammen alle kretsene til en felles skole i kommunesenteret Ask. Det gamle skolehuset på Vestby står fortsatt.   Les mer …

Motiv fra Norsk bergverksmuseum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)
Kongsberg Sølvverk var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for Kongsberg. Det ble åpnet i 1623 og avviklet så sent som i 1958. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg, som ble en av de største byene i Norge. Den kongelige mynt, som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 Det norske mynverket), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og Bergseminaret på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På Norsk bergverksmuseum formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».Allerede på 1400-tallet var det bergverksdrift i området. Man tok da ut kobbermalm. Rundt 1540 ble det også funnet sølvholdig blymalm, og det var noe virksomhet rundt dette. Det fortelles at Sølvverket ble til fordi de to barna Helga Verp og Jakob Grosvold som passet dyr i området våren 1623 fikk se ei sølvåre da en okse stanget hornene i fjellet. Fedrene deres, Arne Verp og Kristoffer Grosvold, hentet ut noe sølv, og lagde knapper av det. Under et besøk i Skien ble så Arne arrestert og fortalte da om funnet.   Les mer …

Fødsler

 

Etableringer

Flatdal mekaniske verkstad i Flatdal.
Foto: Siri Iversen (2023).
Flatdal mekaniske verkstad blei starta av Gunnar Haugen i Flatdal i Seljord kommune i 1958. Verkstaden produserer mellom anna grafikkpresser for kunstnarar. Terje Grøstad var den fyrste som bestilte ei slik presse, og etter dette har Haugen eksportert presser til både England, Island og USA.   Les mer …

Maran Ata-tempelet i Møllergata 28 i Oslo.
Foto: Arne Gunnarsjaa/Oslo Museum (1982–1983).

Maran Ata (arameisk bønnerop: Vår herre, kom!) er en karismatisk kristen bevegelse som har sin bakgrunn i en splittelse innen den norske pinsebevegelsen i 1957. Den første menigheten ble dannet i Skien i 1958. Fra 1960 hadde bevegelsen et eget organ: Maran Ata-bladet. Predikanten Aage Samuelsen var fram til 1966 den fremste lederen. Bevegelsen har et samarbeidsorgan for de lokale menighetene og det årlige stevnet som arrangeres i Seljord: Maran Ata Norge.

Det praktiseres bare dåp på grunnlag av personlig bekjennelse av kristen tro, på samme vis som i pinsebevegelsen. Også på mange andre områder har teologien i Maran Ata store likheter med pinsebevegelsen.   Les mer …

Den nybygde Feiring skole i 1958.
Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum

Feiring skole er en grunnskole i Feiring, nord i Eidsvoll kommune. Adressa er Feiringvegen 1256. Skolen ble etablert som Feiring sentralskole i 1958, da de fire gamle grendeskolene i Feiring ble nedlagt. Kretsene Berger, Disserud, Kjerkebygda og Tosterud hadde vært fastskoler sia skoleloven av 1860.

Feiring skole hadde i 2011/12 112 elever, fordelt med 77 på barnetrinnet og 35 på ungdomstrinnet. Dette var det høyeste elevtallet sia skolen ble kombinert barne- og ungdomsskole i 1987. Rådmannen i Eidsvoll foreslo allikevel (høsten 2012) at skolen burde nedlegges, men det ble ikke flertall for dette i kommunestyret.   Les mer …