1959

Begivenheter i 1959
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1959

Artikler

Dødsfall Lærar og ordfører Nils Lyslo Foto: Norske skulefolk, 1952 Nils Lyslo var fødd på Lyslo (gardsnr. 48, bruknr. 7) i Innvik i Nordfjord 30. januar 1900, og døydde på Bru i Sunnfjord 10. desember 1959. Han gjekk Volda lærarskule og var frå 1922 lærar i Åseral, før han drog til Lærdal og vart verande der til 1947. Han var ordførar i Borgund i 12 år og hadde fleire andre verv.   Les mer … Sverre Støstad. Foto: Utlånt fra familien. Sverre Kornelius Eilertsen Støstad ble født 13. mai 1887 på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad i tidligere Kvam kommune (Nord-Trøndelag), som fra 1964 er en del av Steinkjer. Han var en politiker med solid forankring på venstresida. Støstad døde 7. desember 1959. Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i Moskva høsten 1921 - som delegat fra Det norske arbeiderparti på Den Kommunistiske Internasjonales 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte påskelandsmøtet i 1918 sluttet seg til Komintern allerede fra 1919. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i 1908 ble fagorganisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. I 1912 begynte han som bygningsarbeider i Trondheim. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom Sør-Trøndelag, men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på Dovrebanen og seinere som anleggsarbeider på Rjukan. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i avisa Den 17de Mai det året. Jf Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i Fagopposisjonen av 1911, den delen av fag- og partiopposisjonen som Martin Tranmæl har fått «æren» av å stå bak.   Les mer … Jarle Knut Geelmuyden i SS-uniform. Foto: Ukjent fotograf / Lokalhistorisk senter Horten Jarle Knut Geelmuyden, f. Johannessen og oftest omtalt som Knut Geelmuyden (født 14. august 1897 i Bergen, død 31. mars 1959) var prest i Masfjorden, Førde og Horten. Han ble under andre verdenskrig feltprest i Den norske legion etter å ha vært aktiv i Nasjonal Samling siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 19. oktober 1956: Utsnitt av omtale av 90-årsdagen til Eduard Carlén . Eduard Carlén (født 20. oktober 1866 i Sverige, død 1. juli 1959) var arkitekt, innflyttet fra Sverige. Han etablerte seg med eget firma i Kristiania på 1890-tallet, men virket også to perioder i Ålesund: en femårsperiode etter bybrannen i Ålesund 1904 og i perioden 1916–22, da han blant annet tegnet Gursken kirke. Eduard Carlén er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.   Les mer … Hartvig Caspar Christie. Foto: Faksimile fra Studentene fra 1910 (1935). Hartvig Caspar Christie (født 25. november 1893 i Hornnes i Aust-Agder, død 21. mars 1959) var prest og Høyre-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad, og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. Prost Christies vei på Hosle i Bærum er oppkalt etter han. Christie vokste opp i Bygland i Setesdal, som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904).   Les mer … Annonse for Skotvedts automobilavdeling, 1959. Oscar Skotvedt (født 6. juli 1883 i Svinndal, død 6. februar 1959 på Blommenholm i Bærum) var forretningsmann, velleder og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Firmaet dreiv i grafiske maskiner og artikler, og han ble grosserer for særlig den grafiske bransjen. De fleste maskinene som Skotvedt var forhandler for, kom fra den tyskspråklige del av verden. Også papirindustrien, næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustrien kjøpte maskiner fra Oscar Skotvedt, som firmaet ble hetende fra 1912. Det hadde sitt hovedkvarter i Kirkegata 10 med lager i Sagveien 21. Dette ble for lite etter hvert som bedriften ekspanderte, og den nye «Skotvedt-gården» ble reist i Stålverksveien 2. Kirkegata fortsatte som kontor og utstillingslokale, mens det i Stålverksveien var ekspedisjon, varelager og ordrekontor.   Les mer … Hans M. Gystad. Portrett i Folkets hus på Jessheim. Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum Hans M. Gystad (født 6. mars 1889 i Ullensaker, død 16. mai 1959) var jernbanemann og lokalpolitiker i Ullensaker kommune på Romerike. Gystad, som representerte Arbeiderpartiet, var ordfører i to perioder (1938-40 og 1945-47). Hans M. Gystads veg på Jessheim er oppkalt etter han. Han ble gift med Thora Elstad (1885-1967), og paret hadde i 1910 datteren Ingeborg. Den yngre sønnen Thor (1919-2007) ble i likhet med faren både jernbanemann og Ap-politiker. Thor Gystad var stortingsrepresentant 1969-1981, etter først å ha vært både ordfører og fylkesordfører.   Les mer … Olav Meisdalshagen ved skrivebordet i 1947, da han ble utnevnt til finansminister. Foto: Leif Ørnelund Olav Meisdalshagen (født 17. mars 1903 i Nord-Aurdal, død 21. november 1959 i Oslo) var jurist og politiker (Arbeiderpartiet). Han var sønn av snekker og småbruker Ole Knutsen Hagen (f. 1859) og Marit Halvorsdatter Hagen (f. 1867), og vokste opp på småbruket Meisdalshagen i Skrautvål. Han fikk økonomisk hjelp av brødrene sine til å ta utdanning. Etter examen artium på reallinjen på landsgymnas på Voss i 1925 flytta han til Oslo for å studere jus. I 1937 ble han, etter fire år som sakfører på Fagernes, valgt inn på Stortinget. Der skulle han sitte fram til sin død. Mellom 1934 og 1937 var han for øvrig vararepresentant. Meisdalshagen ble finansminister i Einar Gerhardsens andre regjering mellom 1947 og 1951. I denne regjeringa var det sterke motsetninger mellom Meisdalshagen og forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Da Gerhardsen kom tilbake som statsminister i 1955, ble Meisdalshagen landbruksminister. Han gikk av fra dette vervet i 1956.   Les mer … Fra Øver-Kallrustad, der Oskar Fodstad var pleiesønn. Oskar står trulig som nr. 2 fra venstre, mens søstera Julie sitter foran. Bildet er tatt på 1940-tallet. Foto: Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum Oskar Fodstad (født 10. august 1894 i Østre Toten, død 30. september 1959 i Oslo) var i ei årrekke ansatt ved Botsfengselet i Oslo. Han var først oppsynsbetjent, deretter verksassistent, men avanserte til slutt til verksmester. Da fengselet i 1951 feira sitt 100-årsjubileum, ble Oskar Fodstad overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Han var født på Østre Toten, som sønn av Otto (1849-1919) og Johanne Fodstad (1858-1944). Familien flytta til Vålerenga i Kristiania, der faren dreiv som manufakturagent, men Oskar vokste delvis opp som pleiesønn hos tanta og onkelen på Øver-Kallrustad i Nordlia på Toten. Her var han ei stund medlem av avholdslosjen Nordliens Haap, der også søskenbarna Hans og Helga på Kallrustad var aktive.   Les mer … Erling Bjørnson (ukjent fotograf). Erling Bjørnson (født 19. april 1868 i København, død 7. desember 1959 i Gausdal) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 Bondepartiet på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt NS-medlem. Erling og hesten "Kongen" Foto: Nasjonalbiblioteket Bjørnson var yngste sønn av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) og Karoline Bjørnson (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden Aulestad. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved Jønsberg landbruksskole i Romedal, og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig, bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.   Les mer … Per Vigstad, truleg ved hytta til A.I. Odden i Skjåk. Fotograf ukjent. Per Vigstad (fødd i Skjåk 9. oktober 1867, død i Oslo 6. januar 1959) var skulemann, jurist og embetsmann. Han var tilsett i Kyrkje- og undervisningsdepartementet frå 1902 til han vart pensjonist i 1938. Som ekspedisjonssjef ved departementets avdeling for folkeskulevesenet frå 1919 stod han sentralt i arbeidet med å realisere einskapsskulen. Vigstad var oppvaksen i yttarste fattigdom. Som elleveåring flytta han heimefrå for å vere gjetargut på Vestlandet. Såleis visste han godt frå eiga livserfaring kor viktig det var å skape utvegar til fullverdig utdanning for alle og einkvar med evner og vilje til det.Foreldra var Anne Persdotter frå Larskvea under Nord i Lund i Skjåk (1830-1927) og Sylfest Syversen frå Blikka under Bakke i same bygda (1830-1887). Per var den femte av i alt sju sysken (eit av borna døydde som spebarn). Dei tre fyrste var fødde før foreldra gifta seg. Da den fjerde vart døypt 23. juni 1861, var foreldra nyleg blitt gift og budde på plassen Kvernroa under Holmork.   Les mer … Sigurd Bjørhovde. En arkitekt som har satt varige spor etter seg i Harstad. Sigurd Leander Bjørhovde (født 28. januar 1888 i Vika i Harstad, død 4. november 1959) var arkitekt og tegnet mange bygg i Harstad og omegn. Han var gift med Magnhild Bjørhovde (født 6. august 1890, død 16. mai 1963). De hadde to barn: Bodil og John. Bjørhovde var sønn av byggmester John Sivert Bjørhovde (1854-1926), Sama. Han kom fra Eid i Nordfjord og ble gift med Kirsten Oline Olsdtr. fra Alvestad, (født 29. juni 1864, død 28. februar 1947). De bodde i Vika og deretter på Ringberg før de kjøpte en parsell på Sama som senere ble parsellert ut i tomter. Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959. Sigurd Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i Harstad. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner.   Les mer … Biskop Eivind Berggrav Foto: Ukjent Eivind Josef Berggrav (født 25. oktober 1884 i Stavanger, død 14. januar 1959 i Oslo) var teolog og skolemann. Han var biskop i Hålogaland og i Oslo. Under andre verdenskrig var han en av lederne for kirkens motstand mot nazismen. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. I foredrag han holdt vinteren 1941 tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og NS-myndighetene etter opplesning av et hyrdebrev. I februar 1942 kom en ytterligere tilspissing, og den 24. februar la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og Quisling rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i Indremisjonen og Ludvig Hope i Kinamisjonsforbundet, og de tre ble sentrale i opprettelsen av Den midlertidige kirkeledelse.   Les mer … Opphør Elton skole. Til venstre er den eldste skolebygningen, som ble flytta hit i 1898, mens den større bygningen til høgre ble oppført i 1925. Foto: Trond Nygård (2014) Elton skole, Øverbyvegen 303 i Vestre Toten, ble etablert som folkeskole i 1898. Skolen ble nedlagt i 1959, og i bygningene har det seinere vært blant annet skole for barn med talevansker og barnevernsinstitusjon. Stedet ligger ca. 2 kilometer øst for Raufoss. I 2013/2014 pågår det en reguleringsprosess, der det søkes om at Elton skole gjøres om til boligformål m.m.   Les mer …

Fødsler   Etableringer Motiv frå Sivert Aarflot-museet. Foto: Heidi Thöni Sletten (2011). Sivert Aarflot-museet er eit personhistorisk museum for folkeopplysaren, Sivert Knudsen Aarflot. Museet opna på Ekset i Volda 23. august 1959, i høve 200-årsjubileet for Siverts fødsel. Museet er ein del av Stiftinga Sunnmøre Museum. Museet formidlar det omfattande livsverket til Sivert Aarflot og historia om det fyrste trykkeriet på landsbygda i Noreg. I samlinga finst mellom anna trykkeriutstyr som han sjølv nytta i verksemda frå 1809 og fram over. Sivert Aarflot-arkivet omfattar over 2000 originaldokument etter Sivert Aarflot, Rasmus S. Aarflot og Mauritz A. Aarflot. Arkivet er deponert i Aasen-tunet frå 2000.   Les mer … Riksgrensen går tvers gjennom Morokulien Infocenter. Foto: Stig Rune Pedersen (2007) Morokulien er et uoffisielt navn på området ved den norsk-svenske grensen, mellom Eidskog kommune i Norge (Innlandet) og Eda kommun i Sverige (Värmland). Selv om det er uoffisielt, er navnet Morokulien likevel nokså innarbeidet. Det kom til etter et norsk-svensk radioprogram sendt herfra i 1959, ledet av Lennart Hyland og Randi Kolstad. Navnet er sammensatt av moro og kul på henholdsvis norsk og svensk. Senere ble det sendt norsk-svenske tv-programmer fra grenseområdet.   Les mer … Logoen til Norges Kooperative Kvinneforbund, stiftet i 1910 Foto: Ukjent Bardu Kooperative Kvinneforening ble stiftet 13. mars 1959. Foreningen som i alle fall holdt det gående til i desember 1968, fikk 32 medlemmer i løpet av sitt første driftsår. Det skulle imidlertid ikke gå så mange år før ledelsen i NKL sentralt så med misbilligende øyne på at kvinnene engasjerte seg i separate foreninger. Den siste opptegnelsen fra foreningen skal ha vært i 1968.   Les mer … Emanuel Vigeland museum ligger på Slemdal i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Emanuel Vigeland museum (også kalt Emanuel Vigelands mausoleum) ligger i Grimelundsveien 8 på Slemdal i Oslo, bydel Vestre Aker. Bygningen ble reist som atelier for kunstneren Emanuel Vigeland (1875-1948), og sto ferdig i 1927. Bygningen er også hans gravmæle, urnen står i døråpningen over den lave inngangsdøren. Den er derfor også kjent som et mausoleum (Tomba Emmanuelle). Vigeland tegnet selv bygningen, som er bygget med spesiallagde murstein (såkalte munkestein eller klosterstein), fra Haavind teglverk. Museet åpnet for publikum i 1959, og er drevet av en stiftelse som mottar driftstilskudd fra blant andre Oslo kommune og Norsk Kulturråd. Bygningen domineres av et stort rom (ca. 22 x 10 meter i grunnflate, 13 meter under taket) med dempet belysning uten vinduer, der hans livsverk Vita kan ses på vegger og tak som heldekkende freskomalerier. Hovedtemaet er menneskets livsløp fra unnfangelse til død. Arbeidet med Tomba Emanuelle blir av Nils Messel i artikkelen om Vigeland i Norsk biografisk leksikon omtalt som «et av de mest markante sensymbolistiske allkunstverk i nordisk kunst». Emanuel Vigeland var yngre bror av Gustav Vigeland. Han var også en kjent kirkekunstner, og far til kunstnerne Maria Vigeland (1903-83) og Per Vigeland (1904-68). Sistnevnte var den første styreformann for museet.   Les mer …