1961
| 1961 MCMLXI |
|
◄ | 1940-årene | 1950-årene | ◄ 1960-årene ► | 1970-årene | 1980-årene | ► ◄ | 1956 | 1957 | 1958 | 1959 | 1960 | ◄ 1961 ► | 1962 | 1963 | 1964 | 1965 | 1966 | ► |
| Begivenheter i 1961 |
|---|
| Dødsfall - Fødsler |
| Etableringer - Opphør |
| Fotografi fra 1961 |
Artikler
 Harstad Tidende 02. september 1958. Eksplosjonene på Trondenes festning i 1958 martret alt omkring seg på Trondenes ved Harstad, og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring. Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno. På storlageret til Norull, nesten nederst i Havnegata, var de i ferd med å sluttføre arbeidet med en større ordre, og skulle ha «fem-minutt». De tre som satt utenfor den doble port-døra ble vâr en stor røyksopp over Kråkenes. Lyden fra eksplosjonen kom akkurat idet fjerdemann var på tur ut porten, tett fulgt av trykkbølgen som kasta ham inn igjen idet han så å si tok i mot med solar plexus. Prosjektiler fra eksploderte granater, steiner og annet falt ned rundt omkring på Trondenes, noe knuste ei betongtrapp og mye kom susende og slo ned i sjøen utenfor Kråkeneset, men også så langt ute som på Måga og på Sandsøya falt varene ned fra skjelvende butikkhyller. Les mer … | |
Dødsfall
Bertha Halvordatter (født 15. mars 1877 i Hakadal i Nittedal kommune, død 28. april 1961 i Lunner kommune) eide manufakturforretning på Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa. Les mer … Kristofer Sydnes (fødd 1881 i Kvinnherad, død 1961) var fødd på Sydnes i Fjelberg, Kvinnherad kommune. Etter folkeskulen gjekk han ein vinter på amtsskulen i Fitjar, og 1901 tok han eksamen ved Stord lærarskule. I 1902 vart han lærar i Suldal kommune, 1908 i Etne kommune og i 1912 i Vikebygd i Vindafjord kommune, der han var lærar til han slutta læraryrket i 1946. Han var formann i ungdomslag, fråhaldslag og mållag i Vikebygd i mange år, og med i heradstyret og formann i skulestyret i over tjue år. Han også var med i styret for Hordaland Venstre, formann i Hordaland Bonde- og Småbrukarlag og med i styret for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og i åtte år med i styret for Norske Museers Landsforbund. Les mer …
Harris Birkeland (født 30. juli 1904 i Ølen nåværende Vindafjord kommune, Hordaland, død 1. september 1961 i Oslo) var teolog, språkforsker og professor i semittiske språk. Harris Birkeland var sønn av landhandler og gårdbruker Ole Hansen Birkeland (1873-1952) og Kaia Veastad (1886-1955). Harris Birkeland tok examen artium i 1923. I 1929 tok han teologisk embetseksamen ved det teologiske fakultet i Oslo, og samme år eksamen ved det praktisk-teologiske seminar. Etter tre år som universitetsstipendiat disputerte han i 1933 med doktoravhandlingen Die Feinde des Individuums in der israelitischen Psalmenliteratur, om de gammeltestamentlige salmene. Les mer … Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader. I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom. Les mer …
Hauk Erlendson Aabel (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898. Les mer …  Johan Lippestad (t.v.) sammen med bl.a. Quisling under et arrangement i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo i 1941. Foto: Ukjent, faksimile fra Rødder 1990.  Ole Hallesby fotografert i sitt hjem i Haakon den godes vei 1 i Oslo i juni 1949. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum. Peter Cornelius Aarstad (født 23. desember 1894 i Trøgstad, død 8. desember 1961) var lærer og lokalpolitiker i Trøgstad i Indre Østfold. Han var sønn av Hans og Kristine Aarstad, som dreiv garden Årstad (bnr. 2) i Trøgstad. Peter C. Aarstad gikk ut fra Notodden lærerskole i 1916 og tok seinere spesialutdanning i tegning og gymnastikk. Lillesøstera Anna Aarstad ble også lærerinne. Aarstad var lærer ved Lund skole i Høland i tre år, deretter arbeidde han et år ved fortsettelsesskolen i Trøgstad og to år ved Mysen ytre skole. Fra 1922 var han lærer ved Heer skole i hjembygda Trøgstad. Les mer …
Rasmus Blikken (fødd i Skjåk 21. april 1872, død i Åsnes 4. april 1961) var lærar, småbrukar, organisasjonsmann og politikar. Det meste av sitt yrkes- og samfunnsliv verka han i Åsnes kommune i Solør, Toverud krins.Han var oppvaksen i Nørdre Blikka, den gongen husmannsplass under Bakke i grenda Reppen i Skjåk. Foreldra var Lars Torkjellsen Blikken (fødd 5. juni 1877) og Eldri Olsdotter Mallaug (fødd 1832). Faren var skomakar i tillegg til at dei dreiv plassen, slik det framgår av folketeljinga 1875. Rasmus var den yngste av fire sysken. Les mer … Nils Jørgen Kornelius Grotnes (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945. Les mer …  Aleksander Holmstad - yngre utgave Foto: Olaf Andreas Simonnæs, Namsos
Arne Havig Faye (født i Værøy 18. januar 1894, død i Asker 4. september 1961) var lege. Etter å ha praktisert i Finnmark, hvor han et par år også var ordfører i Karasjok, virket han resten av livet på Østlandet, først i Alvdal og til slutt i Asker. Arne Havig Faye var sønn av sogneprest Jacob Aall Faye (1857-1921) og «Sara» Elise Severeine Nergaard Havig (1857-1944). I folketellingen for Øksnes i 1900 er Faye oppført sammen med foreldrene og fem søsken på gården Øksnes. Les mer …
Haakon Hauan (født 20. juni 1871 i Hammerfest, død 7. oktober 1961 i Oslo) var ingeniør, industrileder og statsråd. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av handelen med petroleumsprodukter og oppbygging av en raffineringsindustri i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og var industriforsyningsminister i Gunnar Knudsens andre regjering 12. juli 1918 til departementet ble lagt ned 1. mai 1920. Haakon Hauan var sønn av lensmann Iver Andreas Hauan (1845–1900) og Emilie Birgitte Ekman (1850–1935), og ble gift i 1897 med Malene (“Malla”) Lund (1874-1961). Les mer … Johan Skrindsrud (fødd 23. november 1897 i Etnedal i Valdres, død 19. mai 1961) var gardbrukar og lærar. Han arbeidde ved Bergsbakken skule i Nord-Etnedal frå 1922 til han døydde. Han hadde eksamen frå den 2-årige lærarskulen i Oslo og tok seinare meir utdanning, mellom anna engelskkurs. Skrindsrud hadde òg vore elev ved Valdres folkehøgskole. Utanom skulearbeidet var Skrindsrud aktiv i kommunepolitikken i Etnedal, som medlem av Arbeidarpartiet. Han vart i 1934 vald inn i heradsstyret som partiets einaste representant frå Nord-Etnedal sokn. Les mer …Ivar Hansson Høyvik (født 18. august 1881, død 19. august 1961) kom opprinnelig fra Gulen men var bosatt i Balestrand fra 1905 til sin død. Han var treskjærer og møbelsnekker, og var gift med Eli Sætre fra Voss. Høyvik gikk i lære hos Magnus Dagestad på Voss. Ivar Høyvik er mest kjent for interiøret i Høyviksalen i Kviknes hotell i Balestrand hvor møbler, speilrammer og portaler er rikt dekorert i dragestil. Eli vevde åklær i tradisjonelle mønstre. Den tyske keiseren Wilhelm II var ofte på besøk på Kviknes hotell under sine Norgesbesøk, han satt etter sigende i en av stolene i Høyviksalen da han fikk budskapet om utbruddet av første verdenskrig. Dette står skrevet under stolsetet. Les mer …Anna Cathrine Sethne (født 25. desember 1872 i Drammen, død 26. april 1961 i Oslo) var overlærer på Sagene skole i Oslo fra 1919 til 1938, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole. Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved Bragernes folkeskole, før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av Lakkegata skole i 1900. Sethne hadde tidlig kontakt med Helga Eng og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt reformpedagogikk. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skarp kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen Åse Gruda Skard. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved Deichmanske bibliotek, Rikka Deinboll, om utviklingen av skolebibliotekttjenesten. Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av Norges Lærindeforbund i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet Vår skole fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner. Les mer …Gudolf Havig (født i Åkvik 21. mai 1880, død 20. februar 1961) vokste opp på Nyheim gård på Nord-Herøy i Herøy på Helgeland. Han var sønn av lensmann Conrad Magnus Havig, og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i 1903Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i Brønnøy en tid.Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver Paul Solheim.Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på Helgeland skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt. Dette var under første verdenskrig, og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til Tyskland skulle forbys fra 18. august 1916 av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til før 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.Havig ble suspendert i 1917, og fradømt lensmannsstillingen i januar 1919, som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i Herø Sparebank, og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som ordfører ved to anledninger. Les mer … Oluf Galschiødts kone: Ellen Rustad Galschiødt (1896-1981) var fra Drammen, datter av grosserer Anton Rustad og hustru Ragna. Ellen tok examen artium ved Latinskolen i Drammen. Etter noen års studier, reiste hun til Sjøvegan i Troms og tok jobb som guvernante hos apotekeren der. Her møtte hun Oluf Galschiødt fra Tromsø og de giftet seg i 1920. En tid bodde de i Marburg i Tyskland, hvor Oluf studerte sosialøkonomi. I 1935 flyttet de til Harstad med sine fire barn: Bredo, Odd, Beate og Merete. I 1944 kom yngstemann Stein Ivar. Ellen Galschhiødt var i foreningslivet, både mens de bodde i Tromsø og i Harstad – blant annet i Røde Kors og særlig i Harstad barnehjemsforening. Hun skrev alltid dagbøker, hvor særlig livet i Harstad under okkupasjonstida i Harstad er av lokalhistorisk verdi. Foto: Bildet er utlånt fra familien. Oluf Galschiødt (født 27. desember 1893 i Tromsø, død 7. april 1961 i Harstad) var dampskipsekspeditør, forsikringsagent, konsul og styreformann i Harstad Tidende. Han var gift med Ellen Galschiødt, f. Rustad (1896-1981). Etter at de var gift i 1920, bodde de en tid i Marburg i Tyskland mens Oluf studerte sosioaløkonomi. Deretter bosatte de seg først i Tromsø og fra 1935 i Harstad. Etter endt utdannelse ble han ansatt i Finnmark Fylkesrederi og deretter i Det Nordenfjeldske Dampskipsselskab. I 1918 ble han ansatt som kontorsjef i Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS), og var styremedlem i dette selskapet i 1928, fra 1944 til 1948 og fra 1950 til 1961. Han ble valgt inn i bystyret i Tromsø og var varaordfører i 1931. I 1935 overtok han som ansvarlig for selskapets ekspedisjon i Harstad. Ved siden av å betjene TFDS’ båter utvidet Galschiødt virksomheten til å ekspedere flere fraktrederier og i tillegg drev han assuranseforretning med tilknytning til flere av de mest kjente assuranseselskapene. For Lloyds var han agent fra 1936. Firmaet hans het D/S Ekspeditør O. Galschiødt og holdt til i ekspedisjonsbygningen på Rikard Kaarbøs kai (også kalt Dampskipskaia). Les mer …Opphør
Muggerud skole er en tidligere skole på Fiskum i Øvre Eiker kommune. Skolekretsen ble dannet ved innføringen av fastskole i 1860 og omfattet den sørvestre delen av det som hadde vært de gamle omgangsskolekretsene Vestre Eikernstrand, Åssiden og Lurdalen. Til skolen sognet gårdene Stablum, Løvstad, Kårtvet, Krekling, Pinsle, Nordli, Vego, Spissholt, Basserud, Jørandrud, Foterud, Rustand og Muggerud. Det var Muggerud som ga navn til skolen. Skolen var todelt, med de tre yngste kullene i småskolen, de fire eldste i storskolen. I perioden fra 1860 til 1881 skal det ha blitt holdt fastskole i bryggerhuset på gården Rustand (gnr.150/1). Muggerud skole ble bygd i 1881, på bygslet tomt under gården Foterud (gnr.149/1). Fram til begynnelsen av 1900-tallet skal det i perioder ha vært felles lærer med Bollerud skole. Stillingen som organist i Fiskum kirke var knyttet til posten som lærer ved Muggerud. Les mer … |
Fødsler
Etableringer
Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen. Les mer … Sandella, Sandella Fabrikken AS, er ein skumplastprodusent i Sykkylven. Verksemda var ved etableringa i 1961 ein avleggar av Sande Fabrikker A/S i Sande i Vestfold. Det var dei to venene Arild Wahlstrøm og Martin Mehren som under krigen gjorde opptaket til Sande-bedrifta. Då møttest dei jamleg sommartida under laksefisket i Lærdalselva, og i Lærdal vart tanken fødd om ein reparasjonsverkstad for støvlar og sykkeldekk. Frå 1946 kom verksemda inn i fastare former. Det vart danna eit aksjeselskap, Sande Fabrikker A/S. Produksjonen vart då kontorstolputer, skriveunderlag og lister av porøs gummi til buss- og bilindustrien. Les mer …Evjetun leirstad og ungdomssenter i Evje på Agder er ein av dei om lag tretti leirstadane Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har i Noreg. Evjetun er ein topp moderne leirstad som driv forskjellige former for barne- og ungdomsarbeid. Sjølve «flaggskipet» på Evjetun er leirskuleverksemda, ti veker om våren og ti om hausten. Då kan det vere opp mot 120 leirskuledeltakarar per veke. Evjetun vart bygt i 1961. Då reiste NLM mange leirstader kring i landet. 2. pinsedag 1961 vart Evjetun leirstad vigsla av hovudstyreformann Kristian Haanes. Bortimot tusen menneske – langt over det ein hadde reikna med – var møtt fram til vigslingshøgtida, skriv krinssekretær Olav Kleven i Ut i all verden nr. 3 1961. Les mer … Moderne sykehusarkitektur: Det er det danske arkitektfirmaet C.F. Møller som har tegnet Ahus. Arkitekturen er preget av klare og enkle linjer. Ønsket om å skape en åpen og inviterende arkitektur, med åpne løsninger og omgivelser som kommer alle brukergrupper i møte, har vært styrende for utformingen av sykehuset. Foto: André Clemetsen |
