1963

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
1963
MCMLXIII

20. århundre

| 1940-årene | 1950-årene | ◄ 1960-årene ► | 1970-årene | 1980-årene |

| 1958 | 1959 | 1960 | 1961 | 1962 | ◄ 1963 ► | 1964 | 1965 | 1966 | 1967 | 1968 |

Begivenheter i 1963
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1963


Artikler

 

Dødsfall

Hans Jensen.
Foto: Faksimile fra Drammens tekniske forenings jubileumsskrift (1930)
Hans Jensen (født 18. mars 1881 i Drammen, død 11. september 1963 i Skoger) var ingeniør og fabrikkbestyrer, samt lokalpolitiker og en kjent friluftsmann, skribent og lokalhistoriker. Han bodde en tid på gården LillemoenGulskogen, men bosatte seg seinere på Konnerud.   Les mer …

Victoria Bachke.
Foto: Ivan Benkow/Ringve museum.
Victoria Bachke (født 7. juli 1897 i Moskva, død 19. november 1963 i Trondheim), født Victoria Rostin, grunnla Ringve Musikkmuseum sammen med ektemannen, konsul Christian Anker Bachke (1873-1946), og var museets første direktør.   Les mer …

Ola Jakobssen Aa lengst til venstre.

Ola Jakobssen Aa (født 4. november 1877 i Gloppen, død 24. desember 1963 på Stord) var lærer, lokalpolitiker og aktiv avholdsmann.

Han vokste opp i Gloppen, som sønn av bonde Jakob Bertelsen og Rakel Arnesdatter. I 1901 tok Aa eksamen ved Stord lærerskole og begynte som lærer på Stord. Fra 1907 til 1911 var han ansatt på Stalleland skole i Landvik. I perioden 1911-15 arbeidde han som lærer og klokker i Fedje, der han bodde på SkolheimKopper. Fra 1916 var han tilsatt ved Sagvåg skule på Stord. I 1921 fikk lærer Aa statsstipend for å reise til Sverige og Danmark.

Aa var distriktstemplar i Sunnhordland (I. O. G. T.) og formann i ei kristelig ungdomsforening. Både i Landvik og Fedje satt han i herredsstyret, og i Fedje var han dessuten bankrevisor og medlem av skolestyret. Ole Jakobssen Aa var varamedlem av Stord herredsstyre.

I 1906 gifta han seg med Åsa Karoline Pedersdatter Hatland, født 1879 på Stord. Foreldrene hennes var bonde og bygningsmann Peder Jakobsen og Aasa Hatland. Ola og Karoline Aa fikk fire barn, en sønn og tre døtre.   Les mer …

Foto av Lars Vegard fra ca. 1930
Foto: Ukjent/Oslo bymuseum
Lars Vegard (født 3. februar 1880 i Vegårshei, død 21. desember 1963 i Oslo) var fysiker, først og fremst kjent som nordlysforsker. Han var en nær medarbeider av Kristian Birkeland, og etterfulgte ham som professor ved universitetet i Kristiania i 1918, et professorat han hadde i en årrekke. Lars Vegard vokste opp på slektsgården Grasåsen i Vegårshei. Han tok middelskoleeksamen i Risør, og reiste deretter til Kristiania hvor han tok examen artium i 1899 ved Ragna Nielsens skole. Han ble cand. real. med fysikk hovedfag i 1905 og dr. philos. i 1913.   Les mer …

Olav Hindahl omkring 1930.
Foto: Ukjent
Olav Hindahl (født 17. oktober 1892 i Stavanger, død 14. juni 1963 i Oslo) var typograf, lokalpolitiker, formann i Landsorganisasjonen, arbeidsminister og direktør i Arbeidstilsynet. Han var LO-formann da Hovedavtalen av 1935 kom på plass, og gikk i 1939 rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i Johan Nygaardsvolds regjering. Han ble med regjeringen over til London under okkupasjonen 1940–1945. Han var sønn av skipsfører Sven Andreas Hindahl og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i 1911. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i Vestlandet som var ei høyreavis, og senere i Stavangeren. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i 1914. I 1916 ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i Stavanger typografiske Forening. Det vervet hadde han til året etter, og 19191921 var han formann i foreningen. 19241925 var han så formann i Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon.   Les mer …

Olav Viken ca. 1960. Foto:Kristian Hosar.
Olav (Olaf) Viken (fødd i Skjåk 25. februar 1895, død same stad 1963) var den siste i Skjåk som hadde tjørebrenning som yrke. Særleg i ungdomen var han også aktiv i lokalpolitikken, som ein av pionerane i arbeidarrørsla i Skjåk.Foreldra var Lars Persen Viken (f. 1857) og Rønnaug Olsdotter (f. Kjørren 1860). Olav hadde åtte sysken og var sjølv nummer fem i rekkja. Eine systera var Ragna Nyhus. Familien hadde fleire heimar i Olavs oppvekst. I folketeljinga 1900 er dei plassfolk i Vigstadvika under gnr. 23.2 Nordistun Vigstad.   Les mer …

Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap. Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.

Seip ble cand. philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten).   Les mer …

Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.
Foto: Monge

Johan Ulrik Olsen (f. 2. august 1885Hitra, d. 4. oktober 1963 i Kristiansund) var en kjøpmann og politiker som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget fra 1934 til 1961. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i 1948, og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.

Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940.   Les mer …

Anders Andersson Todal (fødd 12. november 1884 i Aure, død 5. mars 1963 i Trondheim) var skolemann, underoffiser, arkivmann og lokalhistorikar, statsarkivar i Trondheim 1934-1954. Han var ein markant representant for den sterke Venstre-tradisjonen innan norsk lokalhistorie og kulturarbeid generelt.
Frå Todalen, grenda der Anders Todal hadde oppveksten sin.
Foto: Olve Utne (2010)
Han var fødd og oppvaksen i Todalen i Aure kommuneNordmøre. Foreldra var gardbrukarparet Anders Jakobsson og Karen Andersdotter Todal. Anders Andersson var den yngste av fire sysken. Han gifta seg i 1915 med Anna Sofie Hove (1886–1970) frå Åsen. Dei fekk to døtrer, Karen og Ingebjørg. Barndomsheimen til Anders var bruket Kjerra av den mangbølte garden Todal i Indre Aure. Garden med sine mange heimar var nærmast å rekne som ein tettstad i bygda. Det budde over 120 menneske der i 1900. På heimstaden var Anders Todal omgjeven av eit miljø sterkt prega av norskdomsidealisme, fråhaldssak, skyttarvesen og Venstre-politikk generelt, og han slutta sjølv til fulle opp om denne rørsla alt frå ungdommen av og livet ut.   Les mer …

Magnhild og Erik Almhjell i 1948.
Erik Almhjell (18811963) var ein notekyndig spelemann frå SunndalenNordmøre. Erik heldt seg til tyskfela og la stor vekt på å formidle tradisjonen nøyaktig heller enn å satse på moteriktig kappleiksspel. Opptaka av Erik Almhjell åleine og i fleirstemt samspel med sambygdingen Tore Hoås, så vel som notenedskriftene Erik gjorde, utgjer svært sentrale kjelder for sunndalstradisjonen av folkemusikken på Nordmøre. Særleg interessante er opptaka av sunndalsspringaren.   Les mer …

Magnus Bernhard Olsen.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1896 (1921).
Magnus Bernhard Olsen (fødd 28. november 1878 i Arendal, død 16 januar 1963 i Oslo) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo 1908–1948. Magnus Olsen var son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) og Therese Evine Olsen (1843–1926), og vart gift i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (1890-1976).Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av Oluf Rygh sitt verk Norske Gaardnavne som redaktør/medredaktør av tre band.   Les mer …

Opphør

Skjelanger fyrstasjonHolsnøy, Meland i noverande Alver kommune, vart oppretta i 1853 som leiefyr i samband med Hellisøy fyrstasjon. Fyrbygningen var lafta og målte 10 x 8 meter. I tillegg blei det satt opp eit uthus med fjøs og plass til ved. Om lag 175 meter nord for fyret var det ein bra hamn og der blei det satt opp eit naust. Fyrstasjonen var bemanna med ein fyrvaktar og ein assistent. Fyrvaktaren budde på fyrstasjonen, medan ein av dei lokale bøndene eller husmennene hadde jobben som assistent. Fyrstasjonen var i drift som bemanna fyr fram til 1963, då han vart erstatta av ei acetylen fyrlykt (Dalén).   Les mer …

Nydalens Compagnie omkring 1878. Arbeiderne har stilt seg opp foran veveriet.

Nydalens Compagnie ble opprettet på initiativ av Adam Severin Hiorth og Oluf Nicolai Roll i 1845 som et bomullsspinneri under navnet Nydalens Bomuldsspinderi. Firmaet var i drift fra 1847. Det første interessentskapet besto ellers av fogd Ole Gjerdrum og grosserer Hans Gulbranson.

Garnet ble snart etterspurt, og i 1856 ble bedriften utvidet med et nytt spinneri. I 1858 ble Peter Petersen (1821–1896) først disponent og fra 1867 direktør som han var fram til sin død. I 1864 ble driften utvidet nok en gang, denne gang med et veveri, arkitekt Peter Høier Holtermann. Firmaet ble aksjeselskap fra 1867 under navnet Nydalens Compagnie. Driften ble ytterligere utvidet, og i tillegg til spinneriet og veveriet omfattet bedriften renseri, farveri, blekeri og trykkeri. Parallelt med denne prosessen økte også antall ansatte, og i 1909 var Nydalens Compagnie Norges nest største arbeidsplass, med over 1000 ansatte.   Les mer …

Fødsler

Dhayalan Velauthapillai
Foto: FraTamilenes liv og historie i Norge, 2016
Dhayalan Velauthapillai (født 9. mai 1963 i Tellippalai, Sri Lanka) er professor i fysikk og teknologi ved Høgskulen på Vestlandet. Han er også rektor ved Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter i Bergen. På ulike måter har han vært en aktiv brobygger mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen.   Les mer …

Balasingham Yogarajah (f. 1963) er en politiker som representerer Arbeiderpartiet. Yogarajah er av tamilsk opprinnelse, født og oppvokst på Sri Lanka. Han migrerte til Norge i 1984 og gikk ett års tid på Hallingdal Folkehøgskule i Gol. Seinere tok han utdannelse som psykiatrisk sykepleier. I dag arbeider han ved Oslo Universitetssykehus. Som politiker er Yogarajah særlig kjent for sitt arbeid for å få norske politikere og politiske myndigheter engasjert i fredsprosessen på Sri Lanka. Han har dessuten vært aktiv og hatt lederroller i en rekke tamilske organisasjoner, og er for tiden leder for Norsk Tamilsk Studieforum.   Les mer …

Roger Lyngstad. Født og oppvokst i tidligere Kvam kommune i Steinkjer kommune, der han er bygdas primus motor i historielaget
Foto: Privat
Roger Lyngstad født 24. august 1963 i Kvam som sønn av Borghild født Grøtan og Erik Lyngstad. Han er gift med Lise Lindmo, og de har barna Petter født 1989, Ragnhild født 1991 og Sivert født 1996 sammen. Lyngstad er teknikeren som konverterte til pedagogikken og som ble lokalhistoriker på sin hals. Blant sine største bedrifter regner han kulturminneryddingen i 2009, mens andre kanskje vil peke på bind IVa av Stod, Kvam og Egges bygdebokverk.   Les mer …

Etableringer

Sparta Amfi sett fra Sarpsborgveien mot sørøst.
Foto: Pål Giørtz (2019).
Sparta Amfi, Sarpsborgveien 10, Sarpsborg kommune åpnet 18. oktober 1963 som Norges første ishall, mens Jordal Amfi som var landets første kunstisflate åpnet i desember 1951, fikk tak først i 1972. Hallen er hjemmebane for primært Sparta Sarpsborg. I tillegg til Sparta, står også de mindre ishockeyklubbene Borgen Ishockeyklubb, Varteig Ishockey Klubb og Kråkene IL oppført med Sparta Amfi som hjemmebane.   Les mer …

Reidulf Solbakken er en av partiets ivrigste støttespillere som også er hedret for annet samfunnsnyttig virke.
Foto: Gunnar Reppen 2009.

Harstad Senterparti ble dannet foran kommunevalget i 1963 da Harstad, Trondenes og Sandtorg kommuner ble slått sammen til Harstad kommune. Senterpartiet i Trondenes og Sandtorg hadde da hatt sine egne partilag. Men det finnes ikke skriftlige kilder, så det er uvisst når disse ble stiftet. For Sandtorgs vedkommende finnes det spor av et lokalt bondelag fra 1947. Bondepartiet eller Senterpartiet hadde ikke lokallag i Harstad kommune før kommunesammenslåingen 1964.

Harstad Senterparti ble stiftet på et møte i Harstad 24. februar 1963, og det første styret besto av Torbjørn Nyberg, Sørvik, formann; Ole Kristoffersen, Berg, nestformann; Hans-Olai Nilsen, Kanebogen, sekretær og kasserer; Thor Engdal, Harstad og Arne Stenseth, Sørvik, styremedlemmer.   Les mer …

«Blåbygget» i Bardu, slik det fortonte seg i 1996.
Indre Troms Samvirkelag ble etablert 1. januar 1963 og kom i gang på foranledning av Norges Kooperative Landsforenings aksjon for å få færre, større og mer konkurransedyktige samvirkelag. Aksjonen startet med NKLs kongress i Narvik 1960, som fikk som første store resultat at de fleste samvirkelagene i Troms innland slo seg sammen. Et forehavende som snart viste seg å bli den suksessen man håpet på – både i NKLs høyere organer, så vel som på «Innlandet». Omsetningen økte ikke bare suksessivt, den spratt i været. Med salg av ferdighus, biler og andre kapitalvarer ble ITS snart et av de store flaggskipene innen forbrukerkooperasjonen i Norge.   Les mer …