1971

Begivenheter i 1971
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1971

Artikler

Dødsfall Ingrid Thorsland Foto: Norske skulefolk, 1952 Ingrid Thorsland, født 14. september 1883 i Åseral, død 22. juni 1971 samme sted, var lærerinne. Hun tok eksamen ved Stord lærarskule i 1906 og Den kvinnelige industriskole i Oslo i 1918. Ingrid Thorsland underviste på Lisle Tovdal i Iveland, i Birkenes og Oddernes og ved Kyrkjebygda skule i Åseral til hun ble pensjonist i 1944. Hun hadde en rekke verv og var leder av Åseral sanitetslag i 26 år, styremedlem i Vest-Agder lærerlag og leder at Kristelig folkeparti i Åseral i 1948-1950.   Les mer … Anka Borch. Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1968) Anna (Anka) Colban Berg Borch (født 14. januar 1899 i Deatnu–Tana, død 5. mai 1971) var barne- og ungdomsbokforfatter med en stor produksjon, til tross for at hun var preget av sykdom fra ungdommen av.   Les mer … Leif Burull. Bilde fra boka Stamtavle for slekten Burull (1938). Leif Bjorholt Burull (født 29. november 1895 i Langesund, død 19. november 1971) var overrettssakfører og stortingsrepresentant for Høyre. Han var også amatørfotograf, aktiv slektsforsker og formann i bokkomiteen for Hamars hundreårshistorie. Bokarbeidet «ble en meget komplisert affære, ikke helt fri for dramatikk», da «den ene etter den andre av bokkomiteens medlemmer ble arrestert eller også utvist fra Hedmark fylke». For Burulls del satt han arrestert fra 29. oktober 1944 i Hamar fengsel, så i Grini fangeleir fra 15. januar 1944 til krigens slutt. Fra 1941 var Burull styremedlem i Hedmark slektshistorielag, ble formann allerede i 1943 og satt til 1957. Han utga Stamtavle for slektene Opsahl og Berger fra Elverum (1936), Stamtavle for slekten Burull (1938) og Slekten Halvorsen fra Møllerløkken (1946).   Les mer … Odd Aarsand Foto: Norske skolefolk (1952) Odd Aarsand (fødd 28. mars 1888 på Årsand i Kvinnherad, død 24. juni 1971) var lærar og kyrkjesongar på Avaldsnes. Han var òg ordførar i bygda. Ei tid var han dessutan postopnar, og han sat som formann i ungdomslag og lærarlag.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1971: Utsnitt av nekrolog over Ivan Løvdal. Ivan Løvdal (født 9. april 1899 i Kristiania, død 3. desember 1971) var jurist. Han virket blant annet som sorenskriver i Lyngen, Nedre Romerike og Strømmen. Fra 1951 til 1959 var Løvdal formann i Rælingen barnevernsnemd. Han hadde ellers tillitsverv i Studentorkesteret, i Musikkens venner i Tromsø, og i teaterlag.   Les mer … Ivar Mediås, lærer, politiker, redaktør og dedikert avholdsmann, samlet også inn store mengder gammelt Snåsamål Foto: Martin Knoph Ivar Mediås (født 18. august 1901 i Snåsa, død 11. juli 1971 i Steinkjer) var lærer i Snåsa. I 1968, som pensjonist, flyttet han til Steinkjer. Mediås var sønn av smed Ole I. Mediaas og Jensine. Ivar Mediås representerte Venstre i kommunestyret i Snåsa kommune fra midt i 1930-åra og i flere år etter 2. verdenskrig. Han satt også i skolestyret der han også var formann gjennom flere perioder. Det var også han som gjennom mange år redigerte spalten «Ungskogen» i menighetsbladet Sol-Sang. I tillegg var han speiderleder for Snåsa 2, medlem og leder for det frilynte ungdomslaget Vårvon, formann i styret for Vårvon si folkeboksamling, formann i kommunens turistforening, mangeårig leder i styret for Breide Samvirkelag og Breide samfunnshus. Han var sterkt engasjert i avholdssaken, og hadde flere verv i Inntrøndelag krets av D.N.T.   Les mer … Foto av Anstein Risteigen Foto: Ukjent. Anstein Risteigen (født 2. mars 1885 på gården Øvre Risteigen i Veggli i Rollag kommune, død 16. mai 1971), var kunstmaler og tegner. Han gjorde seg til en viss grad kunstnerisk bemerket i samtiden, men oppmerksomheten omkring ham har vært mindre etter hans død. Mot slutten av livet flyttet Risteigen tilbake til hjembygda, etter å ha bodd utenbygds i en årrekke. Anstein Risteigen deltok på Høstutstillingen i 1912, 1913 og 1915, og deltok på Jubileumsutstillingen i 1914 (med maleriene Naar nætter ljose som dagar og De gamle fjell). Han hadde sin første separatutstilling i Kristiania Kunstforening i 1916. I 1932 stilte han ut i Drammens Kunstforening, og i 1934 avholdt han en separatutstilling i Kunstnerforbundet. I 1956 besøkte han Italia, og i 1957 avholdt han separatutstilling i Kunstnernes Hus i Oslo.   Les mer … Berje Aarbø i Norske skulefolk 1952 Foto: Ukjent fotograf Berje Aarbø (fødd 12. november 1890 i Fitjar kommune, død 23. august 1971) var lærar, bonde, motstandsmann og mangeårig ordførar i Fitjar. Han var son av Jens T. Aarbø og Rannveig f. Hovland. Berje Aarbø tok eksamen ved Kristiansand lærerskole i 1914. Som nyutdanna vart han i 1914 tilsett ved framhaldsskulen i Eigersund landsokn, før han året etter byrja som lærar i heimbygda Fitjar. Samstundes tok han òg til som bonde. Aarbø var formann i likningsnemnda, jordstyret og skulestyret i Fitjar. Han sat som varaordførar (1926-28) før han i 1929 vart ordførar i bygda. Han hadde ombodet heilt fram til 1951. Frå 1916 var han dessutan bankrevisor.   Les mer … Magnus Takle Magnus Takle (Birger Magnus Johan) (fødd 15. februar 1883 i Brekke, død 6. september 1971 i Re) var lærar. Han var son av gardbrukar Hans Monsson Takle og Brita Monsdotter. Magnus Takle gjekk i storebroren Mons H. Takle sine fotefar. Magnus tok lærareksamen ved Stord lærarskule og var lærar i Jostedalen 1904-07. Før lærarskulen hadde han gått Sogndal folkehøgskule der han trefte Metta Sofie Urdahl (1883-1966) frå Luster, som òg gjekk på Stord lærarskule. Ho var dotter av gardbrukar og ordførar Hans Hansson Urdahl (1832-1913) i Luster og Elen Kirstine Larsdotter (1846-1905). Magnus og Metta gifte seg i Luster 18. april 1906. I 1907 flytte dei til Årdal der Magnus vart lærar, og i 1915 flytte dei vidare til Tasta i Stavanger. Her arbeidde han som lærar til 1948.   Les mer … Opphør Cigarforretningen Trio drev sin handel i Grimstad. Nic. Thomassen var tidlig involvert i denne forretningen. Haakon Due drev Trio fra 11. juni 1901og frem til han meldte opphør 12. mars 1902. Kort tid etter, 14. mars 1902, melder Simon Grunde Simonsen at han vil drive Cigarforretningen videre. Han noterer da bopæl i "Brf.-No. 36". Grunde-Simonsen ble i 1927 anklaget for å ha solgt tobakk engros utenom riktige kanaler, og ble ilagt en bot på kr 5.000.- av De norske tobakshandeleres forening for dette. Det er mulig dette slo beina under økonomien og forklarer eierskiftet året etter. Margrete Marie Simonsen, bopæl Torvet i Grimstad, driver Cigarforretningen Trio fra 15. mars 1928. Margrethe Marie Grunde Simonsen drev forretningen til 3. januar 1955. Da ble den overtatt av Arthur Grunde Simonsen, bosatt i matr.nr. 1 i Grimstad. 23. oktober 1971 varsler Arthur Grunde Simonsen at Cigarforretningen Trio opphører.   Les mer … Mannskapsbilde, klikk for liste over navn. Foto: Ukjent (1912) Embretsfos Fabrikker begynte sin produksjon ved Drammenselvas største fossefall (på omtrent 15 meter) på Åmot i Modum under navnet Embretsfos Træsliberi. Initiativet ble tatt i 1872, da den østre delen av Embretsfossen ble kjøpt av Johan Rikard Lied med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra Kristiania, og selskapet Embretsfos Træsliberi ble konstituert 23. august 1872. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i 1971 var avispapir.   Les mer … Den tidligare Kjemåga stasjon. Foto: Olve Utne Kjemåga stasjon var ein jarnbanestasjon mellom Lønsdal stasjon og Rognan stasjon på Nordlandsbanen. Stasjonen fikk namn etter elva Kjemåga. Denne stasjonen, så vel som Trettnes stasjon, Rusåga stasjon og Røkland stasjon, blei opna torsdag den 1. desember 1955 da Nordlandsbanen vart forlenga frå Lønsdal til Røkland. Kjemåga stasjon vart nedlagt onsdag den 1. desember 1971.   Les mer …

Fødsler   Etableringer Jeanette og Søren Bothner. Foto: Utlånt fra familien Jeanette og Søren Bothners Legat ble opprettet i 1971 ved at 90 prosent av aksjene i Søren Bothners suksessfulle bedrift, Brødr. Bothner A/S i Harstad, ble overført til fondet. Legatets formål er å bidra til at den kjernevirksomhet som ved legatets opprettelse ble utøvet ved Det Norske Radiumhospital, til enhver tid kan utøves til almenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge. I dette ligger det den begrensning at det kun er Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt som kan tilgodeses. Legatet er en frittstående stiftelse, og ikke en del av Radiumhospitalets legater, men begge stiftelsene arbeider tett sammen for at Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt fortsatt skal kunne kjempe i fremste rekke i kampen mot kreft. Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av Harstad krematorium, den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone Jeanette Bothner (1903-1980) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat.   Les mer …