1974
| 1974 MCMLXXIV |
|
◄ | 1950-årene | 1960-årene | ◄ 1970-årene ► | 1980-årene | 1990-årene | ► ◄ | 1969 | 1970 | 1971 | 1972 | 1973 | ◄ 1974 ► | 1975 | 1976 | 1977 | 1978 | 1979 | ► |
| Begivenheter i 1974 |
|---|
| Dødsfall - Fødsler |
| Etableringer - Opphør |
| Fotografi fra 1974 |
Artikler
| |
Dødsfall
Asbjørn Olai Aamot (fødd 26. september 1901, død 8. juli 1974) var lærar og fråhaldsmann.
Han var son av bonde Anton Aamot og Olina f. Solheim. Dei dreiv garden Sletten i Askvoll kommune i Sunnfjord. Asbjørn Olai Aamot tok eksamen ved Volda lærarskule i 1925. Aamot var fyrst vikar på ymse stader i fire år, før han i 1931 vart tilsett som lærar i Eikefjord i noverande Flora kommune. Han arbeidde fyrst i krinsane Barlindbotn og Grov, deretter i Barlindbotn og Tonheim. Les mer …Harald J. Aarseth (fødd 28. juni 1898 i Vevring i Sunnfjord, død 23. juni 1974) var lærar.
Han var son av Jakob M. Aarseth og Olina Johnstad. Som toåring vart han i folketeljinga 1900 ført på Solberg i Vevring. I 1910 finn vi så familien i Strandgaten 154 i Bergen, der faren var kolformann sjå Nordre Bergenhus Amts Dampskibsselskab. Etter lærareksamen var han vikar i krinsane Skorven og Rørvik (1927-28). Frå 1929 var Aarseth tilsett ved skulane Grytten og Steindal i heimbygda Vevring, i noverande Sunnfjord kommune. Les mer …
Cora Sandel, psevdonym for Sara Cecilie Margareta Gørvell Fabricius (født 20. desember 1880 i Kristiania, død 3. april 1974 i Uppsala) var forfatter og maler, og en periode også korrespondent for Morgenbladet. Les mer …
Marie Aagaard (født 28. desember 1891 i Trondhjem, død 6. november 1974) var utdannet filolog og lektor, og arbeidet i skoleverket hele yrkeskarrieren. Hun arbeidet i Ullensaker, Tromsø og Hamar, i tillegg til i hovedstaden, hvor hun virket lengst. Etter lærerskoleeksamen i 1913 og pedagogisk eksamen i 1920 ble hun cand. philol. i 1921 (med tysk hovedfag, bifag engelsk og fransk). Hovedoppgaven hennes het Novalis og hans roman Heinrich von Ofterdingen. Hun var lektor ved Tromsø offentlige høyere almenskole 1922-27 og var lektor ved Hamar offentlige høyere almenskole 1927-33.Visstnok på slump søkte hun seg til Berg skole i 1933 og ble ansatt. Her var hun til hun gikk av med pensjon på 1950-tallet. Les mer …
Harald Gjesdal (født 26. mai 1892 i Leikanger, død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for Frisinnede Venstre. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var O. Mustad & Søn og Margarincentralen; han var folkevalgt for tre perioder i Bærum kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på Grini og Sachsenhausen. Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med Nasjonal Samling, «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med Hugo Borgen (NS) og Aashild Domaas (FF). Les mer … Ole Blichseth (født 20. mars 1913 i Nordlia i Østre Toten, død 1974) var kjøpmannssønnen som ble kunstmaler og tegner. Han var spesielt kjent som portrettkunstner, men malte også garder og tun, blant annet i hjembygda Nordlia. Blichseth var en evnerik mann, som trass i en hemmende «sovesjukdom» klarte å få artium. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han på Lillehammer. Les mer …  Johannes Eidnes på hans 80-årsdag. Foto: Harstad Tidende. Opphør
 Det opprinnelig garnspinneriet fra 1914, ombygget i 1946 over Brynsfossen, etter rehabiliteringen i 2003. Foto: Pål Giørtz (2007). Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk produserte utstyrsvarer som håndklær og dekketøy i jacquard- og damaskmønster i hvit og kulørt lin, samt i bomull og silke. Etter krigen produserte fabrikken også blåtøysstoffer, skjortestoffer og lignende, samt også frottéhåndklær i bomull og andre bomullsprodukter. Firmaet Joh. Petersen A/S ble grunnlagt i 1852 i Bergen av tekstilgründeren og manufakturhandleren Johan Petersen (1828-1906). Han kjøpte i 1857 en tomt i Skuteviken av Margrethe Marie Meyer, enken etter Otto Meyer, hvor han året etter startet et dampdrevet bomullsveveri. Dette hadde i 1865 41 ansatte, men stanset produksjonen 1867 da Petersen i stedet drev Bergens Dampmølle i fabrikkens kjeller. Veveriet ble flyttet til Brumunddal og deretter i 1889 til Bryn i daværende Aker herred hvor Petersen hadde kjøpt fallrettighetene til Brynsfossen i Alnaelva. Her ble det anlagt en demning og fikk ført vannet ned til en veveribygning på flaten nedenfor og ga kraft til produksjonen. I 1897 ble anlegget utvidet med en ny, stor bygning. Les mer … Lokomotiv nr. 2 ble levert sammen med 1 og 3 til banens åpning i 1908 av British Westinghouse. Under andre verdenskrig ble nr. 1 og 3 sprengt, nr. 1 ble kondemnert, nr. 3 ble gjenoppbygd med deler fra de to sprengte lokomotivene. Nr. 3 ble gitt bort til NTNU da persontrafikken opphørte i 1963, mens nr. 2 ble restaurert og tatt i bruk til museumsdrift i 1993. Foto: Orkla Industrimuseum Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane i Norge med både gods-, post- og persontrafikk. Den 25,3 kilometer lange privateide banen var en av verdens første vekselstrømsjernbaner da den åpnet i 1908, og i dag drives banen som museumsbane og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift. Persontrafikken og den ordinære godstrafikken ble nedlagt i 1963, og banen var deretter en ren malmtransportbane frem til 1974. Strekningen Thamshavn–Orkanger ble revet i 1993, ellers er banen komplett, bortsett fra enkelte deler mellom Orkanger-Bårdshaug. 10. juli 1983, på 75 årsdagen for opprettelse av banen, åpnet museumsbanen med den første kjøringen med museumstog mellom Bårdshaug og Løkken. Den resterende 22 km lange banestrekningen og 18 bygninger ble vedtaksfredet fredet av Riksantikvaren 31. juli 1997. Les mer … |
Fødsler
Etableringer
 Askertallerkenen 1974. Næs Bro. Baksidetekst: Motivet, Nes bru i Asker er tegnet av keramikeren Leif Heiberg Myrdam. Nes bru skriver seg fra år ca 1800. Drammensveien gikk da over Neselva på denne brua. Nes bru er en av de få hvelvede steinbruer vi har igjen i Norge. Hvelvingen er av gråstein, minutiøst føyet inn i hverandre. Pil og ask vokser langs elvebredden og speiler seg i vannflaten og danner et lite stykke idyll fra gammel tid. Ås historielag er et historielag i Ås kommune i Akershus. Det ble grunnlagt i 1974 og er tilslutta Follo historielag og Landslaget for lokalhistorie. Laget «har til formål å fremme interessen for bygdas tidligere liv og virke, og arbeide for å ta vare på våre lokalhistoriske verdier, samt å spre kunnskap om denne vår kulturarv». I 2019 hadde laget 138 medlemmer. I 2010-åra har medlemstallet svingt mellom 110 og 140. Les mer …Skarverennet er et turrenn som går langs Hallingskarvet fra Finse eller Haugastøl til Ustaoset i slutten av april. Det ble arrangert første gang i 1974, og siden den gang er antall deltakere mer enn tidoblet. Arrangørene har de siste årene satt et tak på 12 200, noe som først og fremst skyldes begrenset togkapasitet til Finse. Billettene til 2015-rennet ble «klikket bort» i løpet av 19 sekunder. Skarverennet er et av verdens største mosjonsrenn. Det var Håkon Ringdal som fikk ideen til rennet. Som turistsjef i Hol fra 1973 var han opptatt av å trekke folk til reiselivskommunen også utenom høysesongene, og «helse i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det Geilo turistlag med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller. Les mer … Sykkylven vidaregåande skule vart oppretta i 1974 gjennom eit sterkt lokalt engasjement og kløktig bruk av gode alliansar, også på nasjonalt nivå. Skulebyggaren framfor nokon var inspektør ved ungdomsskulen, seinare rektor og skulesjef, Ola Longva. I 1960- og 70-åra vart det meir og meir vanleg å ta vidaregåande utdanning. Det skjedde nærast ein utdanningseksplosjon i desse åra, noko ein kan vise med følgjande tal: Elevtalet i gymnaset vart femdobla på landsbasis frå 1950 til 1970. Elevtalet på fag- og yrkesskular auka frå kring 50.000 til 70.000 frå 1960 til 1970. Utviklinga var ikkje annleis i Møre og Romsdal: Talet på gymnasiastar i fylket var 450 i skuleåret 1950/51, 1000 i 1960/61 og 2500 i 1970/71. Dei sykkylvsungdomane som ønskte å ta vidaregåande utdanning måtte anten reise til Volda eller til Ålesund. Utover i 1960-åra var det fleire som byrja å snakke om at det no var på tide å arbeide for ein vidaregåande skule i kommunen. Les mer … |
