1978

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1978
MCMLXXVIII

20. århundre

| 1950-årene | 1960-årene | ◄ 1970-årene ► | 1980-årene | 1990-årene |

| 1973 | 1974 | 1975 | 1976 | 1977 | ◄ 1978 ► | 1979 | 1980 | 1981 | 1982 | 1983 |

Begivenheter i 1978
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1978


Artikler

 

Dødsfall

Sigurd Kulseng-Hansen var lege i Kvæfjord i 20 år før han flyttet til Harstad.
Sigurd Kulseng-Hansen (født 23. juni 1872Sama, død 21. februar 1956) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar 1878, død 22. april 1965. De hadde åtte barn som alle ble født i Kvæfjord. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger.

Sigurd Kulseng-Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, Lars Mikal Hansen, var en fremstående mann i Trondenes herred. Han bodde på Sama og kjøpte Kulseng gård i 1885 og flyttet dit med familien.

Kulseng-Hansen tok examen artium i Trondheim i 1891 og medisinsk embetseksamen 1898. Deretter ble han konstituert distriktslege i Steigen og assistentlege hos distriktslege Schiørn i Lofoten. I 1901 ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra 1910. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på Borkenes, mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i 1904 flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og drengestue. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i 1912. Kulseng-Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen.

  Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 13. februar 1969: Utsnitt av omtale av Stenersen ved hans 70-årsdag.
Rolf Christian Eckersberg Stenersen (født 13. februar 1899 i Kristiania, død 15. oktober 1978 i Bergen) var forretningsmann, kunstsamler, forfatter, idrettsutøver og kulturpersonlighet. Han er kanskje best kjent for sitt vennskap og samarbeid med Edvard Munch, etter at han allerede som ung mann kjøpte sin første Munch-akvarell. Mer ukjent er kanskje hans to norgesmesterskap i friidrett og OL-deltakelse i 1920. Rolf Stenersen var sønn av forlagsbokhandler Johan Martin Stenersen (1866-1948) og Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930). Han var bror av offiseren Carl Johan Eckersberg Stenersen (1894–1951). Han ble gift i 1924 med Inger Johanne («Annie») Martinsen (1900-1985).   Les mer …

Daniel Aamlid
Foto: Norske skolefolk (1952)
Daniel Aamlid (fødd 4. mars 1891 i Valle i Setesdal, død 9. oktober 1978) var lærar, underoffiser, postopnar, lokalpolitikar og bonde. Han var son av Aanund og Tone Aamlid. Daniel Aamlid tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1913, etter å ha teke underoffiserutdanning ved 3. divisjons skule i Kristiansand to år før.   Les mer …

Sandstad kirke, der Lars Aalmo var organist.
Foto: Commons-brukeren Gams (2007)

Lars Aalmo (født 12. juli 1898 i Åsskard, død 12. juni 1978) var lærer, organist, skytter og lokalpolitiker i SandstadHitra.

Han var sønn av Gjertrud f. Rimstad og Ole Larsen Aalmo. Faren var lærer og kirkesanger og seinere ordfører i Sandstad. Da Lars var 12 år gammal, i 1910, bodde familien i Fillan kommuneHitra. Lars Aalmo tok eksamen ved Nordmøre amtsskole i 1914 og gikk ut fra Engebøs Elektoniske Elementærskole i Holmedal i 1917. Han tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1921.

Som nyutdanna begynte han 1. juli 1921 som lærer i Akset og Utset skolekretser i Sandstad. I åra 1921-22 var han lærer ved fortsettelsesskolen i Strand i samme kommune (som i 1964 ble en del av Hitra kommune). Fra 1921 var Lars Aalmo også organist i Sandstad kirke.   Les mer …

Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann. Her får han hederstegnet for sitt æresmedlemsskap i Trondenes Skytterlag festet på brystet av formann i skytterlaget Oddmund Danielsen. Anledningen var skytterlagets 100-årsjubileum.
Foto: Harstad Tidende
Nils Jacob Hunstad (født 18. januar 1895 i Harstad, død 24. november 1978) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i Harstad Tidende og ordfører i Harstad. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.   Les mer …

Kristian Stensmyren (født 26/9 1892, død 21/12 1978) var en kurvmaker fra YtterkollenNedre Eiker. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på Maihaugen, var det største i Buskerud.

Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i Buskerud. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på Lillehammer, i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra 1921.

Stensmyren kom til Lillehammer på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i «De Sandvigske samlinger» på Maihaugen.   Les mer …

Opphør

Skotselv Cellulosefabrikk sett fra lufta (1964).
Foto: Widerøe/Eiker Arkiv
Skotselv Cellulosefabrik var en treforedlingsbedrift som lå ved Bingselva i SkotselvØvre Eiker. Bedriften var et aksjeselskap, som ble meldt til firmaregisteret 3. april 1888. Fra starten var det mulig å produsere 2000 tonn cellulose i året og etter en modernisering økte kapasiteten til 7000 tonn i slutten av 1890-årene. I 1903 brant kokehuset, men etter ytterligere utbedringer så økte produksjonen til 10000 tonn i 1910. Før 1. verdenskrig var det over 100 ansatte.   Les mer …

Strømmen Staals emblem

Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner.

Støperiet ble anlagt på motsatt side av Sagelva der Lerdal sag hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen.   Les mer …

Fødsler

Thushya Amarasinkam
Foto: Fra Tamilenes liv og historie i Norge, 2016
Thushya Amarasingam (født 1978 i Batticaloa på Sri Lanka) er danser og danselærer. Hun var elev av Kamala Gnanathas, Amirthavarshini Balasingham og Malathy Yogendran. I 2001 fullførte hun danseopplæringen i Norge. Interessen for dans førte henne til India for spesialisering hos de anerkjente danserne Narthaki Nataraj og Rama Vaidyanathan. Etter å ha jobbet en periode som danselærer ved Oslo kulturskole etablerte hun danseskolen Natiya Samarpana i 2001.   Les mer …

Etableringer

Logoen til Inderøy museums- og historielag, tegna av Sigmund Jarle Stai.

Inderøy museums- og historielag er historielag for det meste av Inderøy kommune i Trøndelag. Inderøy bygdemuseum ble stifta i 1901, Inderøy museumslag i 1977, i 1978 ble laget reorganisert og fikk det nåværende navnet. Etter reorganiseringa fikk laget langt flere arbeidsoppgaver. Dette førte til at det etter hvert ble valgt flere nemnder for de forskjellige deloppgavene.

Historielaget har «til formål å arbeide fram sansen for og kunnskapen om historie og kulturminne i bygda. Laget vil arbeide for å samle og verne om alt av historisk interesse, folkeminne m.m. fra skrevne og uskrevne kilder.»   Les mer …

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark - Gamvik Museum 71 grader N

Museet ble grunnlagt i 1978 av Gamvik museums- og historielag og har sine lokaler i det nedlagte Brodtkorbbruket i Gamvik. I 2006 ble museet en del av Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS sammen med andre lokale museer i Hammerfest, Honningsvåg, Berlevåg og Måsøy.

Gamvik museum har i sine samlinger omkring 5000 fotografier, tusen gjenstander og en del arkivmateriale fra næringsliv og privatpersoner i Gamvik-området.   Les mer …

Holmen Senter.
Foto: Ulf Hansen (2006).

Holmen Senter, Vogellund 6, kjøpesenter på Holmen i Asker, bestående av 45 butikker, postkontor, vinmonopol, spisesteder og Holmen Senterbibliotek.

Den eldste delen av Holmen Senter ble etablert av Nils Otto Holmen som en videreutvikling av Otto Holmen landhandleri. Åpningen fant sted i 1978. Den nye delen åpnet i 1991 med et butikkareal på rundt 12 000 m².   Les mer …

Første presentasjonsnummer av Marsteinen i mai 1978. Avishovudet er det same i 2014.
Foto: Nils Steinar Våge (2013)
Lokalavisa Marsteinen kom ut med to presentasjonsnummer i 1978 før den første ordinære avisa kom 4. august same året. Avisa er lokalavis for Austevoll kommune i Hordaland. Marsteinen er ei vekeavis som kjem ut kvar torsdag, redaksjonsspråket er nynorsk og utgjevar er Austevoll forlag. Avisa er politisk uavhengig, og er tilknytta Landslaget for lokalaviser. Avisa hadde i februar 2015 eit opplag på 2349, og 790 av abonnentane budde utanfor kommunen. Opplaget har halde seg svært stabilt sidan oppstarten. Avisa har namnet sitt etter kystfyret Marsteinen frå 1877 som ligg ved innseglinga til Bergen og heilt nordvest i kommunen.   Les mer …

Sää´mođđâz (‘samenytt’) var eit skoltesamisk kvartalsskrift som kom ut i Finland frå 1978 til 1986. Språklig sett begynte bladet som tospråklig finsk/skoltesamisk, men etter kvart tok den skoltesamiske delen heilt over. Bladet var maskinskrive, fotokopiert og distribuert på dugnad. Sää´mođđâz laut gå inn i 1986 etter at det vart umulig å finne pengar til kopiering og distribusjon.   Les mer …

Sider fra Alfred Jensens familiebibel, der Ødegården er nevnt
Foto: Siri Johannessen
Kråkerøy Historielag ble stiftet 24. mai 1978 og hadde i 2009 ca. 150 medlemmer. Lagets nedslagsfelt er den tidligere kommunen Kråkerøy, Kjøkøy og Isegran som nå er en del av Fredrikstad kommune i Østfold. Laget er tilsluttet Østfold historielag.   Les mer …

Skjeberg kommunegård, «Heia».
Foto: Siri Johannessen (2010).

Skjeberg historielag ble stiftet i 1978 og hadde i 2009 ca. 240 medlemmer. Lagets nedslagsfelt er den tidligere kommunen Skjeberg som nå er en del av Sarpsborg kommune i Østfold. Historielaget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag.

Blant historielagets aktiviteter er en slektsgranskingsgruppe og dataregistrering av innvandrerne til Skjeberg i tiden fram til 1910 i regi av Østfold Historielag. Siden 1996 har laget utgitt årsskriftet Magnus.

Historielaget holder til i annen etasje på Heia der den har sitt bibliotek med blant annet skannede kirkebøker, lokalhistorisk litteratur både om egen kommune og svenske kommuner i Dalsland og Bohuslän. I månedene september til mai møtes lagets medlemmer her på kvelden, og det er åpent for andre interesserte.   Les mer …