Forskjell mellom versjoner av «1995»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
{{årstall|1995}}
+
{{årssidemal
 
+
| århundre = 1900
== Begivenheter ==
+
| tiår = 1990
 
+
| romertall = MXMV
* [[25. juni]] – [[Såner kirke]] brant ned til grunnen i en påsatt brann.
+
}}
 
 
== Fødsler ==
 
 
 
== Dødsfall ==
 
 
 
 
 
 
 
[[Kategori:1995|  ]]
 

Revisjonen fra 15. des. 2010 kl. 00:35

1995
MXMV

20. århundre

| 1970-årene | 1980-årene | ◄ 1990-årene ► | 2000-årene | 2010-årene |

| 1990 | 1991 | 1992 | 1993 | 1994 | ◄ 1995 ► | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 |

Begivenheter i 1995
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1995


Artikler

 

Dødsfall

Signe Tveiten på kursutstillinga 1981.
Foto: Vest-Telemark Blad (1981)
Signe Tveiten (fødd 1906 i Fyresdal, død same staden i 1995) vart fødd på Trudvang i Folkestadbyen i Fyresdal kommune. Signe har sers tydeleg markera seg som tradisjonsformidlar innan vev, både pedagogisk og praktisk. Ho gjekk på Statens kvinnelige industriskole i Oslo i 1920 åra og fekk arbeid og praksis i Husfliden.   Les mer …

Halldis Moren og Tarjei Vesaas på besøk hjå Tore og Aaslaug Ørjasæter i 1937.
Foto: Ukjent, frå Kristian Hosar sin samling

Halldis Moren Vesaas (født 18. november 1907 i Trysil, død 8. september 1995 i Oslo) var forfattar. Ho voks opp på faren sin gard Moren i Trysil. Han tok over bruket etter far sin i 1909. Ved sidan av gardsdrifta var han diktar og ungdomsleiar. Mora hans, Hanna Moren var ein viktig tradisjonsberar; mange av songane og lokkane som O.M. Sandvik skreiv ned kom frå ho. Halldis Moren byrja å skrive soger i Norsk Barneblad allereie som niåring.

For å få ei allmennutdanning gjekk ho i tre år på Elverum lærarskule, og tok eksamen i 1928. Men ho hadde ikkje planer om å bli lærar; i staden byrja ho som kontordame i Oslo Fylkeslag av Noregs Ungdomslag, med kontor på Heim for landsungdom i Nordahl Bruns gate. Ho tilhøyrde i den tida ein krets der ein fann Kai Fjell, Åsmund Sveen og bror hennar, Torleiv Moren.   Les mer …

Odd Grythe fotografert sammen med sin kone Ada Haug i 1965
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum.

Odd Horn Grythe (født 14. november 1918 på Lillehammer, død 7. februar 1995) var mangeårig kringkastingsmedarbeider. Han begynte i radio, men gikk etter hvert over til fjernsyn, hvor han blant annet ble kjent som skaper og programleder for serien Husker du i en årrekke. Odd Grythe vokste opp som yngstemann av fem søsken på Lillehammer, hvor han tidlig viste interesse for teater og musikk. Etter examen artium flyttet han til Oslo, hvor han hadde ulike kontorjobber, i tillegg til et kortvarig engasjement ved Centralteatret.

Under andre verdenskrig kom Grythe tilbake til Lillehammer, hvor han deltok i motstandsarbeid. Som følge av dette ble han sendt på tvangsarbeid i Troms og satt senere på Grini i noen uker fram til frigjøringen.   Les mer …

Alfred Gjengedal (fødd i Gloppen 25. november 1904, død i Lom 1995) var teolog og skulemann. Det meste av yrkeskarrieren sin var han styrar/rektor ved Lom og Skjåk realskule i Lom.

Foreldra var Anders Jakobsen og Ane Gjengedal, som dreiv gard i Hyen sokn i Gloppen i Nordfjord.

Alfred Gjengedal gifta seg i 1938 med Martha Elisabeth Rønnekleiv (1904-1984), dotter på ein annan gard i same bygda. Alfred og Martha fekk fem born: Audun (fødd 1939), Kristi Synnøve (fødd 1940), Arvid (fødd 1943), Anstein Birger (fødd 1944) og Sigrun Dorthea (fødd 1946).

Alfred Gjengedal gjekk på latinlinja ved Firda landsgymnas, og studerte deretter teologi i Oslo. Han tok embetseksamen i 1936, og vart ordinert til prest. Han var ei tid hjelpeprest i Gransherad. I 1939 fekk han stilling som styrar for Skjåk private millomskule, og budde da eit års tid på Nedre Hjeltar i Skjåk. Skulen vart året etter flytta til Lom, og Gjengedal-familien følgde med dit.

Etter at realskulen var nedlagd i 1968, var Gjengedal eit års tid lektor ved eit gymnas i Bergen (1968-1969). Deretter arbeidde han i ungdomsskulen i Skjåk til han gjekk av med pensjon (1974).

  Les mer …

En stolt redaktør med siste nummer av sogelagets årsskrift
Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv
Nils Parelius (født i Molde 24. mai 1912, død samme sted 3. april 1995) var statsadvokat og lokalhistoriker, bosatt i Molde. Faren, Morten Parelius, var lege i Molde, moren, Margit, var lærer før hun giftet seg i 1908. Han hadde en eldre søster, Helene. Nils Parelius var engasjert på mange felt og var aktiv medlem i en rekke foreninger og organisasjoner. Men mest var han engasjert i lokalhistorien og var aktivt med i Romsdal sogelag. Under den andre verdenskrig satt han flere år som fange på Grini. I oppveksten var han ivrig med i speiderarbeidet, og denne interessen fulgt han resten av livet. Nils Parelius valgte å studere jus, og avla embetseksamen i 1937. Etter noen korte engasjement, ble han dommerfullmektig i Salten høsten 1939, en stilling han hadde til 1941. Etter et kort engasjement hos professor Jon Skeie var Parelius, fra sommeren 1942, sekretær hos Tobakksfabrikkenes Kontrollkontor i Oslo. Parelius var sterkt politisk engasjert på venstresiden i norsk politikk og under krigen var han også engasjert i motstandsarbeid.   Les mer …

Opphør

Åfjord meieri var et andelsmeieriÅ i Åfjord kommune. Det ble stiftet i 1949, og kom i drift i 1953. Meieriet kom til erstatning for en omfattende virksomhet med smørlag i Åfjord og Roan, hvor særlig Åfjord smørlag (1935-1953) hadde en oppfattende virksomhet med flere ansatte. Meieriet innstilte driften 1.9. 1995, på samme dag som det jevngamle Hitra meieri.   Les mer …

Fra båtbyggeriet i 1955.
L/L Vik Båtbyggeri vart etablert som lutlag (aksjeselskap) i Høydalen i Volda i 1946 av brørne Rasmus J. Høydalsvik (1910-2005) og Håkon J. Høydalsvik (f. 1922) og nokre mindre aksjonærar. Minst to generasjonar før desse to brørne frå Jakobgarden i Høydalsvikane dreiv med båtbygging i kombinasjon med gardsdrift og vinterfiske. Utover 1900-talet dreiv dei med båtbygging både under stabburet og i kjellaren på våningshuset i Jakobgarden. Det var helst færingar dei produserte. Rasmus Høydalsvik arbeidde ved Brastads Skipsbyggeri i Brattvåg frå 1937 for å lære å bygge større båtar, og da krigen kom flytta han attende til Høydalen og begynte å bygge båtar i naustet på garden.   Les mer …

Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre
Lillestrøm Meieri ble opprettet i 1891 av gårdbrukere i Skedsmo og Fet. Lillestrøm Spareforenings gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september 1995. I 1991 skiftet meieriet navn til Romerike meieri, og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i 2008. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, tok initiativet til å opprette meieriet. 13. mars 1891 var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje.   Les mer …

Fødsler

 

Etableringer

Fenrik Hofseths skisse over kampavsnittet Lesja - Dombås 1940.
Foto: Arnfinn Kjelland

Dovre og Lesja krigsminnesamling (DLKMS) vart starta i 1995 som stifting «etablert på Dovre krigsminneforenings samlinger»[1].

Ved etableringa hadde foreninga om lag 70 medlemer. Da hadde medlemene i mange år samla gjenstandar og dokumentasjon knytt til andre verdskrigen.   Les mer …

Starheimsbuda. Kystlagets tilholdssted.
Kystkulturlaget i Vågsøy er eit kystlag i Vågsøy kommune i Nordfjord. Laget vart stifta som eit lag for å fremje kystkultur og kunnskap om trebåtar, og deltok i arrangementa før OL på Lillehammer i 1994. Kystkulturlaget i Vågsøy vart stifta 19. april 1995 som ei vidareføring av Vedvik Båtlag. Laget har som formål å bevare og oppretthalde tradisjoner som er knyttet til sjø og sjøbruk. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har ca 50 medlemmer.   Les mer …

Kystlagets lokaler frå brygga
Sunnmøre kystlag ble oppretta i 1995 og er et kystlag for Ålesund og omland. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har 50 medlemmer (2014). Laget arbeider for bevaring og aktiv bruk av trebåtar, naust og alt som de definer som kystkultur.
  • Kystlaget overtok i 2014 eit notnaust i Nørvasundet, Rasmusvegen. Notanaustet er nå under restaurering med støtte frå Stiftelsen Kjell Holm.
  • Onsdagane i sommarhalvåret møtast laget på Sunnmøre museum til seilas på Borgundfjorden med lagsbåtane Sunnmøringen og Rasmus.   Les mer …

Moen brygge.
Folla kystlag ble stiftet i 1995 og har base i Moe-brygga i Rørvik i Vikna. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har 70 medlemmer.Laget deltar vanligvis på Skreifestivalen på vårparten og på Hutigrutas dag om sommeren.Blant aktivitetene er vedlikehold av brygga samt restaurering og bevaring av gamle båtmotorer, kurs, turer m.m.   Les mer …

  1. Brosjyre, udatert.