2. Dalle galgab mån subtsastit, gåkkte mánon almatja vujdnuji

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Pitesamisk: Norsk omsetting:
2. Dalle gálkap mån subtsastit, gåkkte mánon almatja vujdnuji 2. No vil eg fortelje korleis det visest folk på månen
Gåsse dalle dålen gillkin guoktes, kárán ja kujdna, suoládit, de mánno bäjtij alvos sjerradit jah tjuvgaj badjel gajjka iednama. De lij dalle nav alvos tjåvges mánno-diehpe dan iehkedin, gåsse dalle dá guoktes gállkajgan suoládit, vala de ballaba såj dalle, áhte iehkep almatja vujdne sunov gu lábá suoládemin. Ein gong då to, ein kar og eit kvinnfolk, ville ut og stele, skein månen veldig sterkt og glitra over heile jorda. Det var slikt eit sterkt måneskin den kvelden, då dei to ville stele, men då var dei redde at kanskje folk såg dei medan dei dreiv og stal.
De gavdnaba dalle buorak ráđep; de sija vidtje darrve-stámpap (bihtov), gude lij darvest ajjve dievas ja de dalle guäddeban såj dáp darrve-lihtep gaskan ja gálkaba dalle guohtsat bajás ja darrvat mánop, váj gállkaj sjävdnjet sjaddat ja såj ådtjot suoládit. Vala de mánno måráhtij, áhte såj sidájgan suo darrvat ja de såj válldeduvajgan gåbbátjaga aktan dajna darrve-bihtujna bajás máno sisá ja de läbá dalle danne tjåhkåhiemen aktan dajna darrve-bihtujna. Då fikk dei ein god idé: Dei tok ein tjørestamp som var full av tjøre; og så tok dei dette tjørekaret mellom seg og ville til å springe opp og tjørebre månen så det skulle bli mørkt så dei kunne få til å stele. Men då vart månen sint for at dei ville tjørebre han, og då vart dei tekne begge to i lag med denne tjørebøtta opp inni månen og så måtte dei no sitte der i lag med denne tjørebøtta.
De åttjojgan dalle burist darrvam-ballkáp’skan ja virrtiban såj dalle danne tjåhkkåhit ja vujdnut gajhkist almatjijst, guhte viesso iednama nalldne ja de áj biesajgan suoládemest. Då fikk dei si gode tjøre-løn, og dei må sitte der og visast for alle menneska som bur på jorda og då fikk dei to heller ikkje komme seg laus etter stelinga.

Kjelde

Denne historia er transkribert til tilnærma standard pitesamisk rettskriving frå Népköltsi gyűjtemény a Pite lappmark Arepluogi egyházkerületéből (1893) av Halász Ignácz.

Om språkforma

Som i dei andre nedskriftene av Halász Ignácz er det tidvis noko upresis attgjeving av fonemlengda. Dette er justert etter beste evne. Visse alderdommelige trekk som i moderne tid helst blir rekna som umesamisk kan nemnast — det gjeld først og fremst akkusativsformer som stámpap, lihtep og ráđep der moderne pitesamisk har -v heller enn -b eller -p.