2001

Begivenheter i 2001
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 2001

Artikler Omslaget til Finnemarka II. Finnemarka II er ei lokalhistorisk bok utgitt i 2001 som omhandler det store skogsområdet mellom Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og Drammenselva i sør og vest. Området ligger i de nåværende (pr. 2020) kommunene Drammen, Øvre Eiker, Modum og Lier, og har fått navn etter innvandringa dit fra Finland på 1600-tallet. Boka består av 70 større og rundt 30 mindre artikler.   Les mer …

Dødsfall Gerda Løland Foto: Norske skulefolk, 1952 Gerda Løland, født 1902 i Iveland, død 2001 samme sted, var lærar og forfattar. Ho tok eksamen ved Kristiansand lærerskole i 1926 og arbeidde på Skaiå skule i Iveland.   Les mer … En ung Valkeapää fotografert mellom 1962 og 1965 Foto: Rovaniemi bybibliotek Nils-Aslak Valkeapää (født 23. mars 1943 i Palojoensuu i Enontekis, Lappland i Finland, død 26. november 2001 i Espo i Finland, begravet i Birtavarre i Gáivuotna-Kåfjord i Troms) var en nordsamisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var en av de mest fremtredende samiske kunstnerne i siste halvdel av 1900-tallet. Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris, for lyrikksamlingen Beaivi áhčážan, utgitt i 1988, norsk oversettelse Solen, min far i 1991. Han mottok i 1993 musikkprisen Prix Italia for fuglesymfonien Goase dušše. Valkeapää skrev flere diktsamlinger, som var rikt illustrert med egne tegninger, malerier og fotografier, i tillegg til etnografisk billedmateriale. Han gav også ut album med tradisjonell joik og egne komposisjoner. Han er også kjent for et bredere norsk publikum for å ha åpnet OL på Lillehammer 1994 med en samisk joik og for musikken til filmen Veiviseren fra 1987.   Les mer … Ingerid Johanna Lavik (fødd 20. mars 1913 i Austevoll, død 23. september 2001 i Klepp) var husmor og folkeminnesamlar. I 1934 samla Lavik materiale frå Eksingedalen i Modalen som ho sendte inn til Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo. Lavik samla inn minne om skikkar knytte til bryllaup og jul, segn, forteljingar om dei lokale gardane, menneska og landemerka.   Les mer … Konservator Marta Hoffmann ved sitt skrivebord på Norsk Folkemuseum sommeren 1961. Foto: Unni Fürst/Norsk Folkemuseum. Marta Hoffmann (fødd 10. juli 1913 på Jæren, daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på Norsk Folkemuseum var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av Ord og Sed, og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for Norsk etnologisk gransking (NEG).   Les mer … Tom Tofteberg (1946–2001 i Oslo) var ein blokkfløytist som underviste ved daverande Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og ved Norges Musikkhøgskole. Tom Tofteberg blei fødd i Oslo laurdag den 16. mars 1946 av foreldra Ingrid Andresen (1925–2014) frå Oslo og Arne Camillo Tofteberg (1923–2001) frå Borge i Østfold. Han gifta seg den 15. januar 1972 med musikk- og formingslærar Karin-Beate Mikkelsen (1947–2010) frå Oslo. Tofteberg medvirka som blokkfløytist ved mange konsertar kring i landet, inkludert saman med cembalisten/organisten Ketil Haugsand, gambespelaren Betteke Groot, fløytisten Hans-Olav Gorset og kontratenoren Carl Høgset. Tom Tofteberg dødde laurdag den 28. april 2001 og vart gravlagt tysdag den 8. mai 2001 på Grefsen kirkegård.   Les mer … Sigurd Jacobsen. Foto: Hentet fra Studentene fra 1921 (1971) Sigurd Jacobsen (født 21. januar 1900, død 19. november 2001) var sokneprest. Han bodde og virka mesteparten av livet i Stavanger-området. Til sammen ble det 44 år som sokneprest i Stavanger bispedømme. Han ble som nyutdanna utnevnt til sokneprest i Skjold og Vats, og etter ti år der hadde han samme embete i 20 år i Lund og Heskestad. Han avslutta prestetjenesten som sokneprest i St. Johannes menighet i hjembyen Stavanger (1956-1969). Som pensjonist var han vikar flere steder i bispedømmet. Som prest la han vekt på å besøke syke og gamle, og han var opptatt av ungdomsarbeidet. Jacobsen var glad i å skrive, og det var han som fikk i gang menighetsblad i Lund og Heskestad. Han var også en mye brukt tillitsvalgt, både i Ungdomsforbundet og i Den norske Sjømannsmisjon. I Lund satt han i kommunestyret og skolestyret.   Les mer … Nordli skole rundt 1950, Lundstein bak til venstre. Foto: Ukjent Håkon Lundstein (født 1. mai 1908 i Etnedal, død 11. april 2001 i Østre Toten) var lærer. Lengst var han ved Nordli skole i Østre Toten. Han vokste opp i Etnedal i Valdres, som sønn av Martin (1872-1973) og Gunhild Lundstein (1886-1983). Også faren var lærer, og i tillegg ordfører, skribent og en kjent person i Etnedal. Håkon Lundstein tok lærereksamen på Hamar i 1934 og hadde dessuten utdanning fra jordbruksskole, håndverksskole og Norges Lærerhøgskole (1946/47).   Les mer … Sverre Engen. Eiker Arkiv Sverre Engen (født 28. januar 1911 i Mjøndalen, død 4. april 2001 i Utah, USA) var en norsk-amerikansk skihopper og skiinstruktør. Sammen med sine to brødre, Alf og Kåre (Corey), bidro han sterkt til utbredelsen av skisport i USA.   Les mer … Edvard Ruud. Foto: Sevald Eilertsen/Harstad Tidende 1980. Edvard Jentoft Ruud (født 6. november 1907 på Elgsnes i Harstad - død 5. august 2001) var en bonde, lyriker, folkeminne- og samler av folkemusikk fra Nord-Norge. Han var en av landsdelens fremste kulturpersonligheter. Fornminner var viktig for ham, og han besørget opptak og lagring av flere hundre gamle folkesanger gjennom NRK og også hos Tromsø Museum, og er ellers medvirkende på en rekke plate- og CD-utgivelser med folkemusikk. Gjennom sine dikt og prologer, sine viser og kåseri og sin kamp for å minnes tidligere kulturpersonligheter, har Edvard Ruud satt varige merker etter seg. Hans store ideal var dikterpresten Anders Hovden og han skrev hyllingsdikt til dikterprestens minne. I ung alder ble Ruud grepet av målsaken og den frilynte ungdomsbevegelsen. Utallige er de stev og viser han har skrevet selv, og i tillegg samlet inn og sørget for å bevare for etterslekten. Gjennom direkte tale, grammofon, radio og TV har vi andre fått del i hans innsats.   Les mer … Opphør Den nye fabrikken som vart sett opp etter brannen i 1950, og stod ferdig hausten 1951. Den nye fabrikken vart bygd av dei seks sønene til Johan Digernes, Ludvik Digernes, Jorulf Digernes, Rolf Digernes, Johannes Digernes, Ragnar Digernes og Odd Digernes. Foto: Ørsta Kleklypefabrikk Ørsta kleklypefabrikk A/S (ØK) var ei familiebedrift på Digernes i Ørsta. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet Ørsta Klæklypefabrikk. Den fyrste tida var det hard konkurranse. Det var ikkje mogleg å få i gang eksportsal til høvelege prisar. Ørsta Klæklypefabrikk måtte difor henge seg på den innanlandske marknaden, i konkurranse med tre andre fabrikkar. Under krigen var jarnvarer rasjonerte, og det var ikkje mogleg å skaffe fjørtrå til klyper. Fabrikken byrja då å produsere dreia trebollar, treskeider, sleiver, auser og kleshengarar. I tillegg vart det laga ymse slag kostar, med bust av bjørkeris, blåbærlyng og av tauverk. Det vart også produsert skaft av bjørk.   Les mer … "Love for Selskapet Fyresdals Vel". Foto: Olav Momrak-Haugan (2011) Fyresdals Vel vart skipa allereie i 1898 og hadde som oppgåve å stimulere til diverse aktivitetar til fordel for bygda og innbyggarane. Foreininga vart nedlagd som eiga stifting i 2001.Grunnlaget for oppstartinga var ei gåve frå Anders Jørgensen Veum på kr. 2000,- og ei tilsvarande løyving på kr. 2000,- frå Fyresdal heradstyre. Fyresdal heradstyre skreiv lovene, og laget fekk namnet Fyresdals Vel. 16. desember 1898 godtok kongen lovane. Brevet er stempla med riksseglet og underskrive av regjeringa. 8. april 1899 valde Fyresdals Vel sitt fyrste styre: J. K. Kiland (formann), B. Taraldlien (nestformann), H. Qvisling, Ivar Tveiten, Torleiv Veum. Torgeir Lie blei kassastyrar. I 1902 blei Bendik Taraldlien formann og var det til 1908 med unnatak av 1905 då J. K. Kiland var formann. Fyresdals Vel vart innmeld i Norsk Landmandsforbund og Bratsberg Landhusholdningsselskap. Fyresdals Vel var og innmeld i Bratsberg amts skogselskap og hagebrukslag.   Les mer … TINE Midt-Norge (Hemne) på Kyrksæterøra var i drift inntil 2001. Foto: Olve Utne (2009). Hemne meieri var et andelsmeieri på Kyrksæterøra i Hemne kommune. Det ble opprettet i 1953, og var fra starten ment å være et smør- og geitostmeieri, men mangel på geitemelk gjorde at det bare ble produsert smør inntil hvitostproduksjonen begynte i 1956. Meieriet innstilte driften i 2001. Etableringen av meieri bidro til utviklingen av båtruter, bilruter og vannverk i Hemne. Meieriet drev både slakteri, butikk og innkjøpslag.   Les mer … Gausvik Samvirkelags nybygg ved E10, tatt i bruk fra 1.9.1969. Posten hadde også sine lokaler i dette bygget fra 1969 til 30.9.1996. Foto: Torbjørn Hansen Gausvik Samvirkelag i gamle Sandtorg kommune ble stiftet på Gausvik Krets Forsamlingshus søndag 18.april 1948. Som lagets første bestyrer ble tilsatt Leif Johan Hansen, som da kom fra Sydal Samvirkelag i Lofoten. Tross trangboddhet i gamle lokaler etter den private kjøpmannen som ga opp, klarte laget seg meget bra. Bestyrerfamilien trivdes og ble med på oppbygginga av nybutikken ved riksveien (E10), etter at de første byggeplanene måtte oppgis. Butikken holdt stand mot sentralismen – helt til i november 2001.   Les mer … Personalet ved Indre Troms Auto AS 1998 Indre Troms Auto var del av Indre Troms Samvirkelag. Samvirkelaget startet i 1982 sin bilvirksomhet med salg, verksted og bensinstasjon under selskapet Indre Troms Auto AS (ITA). Det hele startet med at firma Th. Eilertsens Bilforretning på Setermoen ble lyst til leie. Samvirkelagets administrasjon og styre fant at dette kunne være et godt bein å stå på for den allerede veletablerte kooperasjonen på Innlandet. Virksomheten ble utvidet både på vareutvalg og omsetning. Men bilbransjen og kapitalvaremarkedet er mer konjunkturavhengig enn brød og melk, så virksomheten ble fusjonert med og flyttet til Forbrukersamvirket NORD i Tromsø. Indre Troms Auto kom som et resultat av det behov i markedet som oppsto ved at en privat aktør ville legge inn årene. Administrasjonen så det som sin plikt å fremme lagets virksomhet. Det ble tilsagt interesse, og laget fikk tilslaget på leie av forretningen. Dertil ble det klarlagt at laget ville få tilslaget som Nissan-forhandler i distriktet. Da disse formalia var blitt i orden, ble saken lagt fram for et samlet styre og representantskap, som godkjente planene. Den 9. august 1982 var ITS i gang.   Les mer …

Fødsler   Etableringer Historielaget sin logo. Flora Historielag er eit historielag i Flora i Kinn kommune. Laget vart skipa 28. mars 2001, og har frå same året gjeve ut årsskriftet Floraminne. I 2018 hadde historielaget 218 medlemmer. Ideen om å skipe eit historielag i Flora kom frå dåverande kultursjef Edvin Helgheim.   Les mer … Steigen kystlags logo. Steigen kystlag, stiftet i 2001, er tilsluttet Forbundet KYSTEN og teller om lag 40 medlemmer. Medlemmene er enten bosatt i Steigen kommune eller har tilknytning til kommunen på annen måte. Laget samarbeider med Bygdelaget, og har god kontakt med Båtforeningen. Laget legger vekt på sosialt fellesskap, og arrangerer blant annet turer med «Nordstjernen».   Les mer … Hortenstangen kystlags logo viser en gimsekloss. Hortenstangen kystlag ble stiftet 25. oktober 2001 og er et lokallag i Forbundet KYSTEN. Laget skal være et forum for alle Kysten-medlemmer i nordre Vestfold, det vil si nord for Tønsberg. Lag, foreninger og enkeltpersoner skal være lagets samarbeidspartnere. Hortenstangen Kystlags hovedmålsetting er å danne et kystkultursenter som kan være et samlingssted for medlemmene og et samlingspunkt for alle som har interesse for kystkultur i området. Laget har 42 medlemmer (2012), men har likevel gjennomført omfattende arbeide på «Liljen».   Les mer … Utgave av Oppegård historielags medlemsblad fra høsten 2016. Foto: Siri Iversen Oppegård historielags medlemsblad gis ut av Oppegård historielag i Follo. Medlemsbladet har utkommet to ganger årlig fra 2001 og inneholder historielagsnytt og enkelte artikler om Oppegårds historie. Oppegård historielag ble stiftet 1986, og i de første årene utkom medlemsbladet Futharket med ujevne mellomrom.   Les mer … Sáme girjjebussa (lulesam.) eller Lulesamisk bokbuss er ein bokbuss som blir driven av Tysfjord folkebibliotek på Drag. Eigar av bussen og ansvarlig for personalet er Tysfjord kommune. Bøkene inkluderer generelle bøker på samisk, med hovudvekt på lulesamisk, så vel som bøker om samiske emne på både samisk og skandinavisk. Dei har ein del generell fag- og skjønlitteratur på norsk og svensk òg. I tillegg har dei informasjonsmateriell om Sametinget i Norge. Sáme girjjebussa kom i gang hausten 2001. I tillegg til at bussen dekkjer Tysfjord kommune, har han turar til Evenes, Narvik og Ballangen kommunar i Ofoten og til Hamarøy, Sørfold og Fauske kommunar i Salten. I 2004 gikk Gällivare og Jokkmokk kommunar i Norrbottens län inn i samarbeid med Tysfjord, og sidan den tid har bussen gått fire turar i året til Gällivare og Jokkmokk òg.   Les mer …