2011

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 14. des. 2010 kl. 23:52 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{årssidemal | århundre = 2000 | tiår = 2000 | romertall = MMXI }})
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
2011
MMXI

21. århundre

| 1990-årene | 2000-årene | ◄ 2010-årene ► | 2020-årene | 2030-årene |

| 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | ◄ 2011 ► | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 |

Begivenheter i 2011
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 2011


Artikler

 

Dødsfall

Johs. Myhren ca. 1940
Foto: Ukjent fotograf
Johannes «Johs.» Myhren (født 22. mars 1915 i Sør-Fron, død 28. april 2011 på Lillehammer) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnasVinstra, han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i Norsk Lektorlag. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i Gudbrandsdalen. Som pensjonist var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.   Les mer …

Øystein Mølmen (født 29. august 1929Lesjaskog, død 26. juni 2011Eidsvoll) var opprinnelig teknisk befal i Luftforsvaret, men han var tidlig svært interessert i spørsmålet om vill- eller tam rein i fjellområdet mellom Lesja og Ottadalen, og ble i 1963 den første sekretæren for Ottadalen Villreinområde (deltid). Her ble han sentral i utviklinga av forvaltninga av villreinområdet, mellom anna kvoteregler, bestands- og strukturtellinger og oppsynstjeneste. Han hadde stillinga fram til 1972, da han gikk inn i et samarbeid mellom Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk/Viltforskningen og Norges vassdrags- og energidirektorat/Statskraftverkene om registrering av villreinens bevegelsesmønstre samband med videre kraftutbygging i Jotunheimen-Breheimen og Snøhettafeltet.   Les mer …

Anders Sukkestad bak rattet på sin 1951-modell Ford Custom Business Coupe V-8.
Foto: Ukjent
Anders Sukkestad (født 19. september 1906 i Østre Toten, død s.st. 11. februar 2011) var gardbruker på Øvre Sukkestad, Østre Toten kommune. Sukkestad tilhørte en bondefamilie som var mye brukt i styre og stell på Østre Toten, og han hadde ei lang rekke tillitsverv gjennom sitt lange liv. Blant annet satt han i styret for Toten privatbank i 40 år. Anders Sukkestad ble 104 år gammal, og kjørte bil til han var 100.   Les mer …

Arne Nilsen, en ruvende skikkelse innen nordnorsk landbruk.
Foto: Utlånt av familien.
Arne Nilsen (født 6. august 1913 i Harstad, død 16. september 2011) var disponent i Nord-Norges Melkesentral fra 1948 til 1980 og en ruvende lederskikkelse i norsk meierisamvirke og nordnorsk landbruk. Han var gift med Aase Nilsen og de bodde på Sama, der han hadde vokst opp.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 1. juni 1968: Utsnitt av intervju med Bølviken ifm. utnevnelsen til dommer i Høyesterett dagen før.

Lilly Helena Bølviken (født Henriksen 20. mars 1914 i Arendal, død 11. september 2011) var jurist og dommer. Hun var den tredje kvinnelige dommer i Oslo byrett, og den første kvinnelige dommer i Høyesterett. Lilly Bølviken vokste opp i Arendal og tok examen artium der i 1934. Hun var datter av formann Helmer Henriksen (1874–1955) og Ragna Haraldsen (1880–1966).

I 1935 tok hun ettårig kurs ved Otto Treiders handelsskole i Oslo, og ble ansatt som assistent i Trustkontrollen (Prisdirektoratet). Ved siden av studerte hun jus, og ble cand.jur. i 1942. I 1945 giftet hun seg med overrettssakfører, senere høyesterettsadvokat, Magne Bølviken (født 1919). Mannen var sønn av lærer og organist Erik Bølviken (1881–1955) og Pauline Berntsdatter f. Sannerud (1890-1981). Lilly og Magne Bølviken fikk to sønner, Erik og Bernt.   Les mer …

Sigurd Bjørkedal
Foto: Heidi T. Sletten (2009)
Sigurd Asgeir Bjørkedal (fødd 6. mai 1920, død 15. mars 2011) var båtbyggjar, bonde og lokalpolitikar i Volda kommune. Bjørkedalen i Volda har lange båtbyggjartradisjonar, og han var ein vesentleg tradisjonsberar innanfor dette feltet. Arbeidet hans var viktig for å ivareta tradisjonen med å klinkbyggje trebåtar både lokalt på Sunnmøre og i nasjonal samanheng. 21. november 2009 fekk Sigurd HM Kongens fortenestemedalje i sølv. Sigurd Bjørkedal var son av båtbyggjar Daniel Jakobsson Bjørkedal (1880-1960) og Kanutte Severine Sivertsdotter (1888-1985). Sigurd var gift med Signe Aasen (1923-2006) frå Nordfjord. Dei budde på farsgarden Jakobsgarden på Søre Bjørkedalen, Volda. Saman med Signe fekk Sigurd sjølv seks barn, derav tre søner som og vaks opp med arbeidet i båtskotet og i dag fører handverket vidare. Sigurd tok ikkje berre vare på arven frå forfedrane sine, men formidla den òg vidare til sønene sine.   Les mer …

Lars Skjølaas.
Foto: Ukjent
Lars (Ingvar) Skjølaas (født 1933, død 21. juli 2011 i Hov i Land) var Ap-politiker. Han var blant annet fylkesordfører i Oppland fra 1992 til 1999. Før det var Skjølaas fylkesvaraordfører og fra 1977 til 1981 vararepresentant til Stortinget. Den politiske karrieren begynte imidlertid i hjembygda Søndre Land. Skjølaas ble i 1971 vararepresentant i kommunestyret, og fra 1975 fast representant. Ved 1975-valget fikk Skjølaas flest stemmer av Ap-kandidatene. Han hadde slektstradisjoner å bygge på, for faren Bernt Skjølaas (1904-78) hadde vært Ap-ordfører i Søndre Land i 30 år. Lars Skjølaas vokste opp på småbruket Klokkersveen i Søndre Land. Faren Bernt hadde kjøpt bruket i 1925. Han og kona Margit (1907-91) oppdro der åtte unger, med Lars som den nest eldste.   Les mer …

Olav Lundens gravminne på Hoff kirkegard.
Foto: Trond Nygård (2013)
Olav Lunden (født 12. februar 1937, død 3. september 2011) var historiker og lektor. Han var fra 1981 til 2003 ansatt ved Raufoss videregående skole i Vestre Toten. Lunden var gift med Mildrid Lunden, rektor ved Lena videregående skole og Ap-politiker i Østre Toten. Ekteparet var bosatt på Kapp. Lunden vokste opp i Naustdal i Sunnfjord, som sønn av småbruker og anleggsarbeider Ludvik Lunden og Hilda, født Indrekvam. Alle de fem søskna tok høgre utdanning; blant dem er historikeren Kåre Lunden og lyrikeren Eldrid Lunden. Lunden tok lærerprøva i 1965, og jobba som grunnskolelærer i to år. Han ønska imidlertid mer utdanning, og tok først norsk grunnfag i 1968 og dernest historie hovedfag i 1977. I 1979 ble han ansatt som lektor ved Lena videregående skole.   Les mer …

Ottar Dahls gravminne ved Steinsskogen gravlund i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Ottar Dahl (født 5. januar 1924 i Nannestad, død 4. april 2011 i Bærum) var en norsk historiker. Knut Kjeldstadli har kalt han «sin generasjons dominerende norske historieteoretiker». Dahl jobba særlig med historieforskningens historie (historiografi) og teori/metode. Han kalte sjøl sitt historiske grunnsyn for kritisk empirisme, med vekt på kildenær gransking og løsbare problemer, men skepsis til store teoretiske systemer. Ottar Dahl var dosent ved Universitetet i Oslo fra 1960, og professor samme sted 1966-91. Ottar Dahl ble født i Nannestad, men vokste opp i Vardal nord for Gjøvik. Han var sønn av Alfred Dahl (1894–1968) og Karen Teoline Koll (1899–1973), begge fra jevne bondekår. Faren var nest eldste sønn på garden Dal.   Les mer …

O.E. Skattums familiegrav på Hunn gravlund, Gjøvik. Foto fra 2016.
Ole Jacob Skattum (født 7. september 1929, død 21. juni 2011) var kjøpmann på Gjøvik. Sammen med søskenbarnet Ole Christian Skattum dreiv han fra 1961 familiefirmaet O.E. Skattum, en forretning som solgte jern-, interiør- og bygningsvarer. De to fetterne flytta virksomheten fra Trondhjemsvegen i Gjøvik sentrum til Kirkeby. I 1970 ble familiefirmaet gjort om til aksjeselskap med lik eierandel på de to familiene. Mens Ole Christian Skattum var disponent og daglig leder, var Ole Jacob styreformann. I 1983 ble firmaet delt, slik at Ole Jacob tok over eiendommen Valdresvegen 6, mens Ole Christian fortsatte drifta av O.E. Skattum.   Les mer …

Alf Gangstad bestyrte Stod Samvirkelag fra 1964 til 1984, og fra 2003 til fusjonen med Coop Steinkjer var i havn 1. januar 2006. Han har og vært disponent for Samvirkelaget Vestfold og Samvirkelaget Namsos
Foto: Fotosupport, Steinkjer

Alf Gangstad (født 2. november 1936 i Beitstad, død 8. desember 2011) var en samvirkelagsbestyrer som starta sin karriere i kooperasjonen som betjent i Stod Samvirkelag i 1960. Han ble gift med Greta f. Hatling høsten 1959, noe som i sin tur har resultert i Tor Morten, Inger Lise, Hilde og Tone.

Gangstad hadde over 45 år i kooperasjonens tjeneste både i Vestfold og Nord-Trøndelag, og er blitt behørig hyllet for dette. Også store deler av fritiden er blitt viet samvirkebevegelsen, som ble som en livsstil for mannen som også har bidratt med flere skriftlige beretninger fra egne og andres opplevelser av hva NKL har vært og hva det kan bli.   Les mer …

Alf Finanger, felespillende folkemusiker, dansemusiker, komponist og muntrasjonsråd. Har komponert mange slåtter.
Alf Finanger (født i Stod den 13. juli 1935, død i Verdal 29. november 2011) var folkemusiker og komponist. Han vokste opp på For prestegård, som ble forpaktet av faren. Der hadde Alf ei fin oppvekst, reint bortsett fra at han reagerte negativt på deler av bondens virke. Han var rett og slett allergiker og måtte derfor seinere se seg om etter helt andre yrker enn dem som involverte kontakt med dyr og grasvekster.   Les mer …

Opphør

Åsa landhandleri er en nedlagt dagligvareforretning i Åsa i Ringerike kommune. Landhandleriet ble etablert i 1892. Etter en eier har butikken også gått under navna Karl O. Svarverud og Karl O. Svarveruds eftf. Thomas Røseth Hansen var foreløpig siste kremmer her. Han la ned butikken i januar 2011.Thomas R. Hansen ønska å være uavhengig kremmer, for tilknytning til en matvarekjede ville tvinge ham til å ta inn varer han ikke ville ha i butikken. Han uttalte til Aftenposten: «Vareutvalget er definert av kjedene. Hvis jeg ikke liker kjedens varer, vil jeg kunne velge noe annet». Fordi han sto uten kjedetilknytning, ble imidlertid prisene for høye. Det var kun NorgesGruppens heleide grossistvirkskomhet Asko som ville levere varer til Hansen, og butikken på Åsa fikk ikke de tilleggsrabattene som kjedebutikkene i NorgesGruppen ble innvilga.   Les mer …

Frå informasjonsskriv om Telemarkskyri meieri 2008.
Telemarkskyri meieri i Fyresdal var eit meieri der sjølve tanken bak produksjonen var å vere med på å berge telemarksfe som eigen rase. Telemarkskyri meieri AS var eit småskala meieri på Molandsmoen i Fyresdal som vart opna med stor festivitas og optimisme 19. oktober 2006. Produksjonen skulle vere smør og knaost (pultost) frå telemarkskua, dette var god utnytting av mjølka, men desse produkta gav ikkje lønsam drift. I slutten av 2007 revurdera meieriet både produkta og distribusjon og kanalar for sal av produkta. Det vart nyteikning av aksjar og meieriet satsa då vidare på fire produkt derav tre var nye. Produktporteføljen vart med dette smør, salatost (basera på skumma mjølk, bare 8% feit), kvitskimmelost (brie) og prim.   Les mer …

Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.
Strømmens Værksted ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Lillestrøm kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga og Flaen Sag ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.   Les mer …

Fødsler

 

Etableringer

Storfjord kystlag ble stiftet 2011Hatteng i Storfjord kommune i Troms. Kystlaget er en lokal avdeling av Forbundet KYSTEN og skal arbeide for å fremme kystkultur og tradisjoner. En viktig brikke i dette arbeid vil være den restaurerte nothjellen og kaianlegget i Rasteby. Kystlaget i Storfjord er i dialog med Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i Gratangen om driften av den restaurerte fiskebåten, M/K ”Bråttsjø”. Andre viktige samarbeidspartnere vil være eierne av nothjellen, Storfjord kommune og omliggende kommuner samt reiselivsnæringen og kulturaktører i Lyngenregionen. Det er allerede sondert samarbeid med andre kystlag. Laget har 12 medlemmer.   Les mer …

Nattseilerne ble stiftet i 2011 og har som følgende formål å ta vare på gamle båter og båttradisjoner med utgangspunkt i Hopsjø havn. Restaurere og benytte disse i et godt og sosialt fellesskap, samt å ha et nært samarbeid med Hopsjøstiftelsen for en best mulig utvikling av Handelstedet Hopsjø. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har 94 medlemmer.   Les mer …