6. Divisjon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

6. Divisjon (1897-2009) var en høyere militær kommandoenhet for land- og luftforsvaret i Nord-Norge, som historisk er knyttet til Harstad i fredstid og til slaget om Narvik våren 1940 under Andre verdenskrig. Kommandoen har hatt skiftende navn etter som Forsvaret har blitt omorganisert opp gjennom årene. 6. Divisjon er mest kjent for kampene ved Narvik i 1940, der den i samband med britiske og polske styrker var med på gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 og var nær ved å beseire tyskerne og kaste dem ut av landet.

Høsten 1897 startet en ny organisering av forsvaret i Nord-Norge idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen – noe befolkningen i nord tidligere hadde vært fritatt for. Tromsø Stifts Distriktskommando ble opprettet med oberstløytnant Frithjof Jacobsen som sjef for en stab på seks personer. I 1899 ble distriktskommandoen flyttet fra Tromsø til Harstad og fikk nå navnet 6. Brigade. Samtidig ble 6. Brigades Underoffisersskole (senere kjent som Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge) opprettet i byen. Ved Hærordningen av 1909 fikk 6. Brigade underavdelinger med standkvarterer i Mosjøen, Narvik, Tromsø, og Vadsø. I 1916 ble navnet 6. Brigade endret til 6. Divisjon. Denne geografiske og organisasjonsmessige orden for forsvaret i Nord-Norge ble beholdt i mange år, men avdelingene har ofte skiftet navn i forbindelse med nyorganisering.

Divisjonen i krig

Ved Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 ble også Narvik hærtatt. Angrepet kom overraskende, og Divisjonen, som allerede var delvis mobilisert for oppgaven med nøytralitetsvakt i Finnmark, mobiliserte ca. 12.000 mann fra hele landsdelen. I tillegg hadde divisjonen ca. 1500 mann fra Trøndelag under sin kommando, og sto snart klar til å hindre tysk forsøk på fremrykning mot Troms Innland og flyplassen på Bardufoss.

Tyskerne hadde erobret Narvik uten at divisjonen hadde ytt motstand. Det hadde de gjort med en overveldende sjømilitærstyrke som besto av hele 10 jagere, som først hadde senket de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og nå var klar til å legge hele Narvik i grus om det skulle bli nødvendig. 11. april stevnet imidlertid en britisk krigsflåte inn Ofotfjorden og gikk til angrep på de tyske båtene. Det ble historiens største sjøslag med store tap av båter og mannskap på begge sier. Deretter trakk britene seg ut, men kom tilbake og 13. april og ga seg ikke før samtlige tyske båter var senket. Dette var et sviende nederlag for tyskerne, som dermed i praksis var ute av stand til å gjennomføre sine videre planer om å erobre Bardufoss, Harstad og Tromsø. Likevel gjorde de et forsøk på å rykke frem nordover langs Riksvei 50 (nå E6) med en liten avdeling. Men nå var de norske styrkene forberedt med en tallmessig overlegen styrke, og de hadde ikke tenkt å la tyskeren få noe gratis denne gangen.

Den 12. april møtte divisjonen tyskerne ved Gratangen turisthotell med det såkalte skolekompaniet, hovedsakelig oppsatt med elever fra 6. Divisons skole i Harstad (forskolelever og befalsskolelever). Kompaniets oppgaave var å sinke tysk fremrykning. 24. april hadde tyskerne kommet frem med ca. 150 mann til Lapphaugen i Lavangen. Her lå en stor avdeling fra 6. Divisjon og ventet. De gikk til angrep på tyskerne, men snøværet hindret dem, og de måtte gi opp angrepet. To bataljoner var blitt sendt over fjellet fra Salangen til Gratangsbotn for å avskjære tyskernes retrett fra Lapphaugen, men dette var totalt mislykket. I stedet gikk tyskerne til overraskende angrep, og en hel norsk bataljon ble satt ut av spill. 34 av nordmennene døde og dobbelt så mange ble såret, mens ca. 150 ble tatt til fange av tyskerne, resten klarte å rømme. Dette var et alvorlig nederlag for divisjonen og en dårlig start på krigen.

Den 13. mai startet de allierte en offensiv for å gjenerobre Narvik ved at en allierte styrke gjorde landgang i Bjerkvik. Dette skjedde ved at britiske krigsskip bombarderte bebyggelsen i Bjerkvik for å rydde vei for franske landingstropper. Man hadde fått feilaktig informasjon om at innbyggerne hadde evakuert bygda og at tyskerne hadde forskanset seg i husene, men der var bare sivile, og resulatet ble at 18 sivile ble drept og hele bebyggelsen skutt i ruiner.

Den 28. mai gikk de allierte til angrep på narvik by, der tyskerne nå var begynt å trekke seg ut. 6. Divisjon hadde stilt en bataljon av sine soldater til rådighet for en fransk kommando. Under dette angrepet ble det harde kamper, og nordmennene hadde mange tap, men gjennomførte sin del av oppdraget og jaget tyskerne til fjells. Tyskerne var nå i realiteten beseiret og drev oppholdende strid for å samle seg i et motstøt ved Riksgrensen eller rømme til Sverige. Før de kom så langt måtte de lide mange tap av soldater fra de norske og allierte forfølgerne.

På grunn av det vellykkede tyske angrepet på Frankrike som foregikk samtidig som krigen ved Narvik, fant de allierte styrkene i Narvik å oppgi den endelige seieren for å hjelpe sine egne i den vanskelige situasjonen som hadde oppstått i Frankrike.

Da det ikke var utsikter til å få alliert støtte lenger, var det uaktuelt for nordmennene å fortsette kampene alene. Regjeringen besluttet da å evakuere til Storbritannia for å fortsette krigen på alliert side. Dette var 6. Divisjon motstander av, og foreslo 4. juni i et brev med henstilling om at «den Kongelige Regjering innleder forhandlinger om våpenstillstand og fred». Men regjeringen ville ikke gi opp krigen på den måten.

I slaget om Narvik hadde tyskerne og de allierte flere tusen tapte soldater, mens 6. Divisjon hadde 106 falne ved Narvik og ytterligere 38 falne ved kampene i Helgeland og Salten, som divisjonen også var involvert i.

Divisjonen ble demobilisert og satt opp igjen etter krigen med nytt navn. Den hadde først hovedkvarter i Sør-Norge, men ble overflyttet til Narvik i 1954. 1. september 1971 gjenoppsto 6. Divisjon med stab i Harstad. I 1991 ble divisjonsstaben flyttet til Heggelia leir. I 1996 ble 6. Divisjon på ny avdelingens navn, til divisjonen ble nedlagt i 2009.


Divisjonens tap av soldater 1940

  • Divisjonen mistet i alt 139 mann. Herav fire kapteiner og to sersjanter, resten var korporaler og menige. 107 av dem falt i kampene ved Narvik og resten lenger sør i Nordland, og 10 døde etter ulykker, blant annet en togulykke som kostet sju liv. Ca. 25% av de falne var fiskere.
Avdelinger med falne Ant. falne Merknad
Alta bataljon 7 Av disse var en frivillig estlender og en som døde i ettertid.
Bergart. bn 3 2 Den ene døde i en bilulykke.
Hål. fly 1 Flystyrt I Vestfjorden
IR12 34 Falt i «Narvik-krigens» hardeste slag ved Moan i Gratangen. Benevnes ofte som «Trønder-balajonen».
IR13 6 Falt kampene ved Riksgrensen 16. april. Også kalt Omdahl-gruppen, som marsjerte ut av Narvik 9. april etter at tyskerne hadde tatt byen.
I/IR14 21 Falt i kampene på Helgeland sist i mai
I/IR15 5 falt i kampene i Salten/Helgeland
II/IR15 25 17 av disse falt 28. mai ved angrepet på Narvik.
I/IR16 4 Tre av dem falt ved Kuberget midt i mai. Bn sjef: Nils J. Hunstad
II/IR16 12 Falt ved kamper ved Holmvann, Næverfjell, Storebalak, Kobberfjell og Gressvatn.
Landv.avdelinger 3 Falt 1. Mai og 25. april i Gratangen. Den ene var en frivillig kjentmann
6. Sanitetskompani 10 Gjelder senkingen av «Dronning Maud» 1. mai i Foldvik i Gratangen
Skolekompaniet 1 Vedkommende var forskoleelev og falt ved vådeskudd fra egen avdeling 14. april ved Fossbakken.
Varanger bataljon 2 Falt ved bombing av Ingøy radio.
Andre falne 6 Falne med usikker avdelingstilhørighet

Skiftende navn på distriktskommandoene i Nord:

DK- og divisjonssjefer

  • Oberst Frithjof Jacobsen, 1897-1903
  • Oberst Thomas Hans Knoff, 1903-1907
  • Generalmajor David Vogt, 1907-1916
  • Generalmajor Christian Bertrand Rud, 1916-1924
  • Generalmajor Harald I. Johannessen. 1924-1934
  • Generalmajor Carl Johan Eriksen, 1934-1939
  • Generalmajor Carl Gustav Fleischer, 1939-1940
  • Oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas, 1944-1945
  • Generalmajor Arne Dagfin Dahl, 1945-1949
  • Generalmajor Hans Reidar Holtermann,1949-1950
  • Generalmajor Arne Dagfin Dahl, 1950-1952
  • Generalmajor Odd Lindback-Larsen, 1952-1956
  • Generalmajor Håkon Edland,1956-1958
  • Generalmajor John Torgeir Høgevold, 1958-1961
  • Generalmajor Sigurd Sparr, 1961-1965
  • Generalmajor Paul M. Lande, 1965-1970
  • Generalmajor Reidar Kvaal, 1970-1971
  • Generalmajor Sverre Bratland, 1972-1974
  • Generalmajor Tønne Huitfeldt,1974-1976
  • Generalmajor Leif K. Lundesgård, 1976-1979
  • Generalmajor Egil Johannes Ingebrigtsen, 1979-1982
  • Generalmajor Arne Ivar Rosnes, 1982-1984
  • Generalmajor Cato Bjørn Gravdahl, 1984-1986
  • Generalmajor Hjalmar Inge Sunde, 1986-1987
  • Generalmajor Torkel Hovland, 1987-1990
  • Generalmajor B M Nygård, 1990-1994
  • Generalmajor O V Skjøstad, 1994-2004
  • Generalmajor Kjell Grandhagen, 2004-2006

Stabssjefer ved 6. brigade/6. divisjon og DKN

  • Kapt. Jacob A. Laurantson, 1910-1913
  • Kapt. Ole Jacob Borch, 1913-1916
  • Kapt. Ole Bornemann Bull Haveberg, 1916-1919
  • Kapt. Carl Gustav Fleischer. 1919-1923
  • Kapt. Gudbrand Østbye, 1923-1927
  • Kapt. Halvor Hansson, 1927-1930
  • Kapt. Ragnvald Rocher Nielsen, 1930-1933
  • Kapt. Trygve Sandvik, 1933-1936
  • Major Odd Lindbäck-Larsen
  • Oberstlt. Arthur Hauge, 1944-1945
  • Major Håkon Edland, 1946-1948
  • Major Kåre Erling Winge, 1949-1951
  • Major Christian-Fredrik Moe. 1951-1953
  • Oberstlt. Knut A. Plau, 1953-1956
  • Oberstlt. Axel Hagen. 1956-1958
  • Oberstlt. Sverre Børli, 1958-1961
  • Oberstlt. Peder G. Emblemsvåg, 1962-1964
  • Overstlt. Ulf Berg 1964-1968
  • Oberstlt. Ivar Kollbotn, 1968-1971
  • Oberst Eivind Grandhagen, 1971-1974
  • Oberst Ivar Hagenlund. 1974-1977
  • Oberst Ole Nilsen, 1977-1979
  • Oberst Olav Ø. Siggerud, 1979-1980
  • Oberst Ole Nilsen, 1981-1982
  • Oberst Gullow Gjeseth, 1982-1985
  • Oberst II Ola Aabakken, 1985-1987
  • Oberst II Bjørn Fredriksen, 1987-1989
  • Oberst II Sigurd Frisvold, 1989-1991
  • Oberst II Viggo Wang, 1991
  • Oberst II Torstein Skiaker, 1991-1993
  • Oberst II John Vaagland, 1993-1996
  • Oberst II Edgar A. Fossheim, 1996-

Kilder

  • Jenssen, Oddvar: Det organiserte forsvar i Nord-Norge og Distriktskommando Nord-Norge 100 år. Harstad 1997.
  • 6. Divisjon Distriktskommando Nord-Norge 1940-1990. Harstad 1989
  • Tamelander, Michael og Niklas Zetterling: 9. april – Tyskland invasjon av Norge. Spartacus forlag 2000.
  • Sandvik, Trygve: Operasjonene til lands i Norge. Gyldendal 1965.
  • Skodvin, Magne: Norge i krig. Bind I. Aschehoug 2006.
  • Vaagland, Per Olav: En infanteribataljon i strid - Bn II/IR15 i slaget om Narvik 1940. Oslo 2003.
  • Fortegnelsen over antall falne er utarbeidet av Gunnar Reppen.