Aage Rønning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Politikeren: Arrestert under 2. verdenskrig)
(Ny kategori: Vognmenn)
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Aage Ronning.jpg|Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i [[Harstad Tidende]] etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok.|John Berthung/Harstad Tidende.}}
<onlyinclude>{{thumb|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds landsmøte i Kristiania 1919.jpg|Aage engasjerte seg tidlig i arbeiderbevegelsen. Her er han delegat på [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]s landsmøte i Kristiania i 1919. Rønning nr 10 fra venstre i øverste rekke.|Ukjent}}{{thumb høyre|Aage Ronning.jpg|Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i [[Harstad Tidende]] etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok.|John Berthung/Harstad Tidende.}}
'''[[Aage Rønning|Aage Marinius Rønning]]''' ([[1897]]-[[1987]]) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad.<br /></onlyinclude>
'''[[Aage Rønning|Aage Marinius Rønning]]''' ([[1897]]-[[1987]]) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i [[Harstad]]. Han var sønn av gårdbruker og [[vognmann]] [[John Rønning]] og hustru [[Ingeborg Andersen Rønning|Ingeborg Andersen]], han fra [[Tynset]] og hun fra [[Dovre]]. <br /></onlyinclude>
{{thumb høyre|X-23 no 2.JPG|Aage Rønning med sin første drosje, en T-Ford. Her på søndagstur til [[Stiftsgården (Trondenes)|Stiftsgården]] ved [[Trondenes kirke]] |Ukjent - i Knut Saues eie}}
{{thumb høyre|X-23 no 2.JPG|Aage Rønning med sin første [[Drosjer i Harstad|drosje]], en T-Ford. Her på søndagstur til [[Stiftsgården (Trondenes)|Stiftsgården]] ved [[Trondenes kirke]] |Ukjent - i Knut Saues eie}}
== Hekta på avisdrift ==
== Hekta på avisdrift ==
<onlyinclude>Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til [[Harstad Tidende]] som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til [[Harstad Papirforretning]], før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende [[15. januar]] [[1912]]. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, [[Nicolai Bardal]], som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til [[1. juli]] [[1918]].
<onlyinclude>Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til [[Harstad Papirforretning]], før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende [[15. januar]] [[1912]]. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, [[Nicolai Bardal]], som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til [[1. juli]] [[1918]].


Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. </onlyinclude>  
Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. </onlyinclude>  
Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med.
Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med.
 
{{thumb høyre|Bysyrereferat om ølbevillinger i Haalogaland 11. februar 1938.jpg|Aage Rønning var en av tre som stemte i mot ølbevilling til hotellene i Harstad. Fra [[Haalogaland]] 11. februar 1938.}}
== Fra Harstad Tidende til Folkeviljen ==
== Fra Harstad Tidende til Folkeviljen ==
Etter at han sluttet i Harstad Tidende, ble han trolig tilknyttet [[Folkeviljen]]. Det er usikkert om han var typograf og faktor i bladet, men vi vet at han en tid var formann i bladstyret i Folkeviljen, og at han var til stede under den dramatiske ”okkupasjonen” av bladet i desember [[1923]]. Stillingen i Folkeviljen kunne neppe vært basert på heltid, da han etter 1921 også virket som ”vognmand”, som det het. Det betyr at han hadde fulgt i sin fars, John Rønnings, fotspor, som på denne tiden drev gårdsbruk og en stor skysstasjon med flere hester. John Rønnings fjøs og vognsjå lå like ovenfor der [[Harstad kino]] er i dag. Dette fjøset ble revet og flyttet til [[Eineberget]] i 1939, der det ennå sto i 2007.
Etter at han sluttet i Harstad Tidende, ble han trolig tilknyttet [[Folkeviljen]]. Det er usikkert om han var typograf og faktor i bladet, men vi vet at han en tid var formann i bladstyret i Folkeviljen, og at han var til stede under den dramatiske ”okkupasjonen” av bladet i desember [[1923]]. Stillingen i Folkeviljen kunne neppe vært basert på heltid, da han etter 1921 også virket som ”vognmand”, som det het. Det betyr at han hadde fulgt i sin fars, John Rønnings, fotspor, som på denne tiden drev gårdsbruk og en stor skysstasjon med flere hester. John Rønnings fjøs og vognsjå lå like ovenfor der [[Harstad kino]] er i dag. Dette fjøset ble revet og flyttet til [[Eineberget]] i 1939, der det ennå sto i 2007.


== Politikeren ==
== Politikeren ==
Etter splittelsen i Arbeiderpartiet tilhørte han det kommunistiske mindretallet og måtte slutte i Folkeviljen. Han satte seg deretter i spissen for å samle inn andeler til kommunistavisa [[Dagens Nyheter]], som kom med sitt første nummer i [[1924]]. Han var blant de første som ble arrestert og forhørt [[da krigen kom til Harstad]]. Straks etterpå ble han frakjent alle offentlige verv. Det ble han som overtok farsgården og han hadde også drosjeløyve. Og det var vel som drosjeeier han var mest kjent av dem som bodde i byen og distriktet på den tiden. Men han ble også lagt merke til for sitt politiske engasjement. I tillegg til en imponerende liste av kommunale verv, deriblant som formannskaps- og bystyremedlem, var han kasserer i Harstad Arbeidersamfund i hele 55 år. Han var bror til [[Einar Rønning]], som i sin tid startet Karmen frukt og tobakk og [[Haakon Rønning]], som hadde kolonialforretningen H. Rønning, før de to brødrene sto sammen om kolonialbutikken [[Brødrene Rønning]].
Da Arbeiderpartiet ble splittet på sitt ekstraordinære landsmøte i november 1923, ble han en av stifterne av Norges Kommunistiske Parti, og måtte slutte i Folkeviljen. Han satte seg deretter i spissen for å samle inn andeler til kommunistavisa [[Dagens Nyheter]], som kom med sitt første nummer i [[1924]]. Han var blant de første som ble arrestert og forhørt [[da krigen kom til Harstad]]. Straks etterpå ble han frakjent alle offentlige verv. Det ble han som overtok farsgården og han hadde også drosjeløyve. Og det var vel som drosjeeier han var mest kjent av dem som bodde i byen og distriktet på den tiden. Men han ble også lagt merke til for sitt politiske engasjement. I tillegg til en imponerende liste av kommunale verv, deriblant som formannskaps- og bystyremedlem, var han kasserer i [[Harstad Arbeidersamfund]] i hele 55 år. Han var bror til [[Einar Rønning]], som i sin tid startet Karmen frukt og tobakk og [[Haakon Rønning]], som hadde kolonialforretningen H. Rønning, før de to brødrene sto sammen om kolonialbutikken [[Brødrene Rønning]].


== Noen kommunale tillitsverv i 1950-årene ==
== Noen kommunale tillitsverv i 1950-årene ==
Linje 38: Linje 38:
*[[Kristiansen, Gunnar E]].: «Aage Rønning – Samfunnsbyggeren». [[Årbok for Harstad]] 2007.
*[[Kristiansen, Gunnar E]].: «Aage Rønning – Samfunnsbyggeren». [[Årbok for Harstad]] 2007.


{{DEFAULTSORT:Rønning, Aage}}
==Eksterne lenker==
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
 
* {{hbr1-1|pf01037548005188|Aage Rønning}}.
 
{{DEFAULTSORT:Rønning, Åge}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1897]]
[[Kategori:Fødsler i 1897]]
[[Kategori:Dødsfall i 1987]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1987]]  
[[Kategori:Fødsler 23. juni]]
[[Kategori:Dødsfall 13. august]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:NKP-politikere]]
[[Kategori:NKP-politikere]]
 
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Avholdspolitikere]]
[[Kategori:Vognmenn]]
[[Kategori:Drosjeeiere]]
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 13:51

Aage engasjerte seg tidlig i arbeiderbevegelsen. Her er han delegat på Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds landsmøte i Kristiania i 1919. Rønning nr 10 fra venstre i øverste rekke.
Foto: Ukjent

Mal:Thumb høyre

Aage Marinius Rønning (1897-1987) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad. Han var sønn av gårdbruker og vognmann John Rønning og hustru Ingeborg Andersen, han fra Tynset og hun fra Dovre.
Mal:Thumb høyre

Hekta på avisdrift

Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til Harstad Papirforretning, før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende 15. januar 1912. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til 1. juli 1918.

Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med. Mal:Thumb høyre

Fra Harstad Tidende til Folkeviljen

Etter at han sluttet i Harstad Tidende, ble han trolig tilknyttet Folkeviljen. Det er usikkert om han var typograf og faktor i bladet, men vi vet at han en tid var formann i bladstyret i Folkeviljen, og at han var til stede under den dramatiske ”okkupasjonen” av bladet i desember 1923. Stillingen i Folkeviljen kunne neppe vært basert på heltid, da han etter 1921 også virket som ”vognmand”, som det het. Det betyr at han hadde fulgt i sin fars, John Rønnings, fotspor, som på denne tiden drev gårdsbruk og en stor skysstasjon med flere hester. John Rønnings fjøs og vognsjå lå like ovenfor der Harstad kino er i dag. Dette fjøset ble revet og flyttet til Eineberget i 1939, der det ennå sto i 2007.

Politikeren

Da Arbeiderpartiet ble splittet på sitt ekstraordinære landsmøte i november 1923, ble han en av stifterne av Norges Kommunistiske Parti, og måtte slutte i Folkeviljen. Han satte seg deretter i spissen for å samle inn andeler til kommunistavisa Dagens Nyheter, som kom med sitt første nummer i 1924. Han var blant de første som ble arrestert og forhørt da krigen kom til Harstad. Straks etterpå ble han frakjent alle offentlige verv. Det ble han som overtok farsgården og han hadde også drosjeløyve. Og det var vel som drosjeeier han var mest kjent av dem som bodde i byen og distriktet på den tiden. Men han ble også lagt merke til for sitt politiske engasjement. I tillegg til en imponerende liste av kommunale verv, deriblant som formannskaps- og bystyremedlem, var han kasserer i Harstad Arbeidersamfund i hele 55 år. Han var bror til Einar Rønning, som i sin tid startet Karmen frukt og tobakk og Haakon Rønning, som hadde kolonialforretningen H. Rønning, før de to brødrene sto sammen om kolonialbutikken Brødrene Rønning.

Noen kommunale tillitsverv i 1950-årene

Rønning hadde gjennom sitt lange politiske livet imponerende antall kommunale tillitsverv. Her nevnes bare noen fra 1950-årene for å vise spennvidden:

  • 1951/56. Likningsnemnd
  • 1952/55: Arbeidsnemnd, formann
  • 1952/55: Bystyre, medlem
  • 1952/55: Formannskap, varamann
  • 1952/55: Kommunikasjonskomité. Varamann
  • 1952/55: Trafikkutvalg for Harstad
  • 1952/55: Troms fylkes arbeidsnemnd
  • 1952/55: Trygdekassestyret
  • 1952/55: Trygdenemnd
  • 1952/55: Valgstyre
  • 1952/55. Fylkesvegstyret, valgmann
  • 1953 : Forsorgsstyre, varamann
  • 1953/56: Militære skjønnsnemnd for hester og kjøretøyer
  • 1953/65: Dyrevernsnemnd
  • 1954: Kommunal nemnd for uførhetstrygd, formann
  • 1954/56: Kulturvernnemd, medlem
  • 1955/56. Driftsutvalget, varamann

Kilder

Eksterne lenker