Aagot, Gräfin von Ostheim: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Hun giftet seg [[4. august]] [[1918]] i Heidelberg med den opprinnelige tronarvingen til hertugdømmet Sachsen-Weimar Eisenach, fyrst Hermann (1886–1964). Ekteskapet varte til hennes død 16. oktober 1931. De var foreldre til en sønn. Det var Hermanns andre ekteskap. | Hun giftet seg [[4. august]] [[1918]] i Heidelberg med den opprinnelige tronarvingen til hertugdømmet Sachsen-Weimar Eisenach, fyrst Hermann (1886–1964). Ekteskapet varte til hennes død 16. oktober 1931. De var foreldre til en sønn. Det var Hermanns andre ekteskap. | ||
Han var tronarving til han ble gjort arveløs 2. august 1909 på grunn av sin sløsaktighet.<ref>''Princess Who Cost a Throne Is Visiting Here'', The New York Times, 27. november 1910</ | Han var tronarving til han ble gjort arveløs 2. august 1909 på grunn av sin sløsaktighet.<ref>''Princess Who Cost a Throne Is Visiting Here'', The New York Times, 27. november 1910</ref>Hertugfamilien presset ham til å gi avkall på arveretten til tronen samt sin kongelige status, tittel og prerogativer. Han fikk en mindre adelstittel, ''Grev Ostheim'', pluss en mindre godtgjørelse under den forutsetning at han oppholdt seg utenfor hertugdømmet.<ref>Marquise de Fontenoy: ''Boy of 6, Saxe-Weimar Scion'', The Washington Post, 2. oktober 1918</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{reflist}} | {{reflist}} | ||
Sideversjonen fra 15. apr. 2014 kl. 15:12
Aagot von Ostheim (Døpenavn: ) (født [[]] i Larvik, død 16. oktober 1931) var grevinne.
Hun giftet seg 4. august 1918 i Heidelberg med den opprinnelige tronarvingen til hertugdømmet Sachsen-Weimar Eisenach, fyrst Hermann (1886–1964). Ekteskapet varte til hennes død 16. oktober 1931. De var foreldre til en sønn. Det var Hermanns andre ekteskap.
Han var tronarving til han ble gjort arveløs 2. august 1909 på grunn av sin sløsaktighet.[1]Hertugfamilien presset ham til å gi avkall på arveretten til tronen samt sin kongelige status, tittel og prerogativer. Han fikk en mindre adelstittel, Grev Ostheim, pluss en mindre godtgjørelse under den forutsetning at han oppholdt seg utenfor hertugdømmet.[2]