Aanund Gangsei: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (småpirk)
(- kat Vest-Telemark)
Linje 10: Linje 10:
[[Kategori:Personer fra Åmli]]
[[Kategori:Personer fra Åmli]]
[[Kategori:Seljordshei]]
[[Kategori:Seljordshei]]
[[Kategori:Vest-Telemark]]

Sideversjonen fra 22. apr. 2008 kl. 20:30

Aanund Gangsei - den fredløse på Mannslagarrroe (Seljordshei), var fra Gjevardalen iÅmli. Han levde på midten av 1600-tallet. Han skal ha drept to mennesker og ble lyst i bann begge gangene. For dette var han «på skogen» i 17 år. Han oppholdt seg først i Fellegrend under en stor fin heller som har fått navnet Vandringsheller. Helleren var ikke så langt hjemstedet hans. Ved skogsstien ned til grenda var det en avsats i berget, Matskar, der Aanund henta mat som ble satt ut til ham. Seinere oppholdt han seg for det meste i Telemark, særlig i området rundt Østveiten og i Brokefjell traktene.

Sagnet forteller at Aanund var i et gjestebud på Felle og kom i krangel med en kar som het Tallak fra Vegårdshei. Ved en misforståelse kom han til å drepe en person, festemannen Herbjørn, som la seg imellom i en krangel. Etter dette ble Aanund fredløs og flakket rundt i heiene. Kona og de to ungene deres ble boende på Gangsei. Aanund hadde et ustyrlig temperament. Etter åtte år som fredløs kom han ubedt i et bryllup; denne gang på Sigridnes, og det var ikke lenge før han kom i krangel og trakk kniven. På nytt ble han lyst i bann, og fikk ni nye år som fredløs. Han rømte tilbake til de store skogene på Seljordshei. Der levde han villmarksliv, fiska, jakta og stjal mat på ensomme gårder. Gangsei-visa forteller at han kom til Ofte i Høydalsmo, der kan kom i konflikt med futen. Gardkona Oli Ofte greide å lure fra han øks og kniv slik at han kunne arresteres. Saken kom for tinget og Aanund ble dømt fra livet. Hvor avrettingen skjedde er uvisst. Den kjente tradisjonsbæreren, Olav Tjønnstaul, har en variant av historien og en forklaring på hvorfor det gikk som det gikk.

Kilder

Røine, Bengt-Arne. Fortell Såmund fortell mer. Oslo: Grøndahl, 1979