Aars og Voss skole

Aars og Voss skole.

Foto: Olaf Væring (ca 1880).

Aars og Voss skole (også skrevet Aars og Voss’ og Aars og Voss's) var en skole grunnlagt i 1863 i Christiania av Peter Christiansen Voss (1837-1909) og Jakob Jonathan Aars (1837-1908). Den ble etablert som latin- og realskole, men ble fullstendig gymnasium fra 1884, etter at det ved lov av 16. juni 1883 ble bestemt at examen artium ikke lenger skulle avholdes ved universitetet. Aars og Voss skole fikk rett til å avholde examen artium på linje med de offentlige gymnasene ved kongelig resolusjon av 11. februar 1884.

Bakgrunn

Mal:Thumb høyre Skolen holdt i begynnelsen til på hjørnet av Kirkegata og Tollbugata, men flyttet i 1865 inn i nyoppført skolebygning i St. Olavs gate 33, på hjørnet av Tullins gate. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer. Bygget sto til 1972, da det ble revet sammen med resten av kvartalet for å gi plass til Hotel Scandinavia, bedre kjent som SAS-hotellet. Selve skolen ble nedlagt i 1969. Den hadde da vært kommunal siden 1918.

Aars og Voss skole var populær, og en av landets største i sitt slag. Elevtallet lå lenge på rundt 800. Skolen var kjent for gode lærere og utprøvde nye pedagogiske metoder. En rekke kjente personer har vært elever her, blant andre Moltke Moe, Kristian Birkeland, Henrik Bull, Olaf Bull, Fridtjof Nansen, Rolf Stranger, Francis Bull, Erik Werenskiold, Olafr Havrevold og Haakon Lie. Russemerket var et &-tegn.

Mellom 1912 og 1914 leide Den nye lærerskole i Kristiania (senere Oslo lærerskole) seg inn hos Aars og Voss skole, før de flyttet til Wergelandsveien 29, der et nytt bygg senere ble reist (det nåværende Litteraturhuset).

Det sto et kirsebærtre utenfor skolen, ut mot St. Olavs gate, som var kjent for sin tidlige blomstring. Treet er med i et dikt av Olaf Bull, som altså var elev ved skolen. Da skolen ble revet ble kirsebærtreet også tatt bort, men det ble plantet et nytt tre i 1989, samme år som det ble reist en byste av Olaf Bull rett ved siden av, utført av Joseph Grimeland. Dette treet ble imidlertid hugget ned i 2009, fordi det var dødt, men ble senere erstattet av nok et tre. Bysten og treet er de eneste minner om Aars og Voss skole i dagens bybilde i Oslo.

En bronsebyste av skolens elev Fridtjof Nansen ble gitt til Aars og Voss skole i 1948 (utført av Dagfin Werenskiold). Denne ble i 1974 flyttet til Vinderen skole.

Om 50-årsferingen 30. september 1913

Mal:Thumb høyre Den 30. september 1913 ble det arrangert 50-års jubileumsfest for Aars og Voss skole. Festen fant sted på Grand Hotel i Kristiania, med en rekke daværende og tidligere lærere og elever til stede. Blant disse var Carl Berner, stortingspresident 1898–1909, som var lærer og senere inspektør ved skolen mellom 1866 og 1874.

Aftenposten refererte dagen etter fra arrangementet:

Hyggen og stemningen over Aars & Voss skoles jubilæumsfest på Grand igaaraftes var varm og hjertelig. … Festen var smukt arrangeret i rokokosalen, i hvis baggrund skolefanerne var opstillet. … Skolens ældste lærer direktør Sinding holdt en vakker festtale, hvori han mindedes skolens stiftere og deres af ideel stræben baarne arbeide, - hvordan de, ikke mindst ved sin rigdom paa godt hjertelag, fik sine medarbeidere til fra første stund at elske skolegjerningen og forstod at vække de unges karakter.

Om 100-årsfeiringen 14. september 1963

100-årsmarkeringen for Aars og Voss skole fant sted lørdag 14. september 1963, seks år før skolen ble nedlagt. Først var det et fanetog og festmøte i Oslo rådhus på dagtid, før tidligere elever og lærere samlet seg til festmiddag på Grand hotell på kvelden, for øvrig samme sted som under 50-årsjubileet. Skolens daværende elever samlet seg til egen feiring i velferdsbygget på Blindern påfølgende mandag.

Festmøtet i rådhuset ble ledet av tidligere elev Rolf Stranger, mens en annen tidligere elev, professor Francis Bull, holdt festtalen. Skuespilleren Olafr Havrevold leste fra Olaf Bulls «Memoirer», begge også tidligere elever. Kirke- og undervisningsminister Olaf Kortner (i John Lyngs kortvarige regjering), og skolens rektor (1953-69), historikeren Magnus Jensen, var blant de øvrige talerne i rådhuset.

Aftenposten oppsummerte inntrykkene fra festmøtet i Oslo rådhus:

Festmøtet i Rådhushallen gav inntrykk av en skole som sandelig har preget generasjoner av forskere og kunstnere i landet. Ved jubileet betalte de tilbake i takknemlighet.

Avisen refererte videre blant annet fra Francis Bulls tale:

- Jeg var elev ved skolen i ti år, og lærer der i seks år. … Idag vil jeg si så store ord som at vi feirer minnet om stiftelsen av en av Nordens største og beste privatskoler. … Aars og Voss samlet yngre, lovende lærerkrefter i sitt kollegium. Voss holdt selv øye med dem, og skolen ble til oppdragelse ikke bare for elevene, men også for lærerne.

Rektorer

Navn	Tidsrom	Bakgrunn/utdanning
Magnus Jensen (1902-1990)	1953-69	Historiker

Lærere

Navn	Tidsrom	Fag
Andreas Emil Erichsen (1841-1913)	1863-1877	Historie, filologi
Theodor Henrik Lødrup (1853-1921)	1875-79
Otto Andersen (1851-1922)	1876-90
Carl Berner (1867-1917)	1866-74
Ludvig Drivdal (1864-1932)	1889-1895	Sløyd og allmenne fag
Kristian Birkeland (1867-1917)	1890-92 (ca.)
Andreas Aubert (1851-1913)	1878-95	Norsk
Christian Falkenberg (1851-1932)	1870-73
Georg Fasting (1837-1914)	1864-68
Mikkel Bjønness-Jacobsen	1886-1895
Christian Lous Lange (1869-1938)	1899-1900 og 1902-09
Clara Holst (1868-1935)	1904	Tysk
Elling Bolt Holst (1849-1915)	1875-91	Matematikk
Francis Bull (1887-1974)	1912-18
Dagfinn Mannsåker (1916-1994)	1954-59	Historie?
Ole Jacob Skattum (1862-1930)	1888-93	Geografi?
Helga Stene (1904-1983)	1938- medio 1960-tallet	Språkfag
Johan Fredrik Voss (1883-1966)	1903-09 (ca.)
Kristian Lous (1875–1941)	1905-06	Realfag
Marie Aagaard (1891-1974)	1919-22	Språk
Anders Aannerud (1865-1936)	1889-92	?
Kristian Birch-Reichenwald Aars (1868-1917)	1895

Elever

|- ! Navn ! Eksamen ! Virke |- |Christian Falkenberg (1851-1932) | 1868 | Bestyrer ved Klæbu seminar, rektor ved Levanger lærerskole |- |Albert Severin Strøm (1850-1898) |1869 |Lege |- |Herman Major Backer (1856-1932) |1875 (ca.) |Arkitekt. Far til Lars Backer. |- |Moltke Moe (1859-1913) |1876 |Professor, folklorist, sønn av Jørgen Moe |- |Ole Jacob Skattum (1862-1930) |1880 |Skolemann og geograf |- |Arent de Besche |1896 |Lege, dr. med., universitetesdosent |- |Fridtjof Nansen (1861-1930) |1880 |Polarfarer, professor, diplomat |- |Nils Roth Heyerdahl (1862-1956) |1881 |Prest |- |Henrik Bull (1864-1953) |1883 |Arkitekt, direktør for Haandverks- og Kunstindustriskolen i Kristiania |- |Axel Thue (1863-1922) |1883 |Matematiker |- |Jakob Thrap-Meyer (1864-1920) |1883 |Lege |- |Kristian Birkeland (1867-1917) |1885 |Professor i fysikk, oppfinner, medgrunnlegger av Norsk Hydro |- |Bjarne Sinding (1868-1926) |1886 |Lege i hovedstaden fra 1893 |- |Kristian Birch-Reichenwald Aars (1868-1917) |1887 |Teolog, filosof og psykolog, sønn av skolegrunnlegger Aars. |- |Severin Andreas Heyerdahl (1870-1940) |1888 |Lege, dr. med., den første direktør for Radiumhospitalet i 1932. |- |Jens Thiis (1870-1942) |1888 |Kunsthistoriker, direktør for Nasjonalgalleriet 1908-41 |- |Eivind Eckbo (1873-1966) |1891 |Offiser, forretningsmann og legatstifter |- |Asbjørn Balthazar Syrrist (1874-1953) |1891 |Jurist, redaktør (Tønsbergs Blad) og stortingsrepresentant |- |Karl Falch Wasserfall (1882–1960) |1899 |Mangnetolog |- |Ephraim Wolff Koritzinsky |1901 |Lege |- |Rudolf Falck Ræder (1881-1951) |1901 |Ingeniør, rådmann i Trondheim, stortingsmann (FV) |- |Haakon Bryhn (1885-1971) |1902 |Forretningsmann, konsul |- |Birger Malling (1884-1989) |1902 |Øyelege, professor. |- |Nicolai Beer (1885-1950) |1903 |Arkitekt |- |Helga Eng (1875-1966) |1903 |Pedagog, professor, en pioner innen forskning på barns utvikling og læring. |- |Trygve Utheim (1884-1952) |1903 |Venstrepolitiker, sosialminister 1933-35, stortingsrepresentant, fylkesmann. |- |Francis Bull |1905 |Litteraturhistoriker |- |Bernhard Mathisen (1873-1933) |1900 (ca.) |Sakfører og ordfører i Harstad |- |Margrethe Parm (1882-1966) |1902 |Lærer, speiderleder, fengselsdirektør og lokalpolitiker i Oslo |- |Fredrik Vogt (1892-1970) |1910 |Ingeniør, rektor ved NTH, NVE-direktør. |- |Gunnar Hansen Horn |1912 |Bergingeniør, geolog, ansatt ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. |- |Gunnar Schjelderup (1895-1972) |1913 |Industrileder, adm. dir. Christiania Spigerverk 1926-61 |- |Ragnar Frisch (1896-1973) |1913 |Professor i sosialøkonomi, Nobelprisvinner. |- |Olafr Havrevold (1895-1972) |1914 |Skuespiller og instruktør |- |Ernst Anton Henrik Sinding |1916 |Lektor i Narvik 1925-1935, lektor i Oslo 1935-1962. |- |Alf Kinge (1902-1989) |1921 |Lektor |- |Haakon Lie (1905–2009) |1925 |Partisekretær i Ap 1945-1969. |- |Aase Lionæs |1926 |Stortingsprepresentant (Ap), leder av Nobelkomiteen. |- |Arne Thomas Olsen (1909-2000) |1928 |Skuespiller, instruktør, styrer av Statens teaterskole 1953–63. |- |Arne Walentin (1915-2006) |1931 |Mangeårig scenograf ved Det Norske Teatret |- |Terje Baalsrud (1914-2003) |1932 |Pressemann, redaktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende fra 1962 til 1978. |- |Gidske Anderson (1921-1993) |1937 |Journalist, forfatter, medlem av Nobelkomiteen |- |} Mal:Thumb høyre

Mal:Thumb høyre

Kilder og litteratur

• Aftenposten 1. oktober 1913, om 50-års jubileumsfesten.
• Aftenposten 16. september 1963, om 100-årsjubileet.
• Festskrift utgit i anledning av Aars og Voss' skoles femtiaars jubilæum, Kristiania, Aschehoug, 1913.
• NRK Østlandsendingen om nedhuggingen av kirsebærtreet ved St. Olavs gate i 2009.
• Om Aars i Norsk biografisk leksikon.
• Om Voss i Norsk biografisk leksikon.
• Bjarne Bjørndal. P. Voss og hans samtid : pedagogiske brytningar 1869-1896 . Oslo : Universitetsforlaget, 1959.
• Oslo byleksikon 2000.