Aasta Hansteen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(30 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Aasta Hansteen ca 1865.jpg|Aasta Hansteen fotografert ca. 1865.|[[Divert Dedechen Brun]]/[[Oslo Museum]]}}
{{thumb|2803 Oslo. Parti fra Søgaten - no-nb digifoto 20151209 00149 bldsa PK01455.jpg|Aasta Hansteen bodde i 1900 i [[Sjøgaten (Pipervika)|Sjøgaten]] 20, midt på bildet med den høye gavlen mot den lavere bygningen, her sett fra [[Vestbanestasjonen]].|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb høyre| Aasta Hansteen gravminne.jpg|Aasta Hansteen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten på gravminnet er laget av Gustav Vigeland.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Aasta Hansteen gravminne.jpg|Aasta Hansteen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten på gravminnet er laget av Gustav Vigeland.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Aasta Hansteens vei Stovner Oslo 2012.jpg|Aasta Hansteens vei på Stovner i Oslo ble navngitt i 1977. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Aasta Hansteens vei Stovner Oslo 2012.jpg|[[Aasta Hansteens vei (Oslo)|Aasta Hansteens vei]] på Stovner i Oslo ble navngitt i 1977.|Stig Rune Pedersen (2012)}}  


'''[[Aasta Hansteen]]''' (1824 - 1908) var forfatter, maler og kvinnesaksforkjemper. Hun var født i Christiania som datter av professor [[Christopher Hansteen]] (1784–1873) , den første leder for [[Det astronomiske observatorium (Oslo) | Det astronomiske observatorium]], og Johanne (“Hanne”) Cathrine Andrea Borch (1787–1840). Aasta Hanseteen var ugift. Hun var grandtante (farfars søster) til [[Viggo Hansteen]], som ble henrettet av tyskerne i 1941. Hun var født ''Asta'', men fornorsket navnet selv til Aasta.
'''[[Aasta Hansteen]]''' (født 10. desember 1824 i [[Christiania]], død 13. april 1908) var forfatter, maler og kvinnesaksforkjemper.  


== Familie ==
Aasta Hansteen var datter av professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (1784–1873), den første leder for [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]], og Johanne («Hanne») Cathrine Andrea Borch (1787–1840). Hun var grandtante (farfars søster) til [[Viggo Hansteen]], som ble henrettet av tyskerne i 1941. Aasta Hansteen var født ''Asta'', men fornorsket navnet selv til Aasta. Hun forble ugift.
== Liv og virke ==
Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania.  I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i [[Nasjonalmuseet]]s eie.
Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania.  I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i [[Nasjonalmuseet]]s eie.


Ved folketellingen i 1865 er hun oppført som malerienne, bosatt ved [[Det astronomiske observatorium (Oslo) | Det astronomiske observatorium]] i en husstand sammen med faren og søstrene Nanna og Thora, samt et par tjenestefolk.
Ved folketellingen i 1865 er hun oppført som malerienne, bosatt ved [[Det astronomiske observatorium (Oslo) | Det astronomiske observatorium]] i en husstand sammen med faren og søstrene Nanna og Thora, samt et par tjenestefolk.


Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Hun møtte motstand, noe som medvirket til at hun dro til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød og større anerkjennelse enn før utreisen.  
Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Hun møtte sterk motstand, noe som medvirket til at hun dro til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød og større anerkjennelse enn før utreisen.
 
Ved folketellingen i 1900 er hun oppført med adressen ''[[Sjøgaten (Pipervika)|Søgade]] 20'' i Kristiania, som lå i [[Pipervika]] med front mot havna, omtrent der [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] er nå, fortsatt med tittelen ''malerinde''. Hun fortsatte å levere skriftlige bidrag til aviser og tidsskrifter helt til sin død i 1908.
 
[[Henrik Ibsen]] brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i ''Samfundets støtter'',og det er sannsynlig at hun også er rollemodell for [[Gunnar Heiberg]]s ''Tante Ulrikke''.


Ved folketellingen i 1900 er hun oppført med adressen ''Søgade 20'' i Kristiania (i dag ''Sjøgata'', rett bak Aker brygge), fortsatt med tittelen ''malerinde''.
== Ettermæle ==


Hun fortsatt å levere skriftlige bidrag til aviser og tidsskrifter helt til sin død i 1908. [[Henrik Ibsen]] brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i ''Samfundets støtter''. På 80-årsdagen i 1904 ble hun utnevnt til æresmedlem av [[Norsk Kvindesaksforening]].
Aasta Hansteen døde 13. april 1908. Allerede i sin aftenutgave samme dag hadde Aftenposten fyldig omtale av dødsfallet (utdrag):


Aasta Hansteen er er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Bysten på gravminnet er laget av [[Gustav Vigeland]]. I 1986 reiste Oslo kvinnesaksforening en statue av Hansteen på Aker brygge, utført av kunstneren Nina Sundbye.
{{sitat|Skjønt hun naaede saa høi en alder, blev Aasta Hansteen ikke gammel i ordets egentlige forstand; thi aarene kunde ikke kue denne ildsjel eller slukke dens glød. ... Aasta Hansteen, som under de mange aars kamp for sin livssag: kvindernes frigjørelse, havde mødt saa megen motstand, bøiet saa megen haan og foragt, hadde til værn i kampen forskanset sig bagom et kantet og stridbart væsen. Men da hun oplevde den store glæde at staa i de seirendes rækker, var det, som denne glæde frigjorde, hvad der hidtil havde ligget bundet, det varme hjerte, som skjultes under det barske ydre som tilhørde den bitterhed som mange aars skuffelse hadde voldt, mildnedes.}}


En vei på Stovner i Oslo ble oppkalt etter henne i 1977. Det finnes også en Aasta Hansteens vei i Trondheim.
På 80-årsdagen i 1904 ble Aasta Hansteen utnevnt til æresmedlem av [[Norsk Kvindesaksforening]]. I 1986 reiste Oslo kvinnesaksforening en statue av henne på Aker brygge, utført av kunstneren Nina Sundbye.


Gassfeltet ''Luva'' utenfor kysten av [[Helgeland]] ble på kvinnedagen i 2012 omdøpt til ''Aasta Hansteen-feltet''. Det forventes å bli gangsatt produskjon der i 2016.
En vei på Stovner i Oslo ble oppkalt etter henne i 1977, [[Aasta Hansteens vei (Oslo)|Aasta Hansteens vei]]. Det finnes også en [[Aasta Hansteens vei (Trondheim)|Aasta Hansteens vei]] i Trondheim.
 
Gassfeltet ''Luva'' utenfor kysten av [[Helgeland]] ble på kvinnedagen i 2012 omdøpt til ''Aasta Hansteen-feltet''. Det forventes å bli gangsatt produksjon der i 2016.
 
Aasta Hansteen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Bysten på gravminnet er laget av [[Gustav Vigeland]].


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Aasta_Hansteen/utdypning Store Norske Leksikon om Aasta Hansteen].
* Aftenposten 13. april 1908.
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Aasta_Hansteen Wikipedia om Aasta Hansteen].
* Aftenposten, artikkel 17. mars 1984 om Aasta Hansteen, side 23.
* Aftenposten, artikkel 17. mars 1984 om Aasta Hansteen, side 23.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027030267 Folketellingen 1865, familien Hansteen i Observatoriet i Christiania].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Aasta_Hansteen/utdypning Lill-Ann Jensen i Norsk biografisk leksikon om Aasta Hansteen].
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=27&filnamn=f00301&gardpostnr=883&personpostnr=15283&merk=15283#ovre Folketellingen 1900, Aasta Hansteen].
*{{WP-lenke|Aasta Hansteen|nb}}
*{{folketelling|pf01038027030267|Asta Hansteen|1865|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037045015624|Aasta Hansten|1900|Kristiania kjøpstad}}
*[http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.8026430 NRK om Aasta Hansteen-feltet].
*[http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.8026430 NRK om Aasta Hansteen-feltet].
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01038027030267|Asta Hansteen}}.


{{DEFAULTSORT:Hansteen,Aasta}}
{{DEFAULTSORT:Hansteen,Aasta}}
[[Kategori:Malere]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Kvinnesakskvinner]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1824]]
[[Kategori:Fødsler i 1824]]
[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}

Sideversjonen fra 16. jun. 2019 kl. 15:07

Mal:Thumb høyre

Aasta Hansteen bodde i 1900 i Sjøgaten 20, midt på bildet med den høye gavlen mot den lavere bygningen, her sett fra Vestbanestasjonen.

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Aasta Hansteen (født 10. desember 1824 i Christiania, død 13. april 1908) var forfatter, maler og kvinnesaksforkjemper.

Familie

Aasta Hansteen var datter av professor Christopher Hansteen (1784–1873), den første leder for Det astronomiske observatorium, og Johanne («Hanne») Cathrine Andrea Borch (1787–1840). Hun var grandtante (farfars søster) til Viggo Hansteen, som ble henrettet av tyskerne i 1941. Aasta Hansteen var født Asta, men fornorsket navnet selv til Aasta. Hun forble ugift.

Liv og virke

Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania. I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i Nasjonalmuseets eie.

Ved folketellingen i 1865 er hun oppført som malerienne, bosatt ved Det astronomiske observatorium i en husstand sammen med faren og søstrene Nanna og Thora, samt et par tjenestefolk.

Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Hun møtte sterk motstand, noe som medvirket til at hun dro til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød og større anerkjennelse enn før utreisen.

Ved folketellingen i 1900 er hun oppført med adressen Søgade 20 i Kristiania, som lå i Pipervika med front mot havna, omtrent der Rådhusplassen er nå, fortsatt med tittelen malerinde. Hun fortsatte å levere skriftlige bidrag til aviser og tidsskrifter helt til sin død i 1908.

Henrik Ibsen brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i Samfundets støtter,og det er sannsynlig at hun også er rollemodell for Gunnar Heibergs Tante Ulrikke.

Ettermæle

Aasta Hansteen døde 13. april 1908. Allerede i sin aftenutgave samme dag hadde Aftenposten fyldig omtale av dødsfallet (utdrag):

Skjønt hun naaede saa høi en alder, blev Aasta Hansteen ikke gammel i ordets egentlige forstand; thi aarene kunde ikke kue denne ildsjel eller slukke dens glød. ... Aasta Hansteen, som under de mange aars kamp for sin livssag: kvindernes frigjørelse, havde mødt saa megen motstand, bøiet saa megen haan og foragt, hadde til værn i kampen forskanset sig bagom et kantet og stridbart væsen. Men da hun oplevde den store glæde at staa i de seirendes rækker, var det, som denne glæde frigjorde, hvad der hidtil havde ligget bundet, det varme hjerte, som skjultes under det barske ydre som tilhørde den bitterhed som mange aars skuffelse hadde voldt, mildnedes.

På 80-årsdagen i 1904 ble Aasta Hansteen utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvindesaksforening. I 1986 reiste Oslo kvinnesaksforening en statue av henne på Aker brygge, utført av kunstneren Nina Sundbye.

En vei på Stovner i Oslo ble oppkalt etter henne i 1977, Aasta Hansteens vei. Det finnes også en Aasta Hansteens vei i Trondheim.

Gassfeltet Luva utenfor kysten av Helgeland ble på kvinnedagen i 2012 omdøpt til Aasta Hansteen-feltet. Det forventes å bli gangsatt produksjon der i 2016.

Aasta Hansteen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten på gravminnet er laget av Gustav Vigeland.

Kilder og referanser

Eksterne lenker