Aasta Hansteen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania.  I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i [[Nasjonalmuseet]]s eie.
Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania.  I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i [[Nasjonalmuseet]]s eie.


Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Da hun møtte motstand dro Hansteen til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød, og opplevde større anerkjennelsen enn før utreisen.
Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Da hun møtte motstand dro Hansteen til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød og større anerkjennelsen enn før utreisen.


Hun fortsatt å levere skriftlige bidrag til aviser og tidsskrifter helt til sin død i 1908. [[Henrik Ibsen]] brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i ''Samfundets støtter''. På 80-årsdagen i 1904 ble hun utnevnt til æresmedlem av [[Norsk Kvindesaksforening]].
Hun fortsatt å levere skriftlige bidrag til aviser og tidsskrifter helt til sin død i 1908. [[Henrik Ibsen]] brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i ''Samfundets støtter''. På 80-årsdagen i 1904 ble hun utnevnt til æresmedlem av [[Norsk Kvindesaksforening]].

Sideversjonen fra 30. jul. 2012 kl. 23:53

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Aasta Hansteen (1824 - 1908) var forfatter, maler og kvinnesaksforkjemper. Hun var født i Christiania som datter av professor Christopher Hansteen (1784–1873) , den første leder for Det astronomiske observatorium, og Johanne (“Hanne”) Cathrine Andrea Borch (1787–1840). Aasta Hanseteen var ugift. Hun var grandtante (farfars søster) til Viggo Hansteen , som ble henrettet av tyskerne i 1941.

Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania. I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i Nasjonalmuseets eie.

Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Da hun møtte motstand dro Hansteen til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød og større anerkjennelsen enn før utreisen.

Hun fortsatt å levere skriftlige bidrag til aviser og tidsskrifter helt til sin død i 1908. Henrik Ibsen brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i Samfundets støtter. På 80-årsdagen i 1904 ble hun utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvindesaksforening.

Aasta Hansteen er er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten på gravminnet er laget av Gustav Vigeland. I 1986 reiste Oslo kvinnesaksforening en statue av Hansteen på Aker brygge, utført av kunstneren Nina Sundbye.

En vei på Stovner i Oslo ble oppkalt etter henne i 1977. Det finnes også en Aasta Hansteens vei i Trondheim.

Kilder og referanser