Aasta Hansteen

Aasta Hansteen (1824 - 1908) var forfatter, maler og kvinnesaksforkjemper. Hun var født i Christiania som datter av professor Christopher Hansteen (1784–1873) , den første leder for Det astronomiske observatorium, og Johanne (“Hanne”) Cathrine Andrea Borch (1787–1840). Aasta Hanseteen var ugift. Hun var grandtante (farfars søster) til Viggo Hansteen, som ble henrettet av tyskerne i 1941. Hun var født Asta, men fornorsket navnet selv til Aasta.

Aasta Hansteen begynte å studere malerkunst i ung alder. 1840 – 1841 bodde hun i København, senere studerte og arbeidet hun i Dusseldorf og Paris. 1852–55 arbeidet Hansteen som portrettmaler i Christiania. I 1855 var hun representert på verdensutstillingen i Paris. Et portrett hun har laget av sin far er i Nasjonalmuseets eie.

Ved folketellingen i 1865 er hun oppført som malerienne, bosatt ved Det astronomiske observatorium i en husstand sammen med faren og søstrene Nanna og Thora, samt et par tjenestefolk.

Fra 1870-årene viet hun seg til kampen for kvinners sosiale rettigheter gjennom blant annet skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Hun møtte sterk motstand, noe som medvirket til at hun dro til USA i 1880. Her oppholdt hun seg blant annet i Chicago og Boston, og skrev reisebrev hjem til norske aviser om hva hun opplevde, med vekt på kvinnesaken. Hun returnerte i 1889 og fortsatte kvinnesaksarbeidet med ny glød og større anerkjennelse enn før utreisen.

Ved folketellingen i 1900 er hun oppført med adressen Søgade 20 i Kristiania (i dag Sjøgata, rett bak Aker brygge), fortsatt med tittelen malerinde. Hun fortsatt å levere skriftlige bidrag til aviser og tidsskrifter helt til sin død i 1908.

Henrik Ibsen brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i Samfundets støtter. På 80-årsdagen i 1904 ble hun utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvindesaksforening.

Ettermæle

Aasta Hansteen døde 13. april 1908. Allerede i sin aftenutgave samme dag hadde Aftenposten fyldig omtale av dødsfallet (utdrag):

Skjønt hun naaede saa høi en alder, blev Aasta Hansteen ikke gammel i ordets egentlige forstand; thi aarene kunde ikke kue denne ildsjel eller slukke dens glød. ... Aasta Hansteen, som under de mange aars kamp for sin livssag: kvindernes frigjørelse, havde mødt saa megen motsnad, bøiet saa megen haan og foragt, hadde til værn i kampen forskanset sig bagom et kantet og stridbart væsen. Men da hun oplevde den store glæde at staa i de seirendes rækker, var det, som denne glæde frigjorde, hvad der hidtil havde ligget bundet, det varme hjerte, som skjultes under det barske ydre, som tilhørde, den bitterhed som mange aars skuffelse hadde voldt, mildnedes.

Aasta Hansteen er er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten på gravminnet er laget av Gustav Vigeland.

I 1986 reiste Oslo kvinnesaksforening en statue av Hansteen på Aker brygge, utført av kunstneren Nina Sundbye.

En vei på Stovner i Oslo ble oppkalt etter henne i 1977. Det finnes også en Aasta Hansteens vei i Trondheim.

Gassfeltet Luva utenfor kysten av Helgeland ble på kvinnedagen i 2012 omdøpt til Aasta Hansteen-feltet. Det forventes å bli gangsatt produksjon der i 2016.

Kilder og referanser

• Aftenposten 13. april 1908.
• Aftenposten, artikkel 17. mars 1984 om Aasta Hansteen, side 23.
• Norsk Biografisk Leksikon om Aasta Hansteen.
• Wikipedia om Aasta Hansteen.
• Folketellingen 1865, familien Hansteen i Observatoriet i Christiania.
• Folketellingen 1900, Aasta Hansteen.
• NRK om Aasta Hansteen-feltet.