Abraham Marcus Abosch

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. okt. 2024 kl. 12:25 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Erstatter mal: Mendelsohn 1987)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Abraham Marcus Abosch, fra Våre falne.

Abraham Marcus Abosch (født 15. desember 1869 i Galizia, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var kjøpmann i Skiptvet. Han ble et av ofrene for Holocaust.

Abosch kom til Norge i 1893. Flere steder er det spekulert i om han kom fra Galicia i Spania, men det dreier seg om området Galizia som i dag er delt mellom Ukraina og Polen. Mendelsohn forteller at han var født i Zarni/Bukovina,[1] en by som nå er delt mellom Ukraina og Romania. Den jødiske befolkninga i byen holdt til i den ukrainske delen. For å gjøre det hele mer komplisert er Ungarn eller Østerrike-Ungarn oppgitt som fødested i folketellinger, ettersom området den gang lå i det riket.

Den første tida bodde han i Kristania. Så var han i Sarpsborg en tid, der han i mai 1896 meldte at han skulle drive handel i St. Mariegate.[2] Det gikk ikke så bra, for i september 1898 ble det meldt at hans konkursbo var oppgjort.[3] I folketellinga 1900 er han registrert som bosatt i Kristiania, men var midlertidig i Skiptvet som skreppekremmer.[4]. I 1901 var han såpekoker i Holmestrand. I 1908 starta han en liten trikotasje- og manufakturforretning i Skiptvet. Han bodde på Gate, der han hadde sitt varelager. Derfra sykla han rundt i området med varer; han hadde ikke noe salgslokale. Da folketellinga 1910 ble opptatt var han bosatt på Gate, men var fraværende. Han er oppført som landhandler. Fødselsdatoen er riktig, men året er oppgitt å være 1875.[5]

Den 26. oktober 1942 ble han arrestert, og varelageret hans ble konfiskert. Av uklare grunner ble han løslatt etter kort tid. Ifølge Kristian Ottosen ble han sendt til Bredtveit fengsel 26. oktober, og så videre til Berg interneringsleir den 28. oktober.[6] Men en av hans naboer, Sigrid Skipperud, har fortalt at han kom hjem igjen etter kort tid, og var glad for å ha blitt løslatt. Muligens var det hans alder, 73 år, som var årsaken til dette. Et par uker senere ble han så pågrepet igjen.

Lensmann Anders Oustorp fortalte i straffesaken mot ham under rettsoppgjøret at han flere ganger hadde advart Abosch om at han måtte komme seg i sikkerhet. Abosch hadde svart at han var for gammel til å stikke av. Da Abosch ble arrestert første gang var lensmannen bortreist, så det var andre som sto for det. Et par uker etter at han hadde kommet tilbake fikk lensmann Oustorp melding fra Moss politikammer om at Abosch skulle pågripes igjen. Oustorp forklarte under rettssaken at han hadde bedt Abosch om å rømme, men han ville fortsatt ikke, og han sa at han hadde blitt benåda av ministerpresident Quisling. Dermed måtte Oustorp kjøre ham til Moss. Det hører med å nevne at Anders Oustorp ble frikjent under rettsoppgjøret.

Den 26. november 1942 ble Abraham Marcus Abosch deportert med D/S «Donau». Han ankom Auschwitz 1. desember, og ble sendt direkte i gasskammeret.

Etter krigen søkte Skiptvet herred om å få noe penger fra Abosch' bo til krigsminnesmerket som skulle reises i kommunen, ettersom han var uten arvinger. Det ble det ikke noe av i første omgang, og pengene tilfalt staten. I 1951 ble det allikevel bevilga 1000 kroner; da var minnesmerket betalt, og herredsstyret vedtok at pengene skulle gå til pleiehjemmets fond.[7]

Fortellinga om Abosch' skjebne er en av hendelsene som gjengis i stykket Skuddår smeller ikke, som Nes Lenseteater satte opp i 2017.[8]

Etternavnet Abosch er det første i alfabetiske lister over holocaustofrene fra Norge, og Abraham Marcus Abosch er av den grunn nevnt i diktet «ingenbarnsrose» av Wera Sæther, som har følgende åpningsvers:

fra Abosch
til Zusel
fra bønn
til sot

Referanser

  1. Mendelsohn 1987: 353.
  2. Firmaregistrering i Norsk Kunngjørelsestidende 1896-07-02. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. «Sluttet konkursbo» i Norsk Kunngjørelsestidende 1898-09-09. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Markus Aborts i folketelling 1900 for Skiptvet herred fra Digitalarkivet.
  5. Markus Aborc i folketelling 1910 for Skiptvet herred fra Digitalarkivet.
  6. Ottosen 2004: 77.
  7. «Kr. 10000 til pleiehjemmet» i Øvre Smaalenene 1951-02-05. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. «Da krigen kom til bygda» i Smaalenenes avis 2017-03-21. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder