Adam Jacobsen (f. 1769)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. okt. 2020 kl. 15:55 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (la til referansetagg nederst)
Hopp til navigering Hopp til søk

Adam Jacobsen (født omkring 1769St. Croix) var født som barn av slaver i den dansk-norske kolonien St. Croix, og ble selv solgt som slave, siste gang til skipsreder Hans Herlofsson i Arendal. Han ble tatt med til Arendal, der Herlofsson mente at han eide ham.

Det er noe usikkerhet omkring fødselsåret, men han mente selv å være født i 1769, og dette stemmer nok noenlunde med alderen hans. Foreldrene var afrikanske slaver; faren hadde arbeida på en plantasje, og døde mens Adam fortsatt var et barn. Mora Sophia tjente hos landedommer Suhr i åtte år, og ble så satt fri. Men Adam ble ikke satt fri. Han ble solgt til prokurator Olsen på St. Croix. Deretter ble han solgt videre til prokuratorfullmektig Gorm, og så omkring 1782 til Herlofsson. Sistnevnte oppga at han betalte 300 riksdaler. Dette var en høy pris; selv om Adam ikke skulle ha lønn, måtte han ha klær og mat, og det ville blitt billigere å betale en tjener vanlig lønn. Det er grunn til å tro at Herlofssons hensikt var å vise fram sin rikdom ved å ha en «negerslave».

Adam Jacobsen var omkring tretten år gammel da han kom til Arendal med en av Herlofssons skuter. Han hadde blitt døpt på St. Croix, og den 30. mars 1788 ble han konfirmert i Arendal.[1] Alderen er ikke oppgitt i kirkeboka, men det står at han foreviste dåpsattest fra St. Croix.

I 1789. året etter konfirmasjonen, flytta Ferdinand August Charisius til Arendal. Han hadde vært fullmektig og kommissær på St. Croix, og hadde vært direkte involvert i slavehandelen. Det er dermed grunn til å tro at Adam Jacobsen og Charisius hadde møtt hverandre i kolonien. Nå bodde de ikke langt unna hverandre - Charisius i huset som senere ble tatt over av Norges Bank, og Jacobsen i Hans Herlofssons hus, den senere Bondeheimen. Herlofsson eide også den herskapelige gården Langsev utafor byen.

Det oppsto etter hvert en konflikt mellom Jacobsen og Herlofsson. Sommeren 1791 gikk Jacobsen til byfogden etter at han hadde rømt fra Herlofssons tjeneste. Han fortalte at han ble slått og trua, og at helsa hadde blitt svekka av det tunge arbeidet han var satt til. Han rømte fordi han frykta for liv og helse. Etter noen dager i skogen, der han levde på bær, meldte han seg for byfogden. Han var redd for hva som ville skje om han gikk tilbake til Herlofsson alene. Byfogden ble derfor med. Herlofsson ville ikke ha Jacobsen tilbake i sin tjeneste, og krevde at han skulle settes inn på tukthuset.

Jacobsen kunne fortelle at Jacobsens mor gjennom kaptein Holders i Arendal hadde tilbudt 170 riksdaler for å kjøpe ham fri. Jacobsen ba også om å få utstedt et pass, så han kunne reise hjem til St. Croix. Byfogden var usikker, og satte Jacobsen i arresten inntil de kunne få holdt et skikkelig avhør. Herlofsson kunne nå melde at han ville ha Jacobsen tilbake, for han var kjøpt og betalt. Men først måtte han få en straff fra myndighetenes side. Herlofssons krambudreng og kontorbetjent Christen Mally ble innkalt som vitne, og mente at Jacobsen ikke hadde lidd noen overlast, men bare hadde blitt refsa som fortjent når han var lat eller skulka unna arbeid. Jacobsen hadde uteblitt fra tjenesten en gang tidligere, men hadde da kommet tilbake neste dag. Tjenestejenta Gunnhild Kristine Tallaksdotter meldte at Jacobsen stort sett var tro i tjenesten, men at han noen ganger hadde skulka unna, og at han da hadde blitt tukta av Herlofsson.

Adam Jacobsen ble holdt i arresten, og byfogden skrev til stiftamtmannen i Kristiansand, Hans Christoph Diderik Victor von Levetzow. Han la ved utskrifter av avhørene, og forklarte at Jacobsens mor ville kjøpe ham fri. Han ga også uttrykk for at han tvilte på om Jacobsen kunne være ufri i Norge, selv om han var kjøpt på St. Croix, i og med at vi ikke hadde livegenskap eller trelldom i Norge. I tillegg var jo Jacobsen både døpt og konfirmert, og dermed et likeverdig medlem av byens menighet. Stiftamtmann von Levetzow var enig, og han så heller ikke at Jacobsen hadde gjort noe kriminelt som han kunne straffes for. Dersom Herlofsson mente det, måtte han legge fram bevis. Dermed ble Jacobsen satt fri.

Det er ukjent hva som skjedde videre. I et brev fra fylkesarkivar Aalholm blir det hevda at Jacobsen døde tidlig. Men det er mulig at han klarte å reise tilbake til St. Croix. Ellers hadde vi trolig kunnet finne gravferden hans i kirkebøkene. Det vi vet er at det ikke er spor etter ham i Norge ved folketellinga 1801, så innen det hadde han nok forlatt landet eller dødd.

Litteratur og kilder

Referanser