Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg''' (født 26. desember 1821, død 31. juli 1877) var baronesse. I sit…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Hun ble født i [[Høland prestegjeld|Høland]], men familien hadde sin primærbolig på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo]]. Faren hadde kjøpt denne gården i 1818, og ble boende der til sin død. Det året hun ble født hadde [[Adelsloven|adelsloven av 1821]] trådt i kraft i august. I og med at hun ble født senere på året, hadde hun ikke rett til å arve den norske barontittelen etter sin far, men den danske tittelen sto ved lag.  
Hun ble født i [[Høland prestegjeld|Høland]], men familien hadde sin primærbolig på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo]]. Faren hadde kjøpt denne gården i 1818, og ble boende der til sin død. Det året hun ble født hadde [[Adelsloven|adelsloven av 1821]] trådt i kraft i august. I og med at hun ble født senere på året, hadde hun ikke rett til å arve den norske barontittelen etter sin far, men den danske tittelen sto ved lag.  


Da hun gifta seg i 1844 bodde hun på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Men selv om hun oppga denne adressa, oppholdt hun seg trolig ikke der. Løytnant Bølling, som var sønn av en baker, ble ikke ansett som et godt nok gifte for henne. Det er rimelig å tolke dette dithen at hun gifta seg av kjærlighet, i stedet for å inngå et arrangert ekteskap slik det var vanlig for adelige døtre. Senere bodde paret blant annet på [[Nedre Blindern]]. I 1853 ble hun enke da Bølling døde under en [[Kolera|koleraepidemi]]. Hun satt igjen med fem små barn.
Da hun gifta seg i 1844 bodde hun på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Men selv om hun oppga denne adressa, oppholdt hun seg muligens ikke der. Løytnant Bølling, som var sønn av en baker, ble ikke ansett som et godt nok gifte for henne. Det er rimelig å tolke dette dithen at hun gifta seg av kjærlighet, i stedet for å inngå et arrangert ekteskap slik det var vanlig for adelige døtre. På den annen side: [[Jacob Bølling d.e.]] var ikke en hvilken som helst baker; han var en anerkjent bakermester som gjorde forretninger blant annet med eierne av Bogstad, og han var i en periode [[stadshauptmann]] i Christiania.  


Det var vanlig å gifte seg på ny raskt etter et dødsfall, men hun hadde ressurser til å leie inn det hun trengte av hjelp, og venta til 1858 med å gifte seg på nytt. Hun slo seg da sammen med enkemannen Baldur Fridtjof Nansen, og de bosatte seg på [[Store Frøen]]. Denne gården kjøpte Baldur Nansen på sin blivende kones vegne før de gifta seg.
Paret bosatte seg i 1852 på [[Nedre Blindern]]. I 1853 ble hun enke da Bølling døde under en [[Kolera|koleraepidemi]]. Hun satt igjen med fem små barn.
 
Det var vanlig å gifte seg på ny raskt etter et dødsfall, men hun venta til 1858 med å gifte seg på nytt. En kunne tro at hun hadde mye penger, men faktisk satt hun i så trange kår at hun måtte selge Nedre Blindern. Den som ble hyra inn for å bistå i salget var sakfører Baldur Fridtjof Nansen. Han sørge for en avtale om at hun fikk bo videre der etter at gården ble solgt i 1854. I 1857 klarte han å få kjøpt [[Store Frøen]] for henne. Året etter gifta de seg, og bosatte seg der. Om familien hennes hadde vært noe kjølige overfor Bølling, tok de godt imot Nansen.  


Hun døde i 1877 av kreft i livmorhalsen.  
Hun døde i 1877 av kreft i livmorhalsen.  
Linje 23: Linje 25:
* {{Hbr1-1|pf01038011000803|Adeleide Jhanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg}}.
* {{Hbr1-1|pf01038011000803|Adeleide Jhanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg}}.
* {{WP-lenke|Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel-Jarlsberg|nb}}.
* {{WP-lenke|Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel-Jarlsberg|nb}}.
* Astrup, Else Marie Mustad: ''Gårder i Vestre Aker - et streiftog''. Utg. E.M.M. Astrup. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112404051}}.
* ''Fridtjof Nansen''. Utg. Font forl.. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061906007}}.
* ''Fridtjof Nansen''. Utg. Font forl.. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061906007}}.
* Ihlen, Chr.: ''Familierne "Ellefsen" og "Dedekam"''. Utg. I Kommission hos Malling. Christiania. 1898. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090848131}}.
* Ihlen, Chr.: ''Familierne "Ellefsen" og "Dedekam"''. Utg. I Kommission hos Malling. Christiania. 1898. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090848131}}.

Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 11:26

Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (født 26. desember 1821, død 31. juli 1877) var baronesse. I sitt andre ekteskap ble hun mor til Fridtjof Nansen.

Slekt og familie

Hun var datter av baron Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854) og Hedewig Frederikke von Witzleben (1788–1850). Faren tilhørte slekta Wedel Jarlsberg, og var en yngre bror av eidsvollsmannen Herman Wedel Jarlsberg.

I 1844 ble hun gift med løytnant Jacob Bølling (1815–1853). De fikk fem barn.

Hun ble gift for andre gang i 1858 med sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885). Med ham fikk hun to barn, deriblant Fridtjof Nansen (1861–1930). Baldur Fridtjof Nansen hadde i sitt første ekteskap bare fått ett barn, en sønn som døde tidlig.

Liv og virke

Hun ble født i Høland, men familien hadde sin primærbolig på Fornebo. Faren hadde kjøpt denne gården i 1818, og ble boende der til sin død. Det året hun ble født hadde adelsloven av 1821 trådt i kraft i august. I og med at hun ble født senere på året, hadde hun ikke rett til å arve den norske barontittelen etter sin far, men den danske tittelen sto ved lag.

Da hun gifta seg i 1844 bodde hun på Bogstad. Men selv om hun oppga denne adressa, oppholdt hun seg muligens ikke der. Løytnant Bølling, som var sønn av en baker, ble ikke ansett som et godt nok gifte for henne. Det er rimelig å tolke dette dithen at hun gifta seg av kjærlighet, i stedet for å inngå et arrangert ekteskap slik det var vanlig for adelige døtre. På den annen side: Jacob Bølling d.e. var ikke en hvilken som helst baker; han var en anerkjent bakermester som gjorde forretninger blant annet med eierne av Bogstad, og han var i en periode stadshauptmann i Christiania.

Paret bosatte seg i 1852 på Nedre Blindern. I 1853 ble hun enke da Bølling døde under en koleraepidemi. Hun satt igjen med fem små barn.

Det var vanlig å gifte seg på ny raskt etter et dødsfall, men hun venta til 1858 med å gifte seg på nytt. En kunne tro at hun hadde mye penger, men faktisk satt hun i så trange kår at hun måtte selge Nedre Blindern. Den som ble hyra inn for å bistå i salget var sakfører Baldur Fridtjof Nansen. Han sørge for en avtale om at hun fikk bo videre der etter at gården ble solgt i 1854. I 1857 klarte han å få kjøpt Store Frøen for henne. Året etter gifta de seg, og bosatte seg der. Om familien hennes hadde vært noe kjølige overfor Bølling, tok de godt imot Nansen.

Hun døde i 1877 av kreft i livmorhalsen.

Det har blitt fortalt om henne at hun vakte oppsikt ved å gå på ski i yngre år. På den tida ble det forventa at kvinner, og særlig aristokratiske kvinner, ikke gjorde denslags.

Litteratur og kilder