Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg''' (født 26. desember 1821, død 31. juli 1877) var baronesse. I sit…)
 
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nansen familiegrav Vår Frelsers gravlund.jpg|Nansens familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Adelaide Wedel Jarlsberg er oppført som 'Adelheid', og fødselsåret har blitt feil - gravsteinen er av nyere dato.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
'''[[Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877)|Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg]]''' (født 26. desember 1821, død 31. juli 1877) var baronesse. I sitt andre ekteskap ble hun mor til [[Fridtjof Nansen]].  
'''[[Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877)|Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg]]''' (født 26. desember 1821, død 31. juli 1877) var baronesse. I sitt andre ekteskap ble hun mor til [[Fridtjof Nansen]].  


== Slekt og familie ==
==Slekt og familie==
Hun var datter av baron [[Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854)|Christian Frederik Wedel Jarlsberg]] (1788–1854) og [[Hedewig Frederikke von Witzleben (1788–1850)|Hedewig Frederikke von Witzleben]] (1788–1850). Faren tilhørte slekta [[Wedel Jarlsberg]], og var en yngre bror av eidsvollsmannen [[Herman Wedel Jarlsberg]].  
Hun var datter av baron [[Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854)|Christian Frederik Wedel Jarlsberg]] (1788–1854) og [[Hedewig Frederikke von Witzleben (1788–1850)|Hedewig Frederikke von Witzleben]] (1788–1850). Faren tilhørte slekta [[Wedel Jarlsberg]], og var en yngre bror av eidsvollsmannen [[Herman Wedel Jarlsberg]].  


Linje 8: Linje 9:
Hun ble gift for andre gang i 1858 med sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885)|Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885). Med ham fikk hun to barn, deriblant Fridtjof Nansen (1861–1930). Baldur Fridtjof Nansen hadde i sitt første ekteskap bare fått ett barn, en sønn som døde tidlig.
Hun ble gift for andre gang i 1858 med sakfører [[Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885)|Baldur Fridtjof Nansen]] (1817–1885). Med ham fikk hun to barn, deriblant Fridtjof Nansen (1861–1930). Baldur Fridtjof Nansen hadde i sitt første ekteskap bare fått ett barn, en sønn som døde tidlig.


== Liv og virke ==
== Liv og virke==
Hun ble født i [[Høland prestegjeld|Høland]], men familien hadde sin primærbolig på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo]]. Faren hadde kjøpt denne gården i 1818, og ble boende der til sin død. Det året hun ble født hadde [[Adelsloven|adelsloven av 1821]] trådt i kraft i august. I og med at hun ble født senere på året, hadde hun ikke rett til å arve den norske barontittelen etter sin far, men den danske tittelen sto ved lag.  
Hun ble født i [[Høland prestegjeld|Høland]], men familien hadde sin primærbolig på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo]]. Faren hadde kjøpt denne gården i 1818, og ble boende der til sin død. Det året hun ble født hadde [[Adelsloven|adelsloven av 1821]] trådt i kraft i august. I og med at hun ble født helt slutten av året, hadde hun ikke rett til å arve den norske barontittelen etter sin far, men den danske tittelen sto ved lag. Hun ble hjemmedøpt den 8. februar 1822, og dåpen ble ført inn i kirkeboka i Høland<ref>{{Digitalarkivet-skann|kb20061030010444|SAO, Høland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10346a/G/Ga/L0001Klokkerbok nr. I 1, 1814-1827, s. 54}}.</ref>.


Da hun gifta seg i 1844 bodde hun på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Men selv om hun oppga denne adressa, oppholdt hun seg trolig ikke der. Løytnant Bølling, som var sønn av en baker, ble ikke ansett som et godt nok gifte for henne. Det er rimelig å tolke dette dithen at hun gifta seg av kjærlighet, i stedet for å inngå et arrangert ekteskap slik det var vanlig for adelige døtre. Senere bodde paret blant annet på [[Nedre Blindern]]. I 1853 ble hun enke da Bølling døde under en [[Kolera|koleraepidemi]]. Hun satt igjen med fem små barn.
Da hun gifta seg i 1844 bodde hun på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Men selv om hun oppga denne adressa, oppholdt hun seg muligens ikke der. Løytnant Bølling, som var sønn av en baker, ble ikke ansett som et godt nok gifte for henne. Det er rimelig å tolke dette dithen at hun gifta seg av kjærlighet, i stedet for å inngå et arrangert ekteskap slik det var vanlig for adelige døtre. På den annen side: [[Jacob Bølling d.e.]] var ikke en hvilken som helst baker; han var en anerkjent bakermester som gjorde forretninger blant annet med eierne av Bogstad, og han var i en periode [[stadshauptmann]] i Christiania.  


Det var vanlig å gifte seg på ny raskt etter et dødsfall, men hun hadde ressurser til å leie inn det hun trengte av hjelp, og venta til 1858 med å gifte seg på nytt. Hun slo seg da sammen med enkemannen Baldur Fridtjof Nansen, og de bosatte seg på [[Store Frøen]]. Denne gården kjøpte Baldur Nansen på sin blivende kones vegne før de gifta seg.
Paret bosatte seg i 1852 [[Nedre Blindern]]. I 1853 ble hun enke da Bølling døde under en [[Kolera|koleraepidemi]]. Hun satt igjen med fem små barn.  


Hun døde i 1877 av kreft i livmorhalsen.  
Det var vanlig å gifte seg på ny raskt etter et dødsfall, men hun venta til 1858 med å gifte seg på nytt. En kunne tro at hun hadde mye penger, men faktisk satt hun i så trange kår at hun måtte selge Nedre Blindern. Den som ble hyra inn for å bistå i salget var sakfører Baldur Fridtjof Nansen. Han sørge for en avtale om at hun fikk bo videre der etter at gården ble solgt i 1854. I 1857 klarte han å få kjøpt [[Store Frøen]] for henne. Året etter gifta de seg, og bosatte seg der. Om familien hennes hadde vært noe kjølige overfor Bølling, tok de godt imot Nansen.
 
Hun døde i 1877 av kreft i livmorhalsen. Hun ble gravlagt i Nansens familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravsteinen som står der er av nyere dato. Navnet hennes er skrevet 'Adelheid'; det er uklart om hun selv brukte denne formen; i kirkebøker og folketellinger er det flere forskjellige skrivemåter som er brukt, men tilsynelatende ikke denne. Fødselsåret har også blitt feil; kirkeboka for Høland (se over og fotnote) bekrefter at hun ble født i 1821, ikke 1820.  


Det har blitt fortalt om henne at hun vakte oppsikt ved å gå på ski i yngre år. På den tida ble det forventa at kvinner, og særlig aristokratiske kvinner, ikke gjorde denslags.
Det har blitt fortalt om henne at hun vakte oppsikt ved å gå på ski i yngre år. På den tida ble det forventa at kvinner, og særlig aristokratiske kvinner, ikke gjorde denslags.


== Litteratur og kilder ==
== Referanser ==
<references />
 
==Litteratur og kilder==


* {{Hbr1-1|pf01038011000803|Adeleide Jhanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg}}.
*{{Hbr1-1|pf01038011000803|Adeleide Jhanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg}}.
* {{WP-lenke|Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel-Jarlsberg|nb}}.
*{{WP-lenke|Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel-Jarlsberg|nb}}.
* ''Fridtjof Nansen''. Utg. Font forl.. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061906007}}.
*Astrup, Else Marie Mustad: ''Gårder i Vestre Aker - et streiftog''. Utg. E.M.M. Astrup. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112404051}}.
* Ihlen, Chr.: ''Familierne "Ellefsen" og "Dedekam"''. Utg. I Kommission hos Malling. Christiania. 1898. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090848131}}.
*''Fridtjof Nansen''. Utg. Font forl.. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061906007}}.
* ''Stamtavle over familien Bassøe''. Utg. Universitetsforl. i Århus. Århus. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015113008087}}.
*Ihlen, Chr.: ''Familierne "Ellefsen" og "Dedekam"''. Utg. I Kommission hos Malling. Christiania. 1898. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090848131}}.
*''Stamtavle over familien Bassøe''. Utg. Universitetsforl. i Århus. Århus. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015113008087}}.


{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

Sideversjonen fra 24. jan. 2022 kl. 10:33

Nansens familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Adelaide Wedel Jarlsberg er oppført som 'Adelheid', og fødselsåret har blitt feil - gravsteinen er av nyere dato.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (født 26. desember 1821, død 31. juli 1877) var baronesse. I sitt andre ekteskap ble hun mor til Fridtjof Nansen.

Slekt og familie

Hun var datter av baron Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854) og Hedewig Frederikke von Witzleben (1788–1850). Faren tilhørte slekta Wedel Jarlsberg, og var en yngre bror av eidsvollsmannen Herman Wedel Jarlsberg.

I 1844 ble hun gift med løytnant Jacob Bølling (1815–1853). De fikk fem barn.

Hun ble gift for andre gang i 1858 med sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885). Med ham fikk hun to barn, deriblant Fridtjof Nansen (1861–1930). Baldur Fridtjof Nansen hadde i sitt første ekteskap bare fått ett barn, en sønn som døde tidlig.

Liv og virke

Hun ble født i Høland, men familien hadde sin primærbolig på Fornebo. Faren hadde kjøpt denne gården i 1818, og ble boende der til sin død. Det året hun ble født hadde adelsloven av 1821 trådt i kraft i august. I og med at hun ble født helt på slutten av året, hadde hun ikke rett til å arve den norske barontittelen etter sin far, men den danske tittelen sto ved lag. Hun ble hjemmedøpt den 8. februar 1822, og dåpen ble ført inn i kirkeboka i Høland[1].

Da hun gifta seg i 1844 bodde hun på Bogstad. Men selv om hun oppga denne adressa, oppholdt hun seg muligens ikke der. Løytnant Bølling, som var sønn av en baker, ble ikke ansett som et godt nok gifte for henne. Det er rimelig å tolke dette dithen at hun gifta seg av kjærlighet, i stedet for å inngå et arrangert ekteskap slik det var vanlig for adelige døtre. På den annen side: Jacob Bølling d.e. var ikke en hvilken som helst baker; han var en anerkjent bakermester som gjorde forretninger blant annet med eierne av Bogstad, og han var i en periode stadshauptmann i Christiania.

Paret bosatte seg i 1852 på Nedre Blindern. I 1853 ble hun enke da Bølling døde under en koleraepidemi. Hun satt igjen med fem små barn.

Det var vanlig å gifte seg på ny raskt etter et dødsfall, men hun venta til 1858 med å gifte seg på nytt. En kunne tro at hun hadde mye penger, men faktisk satt hun i så trange kår at hun måtte selge Nedre Blindern. Den som ble hyra inn for å bistå i salget var sakfører Baldur Fridtjof Nansen. Han sørge for en avtale om at hun fikk bo videre der etter at gården ble solgt i 1854. I 1857 klarte han å få kjøpt Store Frøen for henne. Året etter gifta de seg, og bosatte seg der. Om familien hennes hadde vært noe kjølige overfor Bølling, tok de godt imot Nansen.

Hun døde i 1877 av kreft i livmorhalsen. Hun ble gravlagt i Nansens familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravsteinen som står der er av nyere dato. Navnet hennes er skrevet 'Adelheid'; det er uklart om hun selv brukte denne formen; i kirkebøker og folketellinger er det flere forskjellige skrivemåter som er brukt, men tilsynelatende ikke denne. Fødselsåret har også blitt feil; kirkeboka for Høland (se over og fotnote) bekrefter at hun ble født i 1821, ikke 1820.

Det har blitt fortalt om henne at hun vakte oppsikt ved å gå på ski i yngre år. På den tida ble det forventa at kvinner, og særlig aristokratiske kvinner, ikke gjorde denslags.

Referanser

Litteratur og kilder