Adolf Houg: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(FT-lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Adolf Houg]]''' (født 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Houg var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1896, skolebestyrer fra 1898 og rektor/skoleinspektør samme sted 1918-1931. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg | '''[[Adolf Houg]]''' (født 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Houg var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1896, skolebestyrer fra 1898 og rektor/skoleinspektør samme sted 1918-1931. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen». Adolf Houg var ordfører i Gjøvik i 1906 og representerte da [[Venstre]]. Seinere ble han mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret. | ||
Houg var filologutdanna, med embetseksamen fra 1892. Houg var først lærer ved [[Fredrikstad skole]], der han blant annet underviste i latin. Også på Gjøvik, dit han kom ca. 1895, var han latinlærer. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle, var Hougs latinelev ved begge skolene: | Houg var filologutdanna, med embetseksamen fra 1892. Houg var først lærer ved [[Fredrikstad skole]], der han blant annet underviste i latin. Også på Gjøvik, dit han kom ca. 1895, var han latinlærer. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle, var Hougs latinelev ved begge skolene: «2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.» I 1901 meddelte [[Aftenposten]] at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget.» | ||
Adolf Houg og familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen]] 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (bydel i Gjøvik)|Kirkeby]]. | Adolf Houg og familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen]] 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (bydel i Gjøvik)|Kirkeby]]. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Aftenposten, 29. mai 1901: | *Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier». | ||
* | *{{folketelling person|pf01037076002203|Adolf Houg|1900|Gjøvik kjøpstad}}. | ||
*{{folketelling person|pf01036423003687|Adolf Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | |||
*Castberg, Leif: ''Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger)'', Gjøvik 1990, s. 13 | *Castberg, Leif: ''Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger)'', Gjøvik 1990, s. 13 | ||
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467. | *Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37] | ||
*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: | *[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».] | ||
Sideversjonen fra 3. mar. 2014 kl. 13:42
Adolf Houg (født 1867 på Nes på Hedmarken, død 1931 på Gjøvik) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Houg var skoleinspektør ved Gjøvik skole fra 1896, skolebestyrer fra 1898 og rektor/skoleinspektør samme sted 1918-1931. Lokalhistorikeren Reidar Mollgard skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen». Adolf Houg var ordfører i Gjøvik i 1906 og representerte da Venstre. Seinere ble han mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene Johan Granvin og P. Brudevold ledende i Gjøvik Borgerparti og i bystyret.
Houg var filologutdanna, med embetseksamen fra 1892. Houg var først lærer ved Fredrikstad skole, der han blant annet underviste i latin. Også på Gjøvik, dit han kom ca. 1895, var han latinlærer. Leif Castberg, hans seinere partifelle, var Hougs latinelev ved begge skolene: «2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.» I 1901 meddelte Aftenposten at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget.»
Adolf Houg og familien bodde mange år i Trondhjemsvegen 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. Adolf Hougs veg ligger i bydelen Kirkeby.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier».
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Castberg, Leif: Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger), Gjøvik 1990, s. 13
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år, Gjøvik 1960, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37
- Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».