Adolf Houg

Adolf Houg (født 27. september 1867 på Nes på Hedmarken, død 14. november 1931 på Gjøvik) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik.

Han ble født på gården Oustad på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på Hamar offentlige høiere almenskole, og tok artium på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet på høsten 1892. Mens han gikk her var han aktiv i Den frisindede studenterforening, til dels også i Studentersamfundet.

Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i Volda våren 1892, tilbragte våren 1893 i Kristiania før han var vikar ved Fredrikstad kommunale høiere almenskole fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.

Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved Gjøvik skole fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av Gjøvik kommunale høiere almenskole, en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede Gjøvik høyere skole i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren Reidar Mollgard skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».

Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da Venstre, men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene Johan Granvin og P. Brudevold ledende i Gjøvik Borgerparti og i bystyret.

Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte Aftenposten at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. Leif Castberg, hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik:

2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.

I September 1897 giftet han seg med Anna Marie Braastad fra Braastad i Vardal. De fikk sju barn mellom 1898 og 1908; Marit, Astfrid, Alf, Olav, Ragnar, Sverre og Signe. Adolf Houg og familien bodde mange år i Trondhjemsvegen 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. Adolf Hougs veg ligger i bydelen Kirkeby.

Han led av en sykdom de siste årene av sitt liv, og døde av komplikasjoner etter en operasjon høsten 1931, kun 64 år gammel.

Kilder og litteratur

• Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier».
• Mal:Folketelling person.
• Mal:Folketelling person.
• Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum, Kristiania 1910, s. 130–131
• Leivestad, Ingolf (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». Den høiere skole nr. 19, s. 579–580.
• Castberg, Leif: Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger), Gjøvik 1990, s. 13
• Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.
• Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37
• Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».