Adolf Houg

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 21. feb. 2018 kl. 13:36 av MortenHV (Samtale | bidrag) (FV-kandidatur)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Adolf Houg.
Foto: Mollgards Gjøvik-historie (1960)

Adolf Houg (født 27. september 1867 på Nes på Hedmarken, død 14. november 1931 på Gjøvik) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens ordfører i 1906. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. Adolf Hougs veg ligger i bydelen Kirkeby.

Bakgrunn

Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på Hamar offentlige høiere almenskole, og tok artium på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i Kristiania på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i Den frisindede studenterforening, til dels også i Studentersamfundet.

Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i Volda våren 1892, tilbragte våren 1893 i Kristiania før han var vikar ved Fredrikstad kommunale høiere almenskole fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.

Til Gjøvik

Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved Gjøvik skole fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av Gjøvik kommunale høiere almenskole, en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede Gjøvik høyere skole i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren Reidar Mollgard skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».

Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da Venstre, men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene Johan Granvin og P. Brudevold ledende i Gjøvik Borgerparti og i bystyret.

Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Først var det snakk om at Houg hadde «erklært sig villig til at underskrive det frisindede venstres valgprogram» og bli varakandidat for Høyres Axel Thallaug i enmannskretsen Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger. Dette partibyttet skjedde ikke og Houg stilte for Venstre. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten A. C. Lie, mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat Bernt Thorud og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang.

Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte Aftenposten at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. Leif Castberg, hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik:

2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.

Familie

I september 1897 giftet han seg med Anna Marie Braastad fra Bråstad i Vardal. De fikk sju barn mellom 1898 og 1908; Marit, Astfrid, Alf, Olav, Ragnar, Sverre og Signe. Adolf Houg og familien bodde mange år i Trondhjemvegen 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården.

Han led av en sykdom de siste årene av sitt liv, og døde av komplikasjoner etter en operasjon høsten 1931, kun 64 år gammel.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker