Aggen Wahl

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Aggen Wahl (1912-1991), egentlig Agnete var gitarist, og særlig kjent for orkestrene Aggen Walhl trio og Trondhjemspiene. Hun kom opprinnelig fra Vardø, men under evakueringa av Finnmark flytta hun til Trondheim. Mora hennes het Anna Wahl (1890-1976).

Av offentlige kilder er det bare aviser som forteller om livet hennes. Her framgår det ikke når hun først begynte å spille. En notis i Nordlys i 1964 opplyser om at hun har vært kapellmester gjennom tretten år, altså siden 1951. Dette passer i tid med det eldste presseoppslaget om henne som musiker. I 1951 opptrådte hun sammen med trekkspiller Gerd Meistad og Jorun Wiggen som "triller som en liten lerke til stor fryd for publikum" under En munter aften med lokale krefter i Lysparken ved Brattørbrua i Trondheim.

Sammen med Guri Sundli på trekkspill spilte hun til dans etter årsmøte i Orklalaget i 1954., men det er først etter at hun slo gjennom med Aggens Trio rundt 1960 at pressedekninga blir mer fyldig.

Aggens trio

Aggens trio i 1963. På dette tidspunktet besto trioen, foruten Aggen selv, av Randi "Pus" Nilsen og Eldbjørg Lysvand

Foto: Ukjent/Harstad tidende.

Det er uvisst når Aggens trio ble stifta, men den skal ha begynt i Fjæregatas skomakerverksted i Trondheim. Trioen eksisterte i ulike konstellasjoner gjennom mange år. På en fotografi fra Phoenix i Trondheim i 1955, var det Ola Aas og Gerd Sundli hun opptrådte med.. Bassist Eldbjørg Lysvand og trekkspiller Randi "Pus" Nilsen slutta seg til trioen i 1960.

Den var denne konstellasjonen som dro på Nord-Norge-turné i 1961-62. De var først to måneder i Bodø, før de reiste videre til Kirkenes, Hammerfest og Harstad og så sørover - først til Stavanger og så til Trondheim.

I 1963 hadde Aggen trio engasjement ved Restaurant Mercur i Tromsø. av I 1968 bav bassist Kari Dyrdahl og Turid Austli på trekkspill og vokal.

Trondhjæmspian

Fil:Tronhjæmspian 1974.jpg

Tronhjæmspian i 1974. Erna Engan (Slagverk), Aggen Wahl (gitar), Randi Nilsen (Trekkspill), Bjørg Kongshaug (vokal)

Foto: Ukjent/Adresseavisa 11. mai 1974.

Erna Engan (Slagverk), Aggen Wahl (Gitar), Randi Nilsen (trekkspill), Bjørg Kongshaug (vokal)

Vi har vært yrkesmusikere og spilte sammen i en gruppe for mangfoldige år siden (...) gruppen ble imidlertid oppløst i 1966 og medlemmene (vi er opprinnelig fem) har hatt liten eller ingen kontakt med hverandre i de 8 årene som er gått. Så møttes fire av oss rent tilfeldig på gaten her i vinter, og dermed var det gjort.

Intervjuet ble gjort i forbindelse med en konsert på i Trondheim. Det ble lagt til at "Siden Den gamle vinkjeller satser på et mer voksent publikum, er det stort sett gammeldans det går på når "Trondhjæmspian"spiller opp. De går imidlertid ikke av veien for å ta en evergreen eller to og ser gjerne at publikum selv ytrer ønsker om hva de vil høre- - På den måten får vi et slags "Husker du-opplegg, sier Aggen Wahl.

Gruppa besto i 1980 av folk fra Aggen Wahl trio og Caronia Dameorkester.

• 7. februar 1980: Radio: Trekkspill: Karin og Bjørn Arild Myhrer spiller med Aggen Wahl, gitar og Stig Adolfsen, bass.

Gammel

Bodde på sine eldre dager i Oslo, hvor hun blant annet akkompagnerte Oslo trekkspillklubb.

Aggen la et sjeldent dyktig gitarspill for dagen; hennes strenger gikk på sett og vis i bresjen for et kvinelig pluss i norsk musikkliv. For oss var hun et stødig følge og en veiviser med veldig pågangsmot, en født musiker, som fra podiet har ledsaget mangt et restaurantmåltid. Mange vil nok huske henne fra forskjellige bevertningssteder i Trondheim, hvor kanskje særlig Bristol hotell og Vinkjelleren må nevnes. Ordene kan lett komme til kort, men bildene og tonene i erindringen er en skatt som ikke falmer.

Intervjuer og kjønn og sånn

Intervjuer med Aggen Wahl fra 1960-tallet, vitner om at kvinnelige musikere ble regne som en kuriositet i samtida, og journalistene fokuserte sterkt på det at det kun var kvinner i orkesteret. Det er tydelig at dette var journalistens fokus, ikke bandlederens. I motsetning til samtidige Caronia dametrio, brukte ikke Aggen Wahl selv musikernes kjønn til å markedsføre konsertene, og hun ser ut til å erfarent ha parert spørsmål om hvorvidt "det er farlig for tre ugifte damer å dra slik langs Nord-Norges værharde kyst?" Da hun ble spurt om livet som turnerende musiker var svært anstrengende, svarte hun ganske enkelt: "Nei, vi sover ganske lenge utover dagen. B-mennesker."

Journalistenes spørsmål vitner jevnlig om en større interesse for musikernes kjønn, enn for musikken de spiller. Men i Wahls svar ligger også en visshet om hva som var forventa av kvinnelige musikere, og en god dose sarkasme:

Vi er klar over at det ikke bare er den rent musikalske kvalitet som teller. Litt smil og show må til. Mennene er forresten i stort flertall på de nord-norske restauranter."

Utover 60-tallet blir Aggen Wahls svar mer kontante. Hun presiserer i intervjuer at bandmedlemmene hennes er profesjonalister og har levd av musikken i mange år. I 1968 spurte en journalist den nå 56 år gamle orkesterlederen "Om hun angret på valget?" "Ikke et øyeblikk. Gitaren har skaffet henne så mange kosestunder at det skulle bare mangle. Og når en har latt seg friste av denne tilværelsen i 18 år, så skulle det tyde på at gledene har vært større enn skyggesidene ved yrket."

Reststoff:

• Nordlandsturne 1961-62 - opptreden med Olaf Bø i Bodø og samarbeid med fiolinist Magnus Larsen i Harstad. Konsert med Fredrik Friis i Oslo.

Kilder

• Agnethe Wahl i Historisk befolkningsregister