Agnar Kaarbø (1881–1962): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(F1)
(Justering av egen tekst)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Agnar kaarbø.jpg|Bildetekst kommer her. |Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Agnar kaarbø.jpg|Bildetekst kommer her. |Ukjent fotograf.}}
<onlyinclude>[[Bilde:Sildoljefabrikk.jpg|thumb|Sildoljefabrikken på Skjærstad i Kasfjord der Agnar Kaarbø konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. (Foto: Sør-Troms Museum.)]]
<onlyinclude>[[Bilde:Sildoljefabrikk.jpg|thumb|Sildoljefabrikken på Skjærstad i Kasfjord der Agnar Kaarbø konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. (Foto: Sør-Troms Museum.)]]
'''[[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]]''' (født 19. april [[1881]] i [[Harstad]], død [[1962]]) var maskiningeniør og veftsdirektør ved [[Bodø Skipsverft]] og [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Han var sønn av byens grunnlegger og verkstedeier [[Rikard Kaarbø]].
'''[[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]]''' (født 19. april [[1881]] i [[Harstad]], død [[1962]]) var maskiningeniør og veftsdirektør ved [[Bodø Skipsverft]] og [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Han var sønn av byens grunnlegger og verkstedeier [[Rikard Kaarbø]]og[[ Anna Elisabeth Lund Kaarbø|Anna Elisabeth Kaarbø]], gift med Helga Dahl fra [[Trondheim]]. De fikk fem barn.


Kaarbø studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Deretter hadde han praksis ved det som senere ble [[Bergens Mek. Verksted]] (BMV), og ved skipsverft i Skottland. Hans bror [[Reidar Kaarbø]], som hadde kjøpt farsbedriften i Harstad, leide Bodø Skibsverft og ansatte Agnar som direktør i [[1907]]. I [[1915]] fikk Agnar stipend til en studiereise til USA. Etter først å ha vært i San Francisco, tok han seg jobb i Cleveland, Ohio hvor en svoger var bruingeniør. I [[1917]] ble bodøbedriften solgt til [[Ragnar Schjølberg]] – en sentral industrimann i [[Nordland fylke]].</onlyinclude>
Kaarbø studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Deretter hadde han praksis ved det som senere ble [[Bergens Mek. Verksted]] (BMV), og ett år ved skipsverft i Glasgow, Skottland. Hans bror [[Reidar Kaarbø]], som hadde kjøpt farsbedriften i Harstad, eide også  Bodø Skibsverft og ansatte Agnar som direktør fra [[1907]]. I 1910 gjorde Agnar en studiereise til England, Holland, Danmark og Sverige.


I [[1920]] kom Kaarbø tilbake til Harstad. Her drev han sitt eget konsulentkontor med konstruksjon av vinsjer og linespill for fiskeflåten samt utstyr til sildoljefabrikker. Han deltok blant annet i et selskap som bygde [[Skjærstad Sildoljefabrikk]] i Kasfjorden og konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. Fabrikken som var i drift bare en kort periode, står  fortsatt ([[2012]]) og er Norges eneste med komplett utstyr. Se: [http://stmu.no/default.aspx?subAction=RegionMuseet&Action=Department&Museumsenhet=Skj%C3%A6rstad%20Sildoljefabrikk&pkMuseumsenhet=7&pkEnhetArtikkel=24&pkDepartment=1]
I [[1915]] fikk han et reisestipend til verdensutstillingen dette året i San Fransisco. Deretter tok han seg jobb i Cleveland, Ohio hvor en svoger var bruingeniør. Familien kom over året etter. Han arbeidet ved flere fabrikker i Ohio før familien reiste tilbake til Norge i 1919. Her arbeidet han en kort tid i Patentstyret i Oslo. I mellomtiden [[1917]] hadde bodøbedriften blitt solgt til [[Ragnar Schjølberg]] – en sentral industrimann i [[Nordland fylke]].</onlyinclude>


I [[1925]] ble han igjen leder for [[Bodø Skibsverft og Mekanisk Verksted A/S]] og ble i [[Bodø]] til [[1929]], da han ble oppfordret av [[Senjens Privatbank]] til å danne et selskap av «almeninteressenter» for å overta det konkursrammede [[ Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]], men dette førte ikke frem.
I [[1920]] kom Kaarbø tilbake til Harstad. Her drev han sitt eget konsulentkontor med konstruksjon av vinsjer og linespill for fiskeflåten samt utstyr til sildoljefabrikker. Han deltok blant annet i et selskap som bygde [[Skjærstad Sildoljefabrikk]] i Kasfjorden, der han var medeier, og konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. Fabrikken som var i drift bare en kort periode, står  fortsatt ([[2012]]) og er Norges eneste med komplett utstyr. Se: [http://stmu.no/default.aspx?subAction=RegionMuseet&Action=Department&Museumsenhet=Skj%C3%A6rstad%20Sildoljefabrikk&pkMuseumsenhet=7&pkEnhetArtikkel=24&pkDepartment=1]  


I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S med ham selv og hans hustru med 41 aksjer og hans bror [[Einar Kaarbø]] (f. 1884) med 39 aksjer. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Einar Kaarbø hadde utdannelse fra [[Landbrukshøyskolen på Ås]] og hadde vært dampskipsekspeditør siden [[1919]]. Under [[Første verdenskrig]] hadde han vært rasjoneringsinspektør for Tromsø amt ([[Troms fylke]]). I tillegg hadde han vært leder for det kommunale provianteringsrådet i 1917. Under [[Andre verdenskrig]] satt han fengslet i tysk tukthus i halvannet år for deltakelse i motstandsgruppen til [[Per Spilling]]. Som sin bror satt også Agnar Kaarbø i tysk fangenskap under Andre verdenskrig. Einar Kaarbø fratrådte som kontorsjef i [[1957]].
I [[1925]] ble han igjen leder for [[Bodø Skibsverft og Mekanisk Verksted A/S]] og ble i [[Bodø]] til [[1929]], da han ble oppfordret av [[Senjens Privatbank]] sammen med andre til å danne et selskap av «almeninteressenter» for å overta det konkursrammede [[ Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mek. Verksted]], men først i 1931 ble det enighet med banken om betingelsene.
 
I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S med seg selv og hans hustru med 41 aksjer og hans bror [[Einar Kaarbø]] (f. 1884) med 39 aksjer. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Einar Kaarbø hadde utdannelse fra [[Landbrukshøyskolen på Ås]] og hadde vært dampskipsekspeditør siden [[1919]]. Under [[Første verdenskrig]] hadde Einar vært rasjoneringsinspektør for Tromsø amt ([[Troms fylke]]). I tillegg hadde han vært leder for det kommunale provianteringsrådet i 1917. Under [[Andre verdenskrig]] satt Einar fengslet i tysk tukthus i halvannet år for deltakelse i motstandsgruppen til [[Per Spilling]]. Som sin bror ble også Agnar Kaarbø arrestert og satt fengslet i Tromsø i et par måneder. Einar Kaarbø fratrådte som kontorsjef i [[1957]].


Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på [[Harstad Høyre]]s liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører [[Alf Haaland]], og ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted.
Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på [[Harstad Høyre]]s liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører [[Alf Haaland]], og ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted.


Agnar Kaarbø gjorde en viktig innsats for å utvikle Kaarbøverkstedets vinsjproduksjon - i tillegg til stillingen som bedriftsleder. Han arbeidet også iherdig i 16 år for å skaffe bedriften en tørrdokk. Og det ble han som var ansvarlig for den tekniske prosjekteringen av dokkanlegget som sto ferdig i [[1953]] og kunne ta båter på opptil 125 meters lengde.
Agnar Kaarbø gjorde en viktig lederinnsats for å utvikle Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. Han arbeidet også iherdig i 16 år for å skaffe bedriften en tørrdokk. Og det ble han som var ansvarlig for den tekniske prosjekteringen av dokkanlegget som sto ferdig i [[1953]] og kunne ta båter på opptil 125 meters lengde. Dermed hadde Harstad styrket sin posisjon som «Verkstedbyen i nord».
Begge sønnene til Agnar Kaarbø, Rikard og Erik, gikk etter endt utdannelse inn i bedriften. I 1959 gikk han av og overlot ledelsen av verftet til sønnene.  


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 19: Linje 22:
*Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk for egen maskin – verkstedindustrien i Harstad 1895-1995'', Harstad 1995.
*Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk for egen maskin – verkstedindustrien i Harstad 1895-1995'', Harstad 1995.
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter'', Harstad 2003.
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter'', Harstad 2003.
*Informasjon fra Kristian Holst 2012.


{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Agnar}}
{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Agnar}}

Sideversjonen fra 18. jul. 2012 kl. 14:20

Mal:Thumb høyre

Sildoljefabrikken på Skjærstad i Kasfjord der Agnar Kaarbø konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. (Foto: Sør-Troms Museum.)

Agnar Kaarbø (født 19. april 1881 i Harstad, død 1962) var maskiningeniør og veftsdirektør ved Bodø Skipsverft og Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad. Han var sønn av byens grunnlegger og verkstedeier Rikard KaarbøogAnna Elisabeth Kaarbø, gift med Helga Dahl fra Trondheim. De fikk fem barn.

Kaarbø studerte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Deretter hadde han praksis ved det som senere ble Bergens Mek. Verksted (BMV), og ett år ved skipsverft i Glasgow, Skottland. Hans bror Reidar Kaarbø, som hadde kjøpt farsbedriften i Harstad, eide også Bodø Skibsverft og ansatte Agnar som direktør fra 1907. I 1910 gjorde Agnar en studiereise til England, Holland, Danmark og Sverige.

I 1915 fikk han et reisestipend til verdensutstillingen dette året i San Fransisco. Deretter tok han seg jobb i Cleveland, Ohio hvor en svoger var bruingeniør. Familien kom over året etter. Han arbeidet ved flere fabrikker i Ohio før familien reiste tilbake til Norge i 1919. Her arbeidet han en kort tid i Patentstyret i Oslo. I mellomtiden 1917 hadde bodøbedriften blitt solgt til Ragnar Schjølberg – en sentral industrimann i Nordland fylke.

I 1920 kom Kaarbø tilbake til Harstad. Her drev han sitt eget konsulentkontor med konstruksjon av vinsjer og linespill for fiskeflåten samt utstyr til sildoljefabrikker. Han deltok blant annet i et selskap som bygde Skjærstad Sildoljefabrikk i Kasfjorden, der han var medeier, og konstruerte både sildoljemaskineriet og dampmaskinen til denne. Fabrikken som var i drift bare en kort periode, står fortsatt (2012) og er Norges eneste med komplett utstyr. Se: [1]

I 1925 ble han igjen leder for Bodø Skibsverft og Mekanisk Verksted A/S og ble i Bodø til 1929, da han ble oppfordret av Senjens Privatbank sammen med andre til å danne et selskap av «almeninteressenter» for å overta det konkursrammede Harstad Mek. Verksted, men først i 1931 ble det enighet med banken om betingelsene.

I 1932 lyktes det Agnar Kaarbø å danne Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og hans hustru med 41 aksjer og hans bror Einar Kaarbø (f. 1884) med 39 aksjer. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Einar Kaarbø hadde utdannelse fra Landbrukshøyskolen på Ås og hadde vært dampskipsekspeditør siden 1919. Under Første verdenskrig hadde Einar vært rasjoneringsinspektør for Tromsø amt (Troms fylke). I tillegg hadde han vært leder for det kommunale provianteringsrådet i 1917. Under Andre verdenskrig satt Einar fengslet i tysk tukthus i halvannet år for deltakelse i motstandsgruppen til Per Spilling. Som sin bror ble også Agnar Kaarbø arrestert og satt fengslet i Tromsø i et par måneder. Einar Kaarbø fratrådte som kontorsjef i 1957.

Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på Harstad Høyres liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører Alf Haaland, og ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted.

Agnar Kaarbø gjorde en viktig lederinnsats for å utvikle Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. Han arbeidet også iherdig i 16 år for å skaffe bedriften en tørrdokk. Og det ble han som var ansvarlig for den tekniske prosjekteringen av dokkanlegget som sto ferdig i 1953 og kunne ta båter på opptil 125 meters lengde. Dermed hadde Harstad styrket sin posisjon som «Verkstedbyen i nord». Begge sønnene til Agnar Kaarbø, Rikard og Erik, gikk etter endt utdannelse inn i bedriften. I 1959 gikk han av og overlot ledelsen av verftet til sønnene.

Kilder og litteratur

  • Folketellinga 1910 for Bodø
  • Gulowsen, Jon: Nordnorsk for egen maskin – verkstedindustrien i Harstad 1895-1995, Harstad 1995.
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter, Harstad 2003.
  • Informasjon fra Kristian Holst 2012.