Ahnenerbe

Ahnenerbe var en tysk, nazistisk forskningsstiftelse. Den ble grunnlagt av Heinrich Himmler, Herman Wirth og Walter Darré i 1935, og ble i januar 1939 innlemma i eliteorganisasjonen SS som del av Himmlers personlige stav. Formålet var å finne ut mer om germanernes opprinnelse gjennom antropoligisk og kulturhistoriske forskning. Vitenskapelige standarder betydde lite for Ahnenerbe; de produserte i stedet propagandamateriale for å bekrefte Hitlers raseteorier. Organisasjonen sendte ut forskere til en rekke land, inkludert til Norge.

Organisasjonen var også kjent som Forschungsgemeinschaft Deutsches Ahnenerbe e.V., Ahnenerbe Forschungs und Lehrgemeinschaft, Das Deutsche Ahnenerbe og andre navn. Ahnenerbe betyr 'anearv' eller 'forfedreav'.

Aktiviteten i Norge tok til allerede før andre verdenskrig, ettersom Norge og nordmenn var av stor interesse for Ahnenerbe. Under angrepet på Norge 9. april 1940 kom arkeolog Herbert Jankuhn sammen med invasjonsstyrken. Hans mål var å sikre fornminner under eventuelle kamper. Han begynte raskt å forsøke å få innpass i det norske forskningsmiljøet. Allerede dager etter invasjonen oppsøkte han Anton W. Brøgger og tilbød tysk finansiering av Sigurd Griegs pågående utgravning av Raknehaugen. Brøgger og Grieg reagerte med å sikre midler fra andre steder, slik at de kunne fullføre uten Ahnenerbes innblanding. Det skulle senere vise seg at det å avvise organisasjonen satte begge i tyskernes søkelys, slik at de på et senere tidspunkt ble arrestert.

Jankuhn var Ahnenerbes representant i Norge fram til 1942, da Hans Schwalm tok hans plass. Han var professor i Volkslehre, Grenz- und Volksdeutschtum ved Reichsuniversität Posen. Universitetet hadde blitt oppretta året før i det okkuperte Polen, og det handla om en rent nazistisk institusjon. Hans mål i Norge var å fremme det nazistene kalte Germanischer Wissenschaftzeinsatz, det vil si 'germansk vitenskapsinnsats'. Dette handla dels om å finne ting som kunne styrke raseteoriene, og dels om å gjøre SS til den ledende organisasjonen på det ideologiske feltet. SS fungerte på flere måter som en stat i staten, i et politisk system som var basert på en alles kamp mot alle om å vinne førerens gunst. Det er en ting man kan sette pris på ved Ahnenerbe: De bidro sterkt til at Wehrmacht ødela så lite som mulig av kulturminner når de bygde forsvarsanlegg. Schwalm la stor vekt på dette, ettersom han i kulturminner som stavkirker og gravhauger mente å finne bevis for germanernes, eller ariernes, overhøyhet. Han forsøkte også å kontrollere Oldsaksamlingen (en del gjenstander ble brakt i sikkerhet før tyskerne kunne slå kloa i dem), og han var opptatt av å bevare kulturminner som Bryggen i Bergen.

Ahnenerbe var også opptatt av å bidra til nazifisering og indoktrinering av nordmenn. Schwalm mente at det var et godt rasegrunnlag i Norge, men at nordmenn ikke hadde bevissthet om dette. Han mente at engelsk påvirkning, antitysk propaganda og jødisk infiltrasjon hadde gjort mange nordmenn negative til Tyskland og til sin germanske arv. Dette gjaldt ikke minst forskerne ved Universitetet i Oslo. Han forsøkte derfor å få innpass blant norske forskere, men møtte sterk motstand. Her var det ikke bare nasjonalt innstilte nordmenn som sto imot ham. Også Nasjonal Samling var i stor grad negative til Schwalm, fordi NS ønska å forvalte norsk kulturarv selv – og å framheve nordmenn som eget folk, ikke som ei undergruppe av germanere. Ahnenerbe møtte også motstand fra en del tyske organisasjoner som var skeptiske til SS' forsøk på å nå toppen i hierarkiet.

Ahnenerbe hadde sitt norske kontor i Drammensveien 99 i Oslo, sammen med Germanische Leitstelle in Norwegen. Schwalm organiserte flere ekspedisjoner for tyske forskere. Han brukte Alfred Hagn som reiseleder; Hagn hadde tidligere vært restaureringskonsulent for Riksantikvaren. Han samarbeida også med folklorist og etnolog Lily Weiser-Aall. Hun oversatte en del tekster for ham, men vart også blant annet involvert i å hjelpe jøder, og som fikk en ren attest etter krigens slutt. I 1944 forlot Schwalm Norge, og Ahnenerbe hadde etter dette ikke noen kjent aktivitet her i landet.

Litteratur og kilder