Akantus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Akantus''' er ei plante som særleg veks i Sør-Europa, Asia og Afrika. To av artane, ''acanthus spinosus'' og ''acanthus mollis'', har frå 600-talet før Kristus vore nytta som...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hovden 5.jpg|Akantusranke i rosemåling frå Hovden i Setesdal.|Leonhard Jansen}}
'''[[Akantus]]''' er ei plante som særleg veks i Sør-Europa, Asia og Afrika. To av artane, ''acanthus spinosus'' og ''acanthus mollis'', har frå 600-talet før Kristus vore nytta som utsmykning i kunsten. Grekarane nytta dei mellom anna i korintiske kapitél. Romarane tok til seg akantusen, og så har planta spredd seg som motiv i kunsten over store delar av Europa.  
'''[[Akantus]]''' er ei plante som særleg veks i Sør-Europa, Asia og Afrika. To av artane, ''acanthus spinosus'' og ''acanthus mollis'', har frå 600-talet før Kristus vore nytta som utsmykning i kunsten. Grekarane nytta dei mellom anna i korintiske kapitél. Romarane tok til seg akantusen, og så har planta spredd seg som motiv i kunsten over store delar av Europa.  


Linje 7: Linje 8:
* [https://snl.no/akantus Akantus] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/akantus Akantus] i ''Store norske leksikon''.


[[Kategori:Flora]]
[[Kategori:Planter]]
[[kategori:Kunst]]
[[kategori:Kunst]]
{{nn}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 13. okt. 2016 kl. 08:17

Akantusranke i rosemåling frå Hovden i Setesdal.
Foto: Leonhard Jansen

Akantus er ei plante som særleg veks i Sør-Europa, Asia og Afrika. To av artane, acanthus spinosus og acanthus mollis, har frå 600-talet før Kristus vore nytta som utsmykning i kunsten. Grekarane nytta dei mellom anna i korintiske kapitél. Romarane tok til seg akantusen, og så har planta spredd seg som motiv i kunsten over store delar av Europa.

I Noreg var det særleg i den barokke kunsten tidleg på 1700-talet at akantus kom inn. Inspirert av mellom anna arbeida til treskjerarar som Lars Jenssøn Borg vart motivet teke inn i folkekunsten, der vi finn det både i rosemåling og i treskurd.

Litteratur