Aker herred

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Aker herred
Basisdata
Kommunenummer 0218
Fylke Akershus
Kommunesenter Oslo
Folketall 1949 130 976
Grunnlagt 1838
Opphørte 1949
Slått sammen med Se Oslos byutvidelser
Nå del av Oslo
Liste over ordførere
Hellerud under Nordre Huseby.jpg
Aker var en landbruks- og etterhvert en forstadskommune. Her er husmannsplassen Hellerud under Nordre Huseby som lå i Sørkedalsveien 127. Plassen ble revet tidlig på 1950-tallet etter sammenslåingen med Oslo i forbindelse med utbyggingen av strøket Husebygrenda.
Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.

Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.

Ny skolelov av 1860

I byutvidelsen av Kristiania i 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, amt og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden.

Nye byutvidelser

Grensestein ved Kirkeveien/Geitmyrsveien som markerer 1878-grensen mellom Kristiania og Aker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Byggebeltestein nr. 40 står i krysset Carl Kjelsens vei/Maridalsveien på Korsvoll. Nummeret 40 er lett å lese.

I byutvidelsen i 1878 ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved byutvidelsene i 1859 og 1878 ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til hovedstaden.

I tilknytning til byutvidelsen i 1878 ble det også bestemt at et belte på rundt 1/8 av en gammel norsk mil (ca. 1,4 km.) utenfor selve bygrensen inne i Aker herred, skulle ha restriksjoner på bygging (men ikke forbud). Det vil si at her gjaldt Kristianias bygningsforskrifter, inkludert murtvang. Hensikten var å unngå slumpreget forstadsbebyggelse i tre, slik man hadde hatt utenfor tidligere bygrenser, som Ny York ved Grünerløkka rett før utvidelsen i 1859. Dette beltet ble markert med 81 nummererte byggebeltesteiner.

I 1937 og 1946 ble mindre områder som da hadde lite bosetning i Aker overført, Sjursøya i 1937 og Etterstad i 1946. I 1947 ble en kile mellom kommunene Ski og Oppegård, helt sør i Aker, overført til Oppegård.

Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Det som sto igjen av Aker herred på dette tidspunkt var fire sogn: Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand.

Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved kommunestyrevalget 1948 en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, Halvdan Eyvind Stokke, ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.

Elektrisitetsforsyning

Kastellet transformatorstasjon i Nyquistveien 6, oppført 1925 i nyklassisisme for «Akers Elektricitetsverk», arkitekter: Jørgen og Carl Berner.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Utdypende artikkel: Aker Elektrisitetsverk

Elektrisitetsforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos Nydalens Compagnie i 1883, senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på Heggholmen, begge levert av Elektrisk Bureau. Også Frognerkilens elektriske fabrik startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som Christiania Spigerverk i 1891 og Skabo Vognfabrik i 1899.

Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte Kykkelsrud kraftstasjon i Askim kommune til sementindustrien i Slemmestad i Røyken. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne. Det lå også i disse en innløsningsrett for anlegget i kommunen. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på Tonsen, Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på Bestum, julaften 1903.

Fra 1904 be det også leveert kraft til større bedrifter i Aker, som Kristiania Mørtelverk, Thunes mekaniske verksted og Holmenkollbanen. Snart kom også Aker vannverk og O. Mustad & SønKjelsås. Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag.

I begynnelsen gikk tilkoblingen av private abonnementer tregt da det var dyrt å skrifte ut den eksisterende petroleumsordningen. Men særlig varemangelen under første verdenskrig gjorde at mange gikk over til den nye belysningskilden og det ble ansett som en komunal oppgave å sørge for denne, enn et privat monopol. i 1922 ble derfor Aker Elektrisitetsverk stiftet og dette overtok ledningsnettet i kommunen.

Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948

Grønland 28 i Oslo, i bygningen som er kjent som Asylet, hadde Aker herred sin faste administrasjon fra 1844 til midten av 1850-tallet, da man flyttet til Trondheimsveien 3.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Den siste herredsbygningen for Aker lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor.

Akers herredstyre holdt sitt første møte på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første viseordfører (med ordfører Hans Abel Hielm).

Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Etter kort tid leide man seg inn i andre andre lokaler på Grønland. I 1843 kjøpte kommunen Asylgården på Grønland (som var bortleid til asylanstalt) av enkefru Stabell for 4200 spesiedaler. Hit flyttet man herredsadministrasjonen i 1844. Asylgården rommet imidlertid ikke ledelsen for alle kommunale etater, for eksempel holdt Ligningskommisjonen til i graverboligen til Gamle Aker kirke.

Kommuneledelsen ble i Asylbygningen til midt på 1850-tallet, da man altså flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet).

Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo. I 2003 omregulerte kommunen kvartalet fra offentlige bygg til boliger, næringsvirksomhet og bevertning.

Ordførere i Aker 1837 - 1948

Aker herreds siste administrasjonsbygning lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42, tegnet av kommunearkitekt Georg Greve. Bygningen er utsmykket med navnene på de fire Aker-sognene.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Den første ordføreren i Aker var redaktøren og bokhandleren Hans Abel Hielm, den siste var Halvdan Eyvind Stokke. Stokke ble også den første ordføreren i sammenslåtte Oslo kommune i 1948. Han var senere i en årrekke generaldirektør i NSB.

To av ordførerene var brødre, Hans Grimelund og Andreas Grimelund. Sistnevnte endte som biskop, og kronet kong Oscar II i Nidarosdomen i 1873.

Arne Sunde fikk etter sin ordførertid en omfattende karriere som statsråd og embetsmann, blant annet var han med i London-regjeringen og han var norsk FN-ambassadør. Hans far, Elias Sunde, var forøvrig ordfører i Kristiania 1895-97.

Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som Rasmus Winderen på Vinderen gård, Haakon TveterØstensjø gård, Wilhelm Stenersen på Tveten gård og Frithjof IngierStubljan vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.

Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på Bogstad gård, Herman Wedel-Jarlsberg, som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører Wilhelm Hansen Færden var for øvrig stormester i Den norske frimurerorden.

Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.

Startår Sluttår Ordfører Parti Bilde
1837 1839 Hans Abel Hielm Hans Abel Hielm 1792-1869.jpg
1839 1843 Adolf Bredo Stabell No-nb digibok 2012101007000 0330 2.jpg
1843 1844 ‎Andreas Grimelund Andreas grimelund.jpg
1844 1847 Rasmus Winderen No-nb digibok 2012101007000 0331 2.jpg
1847 1859 Adolf Bredo Stabell No-nb digibok 2012101007000 0330 2.jpg
1859 1875 Hans Grimelund No-nb digibok 2012101007000 0348 1.jpg
1875 1877 Jørgen Henrik Meinich No-nb digibok 2012101007000 0396 1.jpg
1877 1881 Hans Grimelund No-nb digibok 2012101007000 0348 1.jpg
1881 1889 Haakon Tveter H No-nb digibok 2012101007000 0398 1.jpg
1889 1891 Otto Anton Fougner H No-nb digibok 2012101007000 0417 1.jpg
1891 1895 Frithjof Ingier H No-nb digibok 2012101007000 0418 1.jpg
1895 1897 Herman Wedel Jarlsberg H No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg
1897 1901 Wilhelm Hansen Færden H No-nb digibok 2012101007000 0420 1.jpg
1902 1907 Peter Andreas Morell H No-nb digibok 2012101007000 0421 1.jpg
1908 1910 Georg Fredrik Egidius Kiær H No-nb digibok 2012101007000 0422 1.jpg
1911 1916 Peter Andreas Morell H No-nb digibok 2012101007000 0421 1.jpg
1917 1928 Sigurd Iversen H No-nb digibok 2012101007000 0423 1.jpg
1929 1930 Wilhelm Stenersen H Wilhelm Stenersen.jpg
1930 1930 Arne Sunde V Arne Sunde.jpg
1930 1931 Erling Schiøtz H Erling Schiøtz.jpg
1931 1931 Arne Sunde V Arne Sunde.jpg
1932 1934 Erling Schiøtz H Erling Schiøtz.jpg
1935 1938 Christian Ludvig Jensen H Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg
1938 1938 Eystein Torkildsen H Eystein Torkildsen. foto ca 1930.jpg
1938 1941 Christian Ludvig Jensen H Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg
1945 1945 Rolf Magelssen H
1945 1945 Christian Ludvig Jensen H Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg
1946 1947 Halvdan Eyvind Stokke Ap Halvdan Eyvind Stokke foto 1947 2.jpg

Kommunale tjenestemenn

Kilder og referanser

Koordinater: 59.918248° N 10.761182° Ø