Aker prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Akershus Festnings slaveri (Akershus Straffanstalt - Akershus Landsfengsel) utgjorde i tida 1838-54 en menighet sammen med Tukthusmenigheten. Slaveriet fikk sin egen prest ved kongelig resolusjon 8. februar 1854. Kirkebøkene for tiden 1852-83 synes å ha gått tapt under okkupasjonen 1940-45.

== Fagerborg menighet ==

Fagerborg menighet ble opprettet ifølge kongelig resolusjon 28. september 1897 ved at den nordre

delen av Uranienborg menighet og den nordvestre delen av Gamle Aker menighet ble skilt ut og slått sammen til en ny menighet. Grensene for

Fagerborg menighet ble Bogstadveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Pilestredet, Thereses gate og bygrensen (Kirkeveien). Den vestre delen av menigheten ble skilt ut ved kongelig resolusjon 23. mars 1923 som Majorstua småkirkemenighet. En ny Majorstua menighet ble opprettet 1. januar 1957 ved kronprinsregentens resolusjon 30. november 1956 av blant annet deler av Fagerborg menighet.

== Frogner menighet ==

Opprettet ved kongelig resolusjon 28. september 1897. Grensene for menigheten, som før hadde tilhørt Trefoldighets menighet, følger Frognerelva (den gamle bygrensen) fra Frognerkilen til Frognerdammen, Gyldenløves gate, Oscars gate, Frognerveien, Observatoriegata, Parkveien og Munkedamsveien, og går ned til sjøen ved Filipstad.

== Gamle Aker menighet ==

Bymarka hørte opprinnelig til Aker prestegjeld i geistlig henseende. I 1858 ble den vestre delen av Bymarka lagt under [[#Trefoldighet menighet|Trefoldighet menighet]]. Av resten av Bymarka og de områdene som ble lagt til byen ved byutvidelsen i 1857, ble det ved kongelig resolusjon 16. februar 1861 opprettet to nye menigheter; [[#Grønland menighet|Grønland menighet]] og Gamle Aker menighet. Grensene for Gamle Aker menighet ble Trondheimsveien, Akerselva, Grünerbrua, Møllerveien, Fredensborgveien, Damstredet, sørenden av Vår Frelsers gravlund, Nordahl Bruns gate og Pilestredet til Adamstuen. I nord falt grensen for menigheten sammen med bygrensen. Ved kongelig resolusjon 10. juli 1874 ble området mellom Akerselva, Trondheimsveien og Sannergata skilt ut som [[#Paulus menighet|Paulus menighet]]. Området mellom Pilestredet og Fagerborggt., som før hørte til Trefoldighets menighet, må være lagt til Gamle Aker samtidig som [[#Uranienborg menighet|Uranienborg menighet]] ble opprettet i 1880. På samme tid ble den nordre delen av menigheten skilt ut som [[#Sagene menighet|Sagene menighet]]. Ved kongelig resolusjon 28. september 1897 ble grensene for menigheten fastsatt slik: Thereses gate, Pilestredet, Nordahl Bruns gate, Rossings gate, Akersveien, Kroken, Fredensborgveien, Maridalsveien, Møllerveien, Akerselva til Sannergata, Waldemar Thranes gate, Kingos gate, så omtrent i rett linje til vestre ende av Kierschows gate ved bygrensen, og så langs bygrensen til Thereses gate.Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble den søndre delen av menigheten skilt ut som Markus menighet og ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble området mellom Ullevålsveien og Thereses gate lagt til [[#Markus menighet|Markus menighet]].

Grorud menighet ble skilt ut fra Østre Aker menighet ved kongelig resolusjon 7. mars 1947. Jamfør resolusjon 11. juni 1948. Grensen mot Østre Akers menighet er regulert ved kongelig resolusjon 3. oktober 1958.

== Grønland menighet ==

Det området øst for Akerselva som ble lagt til byen i 1857, hørte til Aker i geistlig henseende til 1861. Ved kongelig resolusjon 16. februar 1861 ble det fastsatt at den del av Bymarka som ikke var lagt til Trefoldighets menighet, og det nye byområdet skulle deles i to nye bymenigheter; [[#Gamle Aker|Gamle Aker]] og Grønland menighet. Hele den delen av det nye byområdet som lå øst for Trondheimsveien og Akerselva skulle tilhøre Grønland menighet. Menigheten skulle bestå av to sokn, Grønland menighet i nord og Oslo anneks i sør. Grensen mellom de to skulle følge Munkebekken (også kalt Nonneelva, Klosterbekken og Hovindbekken. Den kom fra Hovind og rant rett sør for Botsfengselet). I 1880 ble [[#Oslo (Gamlebyen)|Oslo (Gamlebyen)]] skilt ut som egen menighet. Nederst fulgte grensen Schweigaards gate og Munkebekken, og gjennom det området som var lagt til byen i 1857, fulgte grensen Strømsveien. På samme tid ble den nordre delen av Grønland menighet lagt til [[#Petrus menighet (Sofienberg menighet)|Petrus menighet (Sofienberg menighet)]]. Ifølge kongelig resolusjon 28. september 1897 skulle grensene for menigheten være Akerselva, Schweigaards gate, Harald Hardrådes plass, Klostergata, Nonnegata, Håkons gate, Åkebergveien, Borggata, Jens Bjelkes gate, Vahls gate, Herslebs gate, Trondheimsveien til Akerselva. I denne forbindelse ble [[#Kampen menighet|Kampen menighet]] skilt ut. Strøket mellom Hausmanns bru, Lakkegata, Vaterlands bru og Akerselva ble lagt til Vaterland småkirkemenighet ved kongelig resolusjon 18. november 1899. I 1907 ble området nærmest Tøyenparken lagt under [[#Tøyen småkirkemenighet|Tøyen småkirkemenighet]]. Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble mrådet nærmest Akerselva skilt ut som [[#Wexels menighet|Wexels menighet]]. Dette området ble lagt til Grønland menighet igjen ved kongelig resolusjon 6. desember 1929, men alle kirkelige handlinger skulle foregå i Vaterland småkirkemenighet. Et område begrenset av Åkebergveien, Borggata, Jens Bjelkes gate og Kjølberggata ble skilt ut fra Kampen menighet ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 og lagt til Grønland menighet. kongelig resolusjon 16. juli 1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 1. september 1959 og regulerte, som en følge av nedleggelsen, grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.

Hauges menighet ble opprettet ved kongelig resolusjon 14. november 1916 ved at den søndre delen av Paulus menighet ble skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Akerselva, Bergverksgata, Helgesens gate, Markveien, Grüners gate, Toftes gate og Nordre gate. Menigheten ble nedlagt ifølge kongelig resolusjon 11. februar 1938, og alt nordafor Sofienberggata ble lagt til Paulus menighet, og alt sønnafor ble lagt til Jacobs menighet.

== Jacob menighet ==

Jacob menighet ble opprettet ifølge kongelig resolusjon 10. juli 1874 ved at nordøstre del av Vår Frelsers menighet ble skilt ut som egen menighet. Grensen skulle følge Møllerveien fra Akerselva, Møllergata, Youngs gate, Storgata, Nygata, Vognmannsgata, Rødfyllgata, Tomtegata og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 28. september 1897 ble menigheten utvidet, og grensene skulle etter det følge Møllerveien, Maridalsveien, Fredenborgveien, Rosteds gate, Møllergata, Youngs gate, Storgata, Brugata, Akerselva, Trondheimsveien, Herslebs gate og Nordre gate. Christian Krohgs gate ble ved kongelig resolusjon 18. november 1899 lagt til Vaterland småkirkemenighet. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble en del av Matteus menighet som begrenses av Trondheimsveien, Kirkegårdsgata, Rathkes gate og Herslebs gate lagt til Jacobs menighet, og samtidig ble en del av Hauges menighet som begrenses av Akerselva, Sofienberggata, Toftes gate og Nordre gate lagt til Jacobs menighet. kongelig resolusjon 16. juli 1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 1. september 1959 og regulerte, som en følge av nedleggelsen, grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.

== Johannes menighet ==

Johannes menighet ble opprettet ifølge kongelig resolusjon 10. juli 1874 ved at et område begrenset av Kongens gate, Karl Johans gate, Drammensveien, Munkedamsveien, Enga og Pipervikbukta ble skilt ut fra Trefoldighets menighet. Ved kongelig resolusjon 28. september 1897 ble grensene for menigheten fastsatt slik: Festningsterritoriets grense fra Pipervika til Nedre Slottsgate, Karl Johans gate, Drammensveien, Parkveien, Munkedamsveien til sjøen ved Filipstad. Ifølge kongelig resolusjon 13. januar 1911 ble Pipervikens småkirkemenighet opprettet i strøket mellom Ruseløkkveien, Stortingsgata, Rosenkrantz gate og sjøen. Johannes menighet ble nedlagt ved kongelig resolusjon 6. desember 1929 og lagt inn under Vår Frelsers menighet (Oslo Domkirkes menighet).

== Kampen menighet ==

Kampen menighet ble opprettet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1877. Grensene for menigheten gikk fra bygrensen ved Hovinveien, langs Sørligata, Jens Bjelkes gate, Sverres gate, Åkebergveien og Strømsveien til bygrensen. Ifølge kongelig resolusjon 28. september 1897 skulle grensene følge Heibergs gate fra bygrensen, Tøyengata, Jens Bjelkes gate, Borggata, Åkebergveien, Jordalsgata og Odalsgata til bygrensen. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble et område mellom Åkebergveien og Jens Bjelkes gate skilt ut og lagt til [[#Grønland menighet|Grønland menighet]]. Nye grenser er fastsatt mot [[#Vålerengen menighet|Vålerengen]] og [[#Østre Aker menighet|Østre Aker menighet]]er ved kongelig resolusjon 3. oktober 1958.

Vår Frelsers menighet var den egentlige bymenighet fra 1624. Den omfattet i Bymarka, som i geistlig henseende hørte til Aker. Menigheten ble ved kongelig resolusjon 22. mars 1858 delt i to: Vår Frelsers menighet og Trefoldighets menighet. Vår Frelsers menighet skulle etter det omfatte den del av byen som lå mellom Akerselva og en grenselinje Kongens gate, Møllergata og Møllerveien til Grünerbrua. Ved kongelig resolusjon 10. juli 1874 ble [[#Jacobs menighet|Jacobs menighet]] skilt ut. Kongelig resolusjon 28. september 1897 fastsatte grensene for menigheten slik: Fra Akerselvas utløp til Vaterlands bru, Brugata, Storgata, Youngs gate, Hospitalsgata, Akersgata, Apotekergata, Rosenkrantz gate, Kristian 4.s gate, Universitetsgata, Karl Johans gate, Nedre Slottsgate, Festningsterritoriets grense og ned til sjøen. Ved kongelig resolusjon 18. november 1899 ble strøket mellom Stenersgata og Østbanestasjonen (Sentralbanestasjonen) lagt til [[#Vaterland småkirkemenighet|småkirkemenighet]]. Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble et område som begrenses av Universitetsgata, Kristian 4.s gate, Wergelandsveien, Parkveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Frognerveien, Observatoriegata, Parkveien, Drammensveien og Karl Johans gate skilt ut fra Trefoldighets menighet og lagt til Vår Frelsers menighet. Ifølge kongelig resolusjon 6. desember 1929 ble [[#Johannes menighet|Johannes menighet]] nedlagt og lagt inn under Vår Frelsers menighet. [[#Garnisonsmenigheten|Garnisonsmenigheten]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, og festningsområdet ble lagt inn under Vår Frelsers menighet. Fra 1950 er menighetens navn Oslo Domkirkes menighet. kongelig resolusjon 16. juli 1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 1. september 1959 og regulerte, som en følge av nedleggelsen, grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.  

== Oslo og Oslo Hospitals menighet (Gamlebyen menighet) ==

Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede Grønland menighet som Oslo anneks. Ved kongelig resolusjon 29. mai 1880 ble Oslo anneks skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til sjøen og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 19. april 1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet; [[#Vålerenga menighet|Vålerenga menighet]], og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen. kongelig resolusjon 28. november 1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble et område som var begrenset av Klostergata, Gjøvikbanelinjen til brua over elva ved Kværner Brug og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerenga menighet og lagt til Gamlebyen menighet. I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Oslo og Oslo Hospital i den tida da menigheten var forent med andre menigheter, er disse ført opp her.

== Paulus menighet ==

Ved kongelig resolusjon 10. juli 1874 ble et område begrenset av Akerselva, Fossveien, Sannergata, den gamle bygrensen og Trondheimsveien skilt ut fra Gamle Aker menighet som egen menighet; Paulus menighet. kongelig resolusjon 28. september 1897 fastsatte at grensene skulle følge nordre gate fra Akerselva, Toftes gate, Helgesens gate, Teglverksgata, Verksgata, Fagerheimsgata, Sannergata og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble området sør for Helgesens gate skilt ut som Hauges menighet. Men av denne menigheten kom alt nordenfor Sofienberggata igjen under Paulus menighet ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, mens resten av Hauges menighet ble lagt til Jacob menighet. Samtidig ble Lilleborg menighet formelt lagt til Paulus menighet, mens befolkningen reelt skulle høre til Lilleborg småkirkemenighet. Kongelig resolusjon 30. november 1956 opprettet Lilleborg menighet fra 1. juli 1957 av blant annet deler av Paulus menighet.

== Petrus menighet (Sofienberg menighet) ==

Grensene for menigheten gikk fra bygrensen ved Hovinveien, langs Sørligata, Jens Bjelkes gate, østkanten av Den Botaniske hage, Trondheimsveien fra enden av Lakkegata til Helgesens gate, Verksgata, Fagerheimgata og så i nordlig retning til bygrensen. Ved kongelig resolusjon 28. september 1897 ble det fastsatt at grensene skulle følge Heibergs gate fra bygrensen, Tøyengata, Jens Bjelkes gate, Vahls gate, Herslebs gate til Schous plass, Toftes gate, Helgesens gate, Teglverksgata, Verksgata, Fagerheimgata og så i nordlig retning til bygrensen. Området nærmest Tøyenparken ble i 1907 lagt til [[#Tøyen småkirkemenighet|Tøyen småkirkemenighet]]. Et lite område mellom Toftes gate og Kirkegårdsgata ble skilt ut som [[#Matteus menighet|Matteus menighet]] i 1916, men denne menigheten ble nedlagt igjen i 1938, og området ble delt mellom Petrus, Grønland og Jacobs menigheter. Kronprinsregentens resolusjon 30. november 1956 opprettet Lilleborg menighet fra 1. juli 1957 av blant annet deler av Petrus menighet. Petrus menighet skiftet navn til Sofienberg menighet 1. mars 1962.

Fram til 1887 var prestestillingen ved Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen en bistilling som ble innehatt av en av byens prester. Fra 1. januar 1887 ble stillingen en hovedstilling, og fra da av er det foruten kirkebøker over de fødte også blitt ført kirkebøker over vigde og døde. I tidsrommet 1917-1934 var presten her i bistilling, men i 1934 ble det opprettet en stilling som prest ved Rikshospitalet kombinert med prestestillingen ved Oslo Kretsfengsel. I 1949 ble disse to stillingene delt i to selvstendige stillinger, slik at Rikshospitalet og Kvinneklinikken siden 1950 har hatt prest i heldagsstilling.

---->

== Sagene menighet ==

Sagene menighet ble opprettet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1877, og besto dels av den nordre delen av Gamle Aker menighet og dels av det nye området som var lagt under byen i nord. Ifølge kongelig resolusjon 28. september 1897 skulle grensene for menigheten gå fra bygrensen ved vestre ende av Kierschows gate til Kingos gate, Sannergata, Fagerheimgata, Rosenhoffgata, derpå i nord-nordøstlig retning til bygrensen og så langs denne til Kierschows gate. Den delen av menigheten som lå øst for Akerselva og sør for Torshovgata ble skilt ut som egen menighet, [[#Lilleborg menighet|Lilleborg menighet]] ved kongelig resolusjon 17. november 1916. Resten av området øst for elva ble ved kongelig resolusjon 6. desember 1929 skilt ut som Torshov menighet.

Ved kongelig resolusjon 6. desember 1929 ble den del av Sagene menighet som lå øst for Akerselva skilt ut som egen menighet, Torshov menighet. Grensene for den nye menigheten fulgte Akerselva i vest, Torshovgata i sør og ellers bygrensen. Området mellom Torshovgata, Akerselva og Bentsebrugata ble skilt ut ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 og lagt formelt til Paulus menighet, men befolkningen her skulle reelt høre til Lilleborg småkirkemenighet. Ny grense mot Grefsen menighet ble fastsatt ved kongelig resolusjon 3. oktober 1958.

== Trefoldighet menighet ==

Trefoldighets menighet ble opprettet ifølge kongelig resolusjon 22. mars 1858, og besto dels av et område som hadde hørt til Vår Frelsers menighet, og dels av et område av Bymarka, som før hadde hørt til Aker i geistlig henseende. Grensen mot Vår Frelsers menighet i syd og øst gikk fra Grunerbrua gjennom Møllerveien, Møllergata og Kongens gate. Grensen for menigheten i nord og øst gikk fra Grunerbrua gjennom Møllerveien og Fredensborgveien visstnok så langt som til Damstredet, så over til krysset av Ullevålsveien og Nordahl Bruns gate, ned til Pilestredet og oppover Pilestredet til Adamstua. Nord og øst for denne linje lå Aker prestegjeld, fra 1861 Gamle Aker menighet. Grensen for menigheten i vest fulggte den daværende bygrensen fra Fagerborg i nord til sjøen der nå Niels Juels gate begynner, i sør. Ved kongelig resolusjon 10. juli 1874 ble den søndre delen av menigheten skilt ut under navnet [[#Johannes menighet|Johannes menighet]]. Området mellom Pilestredet og Fagerborggata må være skilt ut og lagt til Gamle Aker samtidig med at Uranienborg menighet ble opprettet i 1880. Ifølge kongelig resolusjon 28. september 1897 skulle grensene for menigheten følge Parkveien fra krysset ved Observatoriegata, Drammensveien, Karl Johans gate, Universitetsgata, Kristian 4.s gate, Rosenkrantz gate, Pilestredet, Apotekergata, Hospitalsgata, Møllergata, Rosteds gate, Fredensborgveien, Kroken, Akersveien, sørenden av Vår Frelsers gravlund, Nordahl Bruns gate, Pilestredet, Oscars gate, Frognerveien og Observatoriegata til Parkveien. Den sørvestre delen av menigheten ble skilt ut ved kongelig resolusjon 17. november 1916 og lagt til [[#Vår Frelsers menighet|Frelsers menighet]]. Et strøk begrenset av Holbergs gate, Stensberggata, Ullevålsveien, Nordahl Bruns gate og Pilestredet ble skilt ut fra Markus menighet ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 og lagt til Trefoldighets menighet.

Ved kongelig resolusjon 18. mai 1906 ble den vestre delen av Vestre Aker skilt ut som egen menighet med navnet Ullern. Røa og Sørkedalen skolekretser ble skilt ut fra Ullern menighet fra 1. juli 1957 ved kronprinsregentens resolusjon 30. november 1956 som Røa menighet.

== Uranienborg menighet ==

Uranienborg menighet ble opprettet ved kongelig resolusjon 29. mai 1880, og omfattet visstnok det område vest for byen som ble innlemmet i byen ved lov 12. mai 1877. Østgrensen for menigheten ble dermed den gamle bygrensen fra 1857, nemlig en linje fra Niels Juels gate ved sjøen i sør til Fagerborg i nord. Vestgrensen for menigheten ble den nye bygrensen fra 1877; den fulgte Frognerelva til Frognerkilen i sør til Blindernbekken, så langs Blindernbekken til Majorstua, og endelig Kirkeveien opp til Fagerborg. Den søndre delen av menigheten ble skilt ut som [[#Frogner menighet|Frogner menighet]], og den nordre delen ble lagt under den nyopprettede [[#Fagerborg menighet|Fagerborg menighet]] ved kongelig resolusjon 28. september 1897. Grensene for Uranienborg menighet ble etter det Gyldenløves gate, Colbjørnsens gate, Hegdehaugsveien, Bogstadveien og den daværende bygrensen. En ny Majorstua menighet ble opprettet fra 1. januar 1957 ved kronprinsregentens resolusjon 30. november 1958 av blant annet deler av Uranienborg menighet.

Vestre Aker ble opprettet ved deling av Aker prestegjeld ifølge kongelig resolusjon 16. februar 1861, og omfattet den delen av Aker som lå vest for byen; nord for byen gikk grensen mot Østre Aker mellom Torshov og Sinsen og lenger nord på østre siden av gården Grefsen. Ved kongelig resolusjon 18. mai 1906 ble den vestre delen av prestegjeld skilt ut med navnet Ullern. Ved kongelig resolusjon 11. juni 1937 ble resten av Vestre Aker delt i tre; den vestre delen fikk navnet Ris, den østre delen fikk navnet Grefsen, mens den midtre delen beholdt navnet Vestre Aker. En ny Majorstua menighet ble opprettet fra 1. januar 1957 ved kronprinsregentens resolusjon 30. november 1956 av blant annet deler av Vestre Aker menighet. Resolusjon 1. oktober 1965 overførte en del av menigheten til en nyopprettet Nordberg menighet.

== Vålerenga menighet ==

Vålerenga menighet ble opprettet ved kongelig resolusjon 19. april 1899 ved at den nordøstre delen av Oslo (Gamlebyen) menighet ble skilt ut som egen menighet. Grensen skulle gå fra bygrensen til Odalsgata, Jordalsgata og Åkebergveien til Håkons gate, mot sør til Nonnegata, gjennom Klostergata over Harald Hardrådes plass ned til Loelva og endelig oppover langs Loelva til bygrensen. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble det skilt ut et område øst for Klostergata mellom jernbanelinjen og Loelvdalen og lagt til Gamlebyen menighet. Nye grenser mot Kampen og Østre Aker menigheter ble fastsatt ved kongelig resolusjon 3. oktober 1958.

== Kilder ==

* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/kilder/medier/mikrofilm/mikrokort/kb-oslo.html ''Arkivverket'' om kirkebokføring i Oslo]

[[Kategori:Oslo kommune|sokn]]