Aker prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Aker prestegjeld]]''' var et prestegjeld i Akershus fylke. Prestegjeldet omsluttet Kristiana og måtte ved flere anledninger avgi områder til byen. 1. januar 1948 ble hele Aker innlemmet i Oslo. </onlyinclude>

<onlyinclude>Foruten hele Aker og Bymarka hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved [[kongelig resolusjon]] 6. mai 1823. Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals Menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. Byutvidelsen i 1857 medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. </onlyinclude> Ved kongelig resolusjon 22. februar 1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarka skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighets menighet. Ved kongelig resolusjon 16. februar 1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles. Den østre delen av bymarka og den delen av det nye byområdeet som lå vest for Trondheimsveien skulle skilles ut fra Aker som Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som soknekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre den nye Grønland menighet. Resten av Aker prestegjeld ble samtidig delt i [[#Vestre Aker menighet|Vestre Aker menighet]] og [[#Østre Aker menighet|Østre Aker menighet]].

Bymarka hørte opprinnelig til Aker prestegjeld i geistlig henseende. I 1858 ble den vestre delen av Bymarka lagt under [[#Trefoldighet menighet|Trefoldighet menighet]]. Av resten av Bymarka og de områdene som ble lagt til byen ved byutvidelsen i 1857, ble det ved kongelig resolusjon 16. februar 1861 opprettet to nye menigheter; [[#Grønland menighet|Grønland menighet]] og Gamle Aker menighet. Grensene for Gamle Aker menighet ble Trondheimsveien, Akerselva, Grünerbrua, Møllerveien, Fredensborgveien, Damstredet, sørenden av Vår Frelsers gravlund, Nordahl Bruns gate og Pilestredet til Adamstuen. I nord falt grensen for menigheten sammen med bygrensen. Ved kongelig resolusjon 10. juli 1874 ble området mellom Akerselva, Trondheimsveien og Sannergata skilt ut som [[#Paulus menighet|Paulus menighet]]. Området mellom Pilestredet og Fagerborggt., som før hørte til Trefoldighets menighet, må være lagt til Gamle Aker samtidig som [[#Uranienborg menighet|Uranienborg menighet]] ble opprettet i 1880. På samme tid ble den nordre delen av menigheten skilt ut som [[#Sagene menighet|Sagene menighet]]. Ved kongelig resolusjon 28. september 1897 ble grensene for menigheten fastsatt slik: Thereses gate, Pilestredet, Nordahl Bruns gate, Rossings gate, Akersveien, Kroken, Fredensborgveien, Maridalsveien, Møllerveien, Akerselva til Sannergata, Waldemar Thranes gate, Kingos gate, så omtrent i rett linje til vestre ende av Kierschows gate ved bygrensen, og så langs bygrensen til Thereses gate.Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble den søndre delen av menigheten skilt ut som Markus menighet og ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble området mellom Ullevålsveien og Thereses gate lagt til [[#Markus menighet|Markus menighet]].

Det området øst for Akerselva som ble lagt til byen i 1857, hørte til Aker i geistlig henseende til 1861. Ved kongelig resolusjon 16. februar 1861 ble det fastsatt at den del av Bymarka som ikke var lagt til Trefoldighets menighet, og det nye byområdet skulle deles i to nye bymenigheter; [[#Gamle Aker|Gamle Aker]] og Grønland menighet. Hele den delen av det nye byområdet som lå øst for Trondheimsveien og Akerselva skulle tilhøre Grønland menighet. Menigheten skulle bestå av to sokn, Grønland menighet i nord og Oslo anneks i sør. Grensen mellom de to skulle følge Munkebekken (også kalt Nonneelva, Klosterbekken og Hovindbekken. Den kom fra Hovind og rant rett sør for Botsfengselet). I 1880 ble [[#Oslo (Gamlebyen)|Oslo (Gamlebyen)]] skilt ut som egen menighet. Nederst fulgte grensen Schweigaards gate og Munkebekken, og gjennom det området som var lagt til byen i 1857, fulgte grensen Strømsveien. På samme tid ble den nordre delen av Grønland menighet lagt til [[#Petrus menighet (Sofienberg menighet)|Petrus menighet (Sofienberg menighet)]]. Ifølge kongelig resolusjon 28. september 1897 skulle grensene for menigheten være Akerselva, Schweigaards gate, Harald Hardrådes plass, Klostergata, Nonnegata, Håkons gate, Åkebergveien, Borggata, Jens Bjelkes gate, Vahls gate, Herslebs gate, Trondheimsveien til Akerselva. I denne forbindelse ble [[#Kampen menighet|Kampen menighet]] skilt ut. Strøket mellom Hausmanns bru, Lakkegata, Vaterlands bru og Akerselva ble lagt til Vaterland småkirkemenighet ved kongelig resolusjon 18. november 1899. I 1907 ble området nærmest Tøyenparken lagt under [[#Tøyen småkirkemenighet|Tøyen småkirkemenighet]]. Ved kongelig resolusjon 17. november 1916 ble mrådet nærmest Akerselva skilt ut som [[#Wexels menighet|Wexels menighet]]. Dette området ble lagt til Grønland menighet igjen ved kongelig resolusjon 6. desember 1929, men alle kirkelige handlinger skulle foregå i Vaterland småkirkemenighet. Et område begrenset av Åkebergveien, Borggata, Jens Bjelkes gate og Kjølberggata ble skilt ut fra Kampen menighet ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 og lagt til Grønland menighet. kongelig resolusjon 16. juli 1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 1. september 1959 og regulerte, som en følge av nedleggelsen, grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.

Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede Grønland menighet som Oslo anneks. Ved kongelig resolusjon 29. mai 1880 ble Oslo anneks skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til sjøen og Akerselva. Ved kongelig resolusjon 19. april 1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet; [[#Vålerenga menighet|Vålerenga menighet]], og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen. kongelig resolusjon 28. november 1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kongelig resolusjon 11. februar 1938 ble et område som var begrenset av Klostergata, Gjøvikbanelinjen til brua over elva ved Kværner Brug og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerenga menighet og lagt til Gamlebyen menighet. I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Oslo og Oslo Hospital i den tida da menigheten var forent med andre menigheter, er disse ført opp her.

Fødselsstiftelsen ble åpnet 16. august 1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, men bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet. Direksjonen ved hospitalet bemyndiget til å overdra den geistlige betjeningen av de syke til en av byens prester. Presten skulle også ha ansvaret for de geistlige handlinger i Fødselsstiftelsen.  

Tøyen småkirkemenighet ble opprettet ved kongelig resolusjon 19. februar 1907, og omfattet den delen av Grønland og Petrus menigheter som ble begrenset av Heimdalsgata, Lakkegata, Blytts gate, Sars gate, Jens Bjelkes gate og Tøyengata. Da Matteus menighet ble nedlagt ved kongelig resolusjon 11. februar 1938, ble det fastsatt at befolkningen i strøket mellom Trondheimsveien, Lakkegata og Herslebs gate skulle høre til Tøyen småkirkemenighet. Formelt skulle strøket ligge under Grønland menighet.

[[Kategori:Oslo kommune|sokn]]