Skribenter
94 368
redigeringer
Aker prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Aker prestegjeld
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Aker prestegjeld == | == Aker prestegjeld == | ||
<onlyinclude>Foruten hele Aker og Bymarka hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved [[kongelig resolusjon]] 6. mai 1823. Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals Menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. Byutvidelsen i | <onlyinclude>Foruten hele Aker og [[Bymarka (Oslo)|Bymarka]] hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom [[Akerselva]] i øst og [[Frognerelva]] i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved [[kongelig resolusjon]] 6. mai 1823. Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals Menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1859|Byutvidelsen i 1859]] medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. </onlyinclude> Ved kongelig resolusjon 22. februar 1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarka skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighets menighet. Ved kongelig resolusjon 16. februar 1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles. Den østre delen av bymarka og den delen av det nye byområdeet som lå vest for Trondheimsveien skulle skilles ut fra Aker som Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som soknekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre den nye Grønland menighet. Resten av Aker prestegjeld ble samtidig delt i [[#Vestre Aker menighet|Vestre Aker menighet]] og [[#Østre Aker menighet|Østre Aker menighet]]. | ||
== Akershus Festnings slaveri == | == Akershus Festnings slaveri == | ||
| Linje 99: | Linje 99: | ||
Ved høyeste resolusjon av 21. mars og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre. | Ved høyeste resolusjon av 21. mars og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre. | ||
Fødselsstiftelsen ble åpnet 16. august 1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, men bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet. Direksjonen ved hospitalet bemyndiget til å overdra den geistlige betjeningen av de syke til en av byens prester. Presten skulle også ha ansvaret for de geistlige handlinger i Fødselsstiftelsen. | [[Fødselsstiftelsen i Christiania|Fødselsstiftelsen]] ble åpnet 16. august 1818, og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, men bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet. Direksjonen ved hospitalet bemyndiget til å overdra den geistlige betjeningen av de syke til en av byens prester. Presten skulle også ha ansvaret for de geistlige handlinger i Fødselsstiftelsen. | ||
<!----- | <!----- | ||
Allerede fra åpningen i 1818 hadde Fødselsstiftelsen et visst belegg av betalende, og dersom en ser perioden fram til 1828 under ett, var noe i underkant av 30% av barna født innenfor ekteskap. Fra 1828 økte antall fødende betraktelig, samtidig som det nå ble døpt omtrent like mange barn født innenfor som utenfor ekteskap. I 1832 viser dåpsprotokollen at forholdet var 70 barn født innenfor ekteskap mot 42 barn født av ugifte mødre. Mange betalende foreldre lot sine barn døpe i stiftelsen, men dette betydde at prest og klokker i foreldrenes menighet gikk glipp av betalingen for barnedåpen. | Allerede fra åpningen i 1818 hadde Fødselsstiftelsen et visst belegg av betalende, og dersom en ser perioden fram til 1828 under ett, var noe i underkant av 30% av barna født innenfor ekteskap. Fra 1828 økte antall fødende betraktelig, samtidig som det nå ble døpt omtrent like mange barn født innenfor som utenfor ekteskap. I 1832 viser dåpsprotokollen at forholdet var 70 barn født innenfor ekteskap mot 42 barn født av ugifte mødre. Mange betalende foreldre lot sine barn døpe i stiftelsen, men dette betydde at prest og klokker i foreldrenes menighet gikk glipp av betalingen for barnedåpen. | ||