Forskjell mellom versjoner av «Akerselva»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 9: Linje 9:
 
Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger og restauranter.  
 
Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger og restauranter.  
  
Det går i 2011 turvei blant parkanlegg nesten hele veien fra [[Oslo havn]] i krysset Bispegata - Nylandsgata og til [[Oset (Oslo)|Oset]].
+
Det går i 2011 turvei blant parkanlegg nesten hele veien fra [[Oslo havn]] i krysset Bispegata - Nylandsgata og til [[Oset (Oslo)|Oset]]. Den er oppretta som en del av [[Akerselva miljøpark]], et sammenhengende parkområde fra Maridalsvannet til Nybrua. Miljøparken består av flere mindre parkanlegg som er forbundet med turveier.
  
 
== Galleri ==
 
== Galleri ==

Revisjonen fra 14. okt. 2013 kl. 11:38

Ankerbrua over Akerselva
Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør C. H. Grosch i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.

Akerselva er ei cirka 8 kilometer lang elv i Oslo som renner fra Maridalsvannet til Bjørvika. Elva har en stor del av Nordmarka som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene Frysja og O. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles Oset. Deretter følger noen små fosser og Brekkedammen. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som Stilla før man kommer ned til Nydalen. Elva renner deretter forbi Sagene, Grünerløkka og over Kuba før den passerer Vaterland og Grønland, og renner ut i Bjørvika - det siste stykket i rør.

Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på Sandaker, seinere kom det flere til, og etterhvert også tømmersager - noe for eksempel navnet Sagene vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på 1800-tallet. Blant bedriftene kan nevnes Akers mekaniske verksted som ble etablert i 1842, Vøien bomuldspinderier kom i 1845 og Foss bryggeri i 1891.

Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i Vilhelm Dybwads sang «Akerselva». Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.

Fram til 1860-åra var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om Bjølsen Valsemølle og Lilleborg fabrikker holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger og restauranter.

Det går i 2011 turvei blant parkanlegg nesten hele veien fra Oslo havn i krysset Bispegata - Nylandsgata og til Oset. Den er oppretta som en del av Akerselva miljøpark, et sammenhengende parkområde fra Maridalsvannet til Nybrua. Miljøparken består av flere mindre parkanlegg som er forbundet med turveier.

Galleri

Kilder

  • Oslo byleksikon, 2000

Ekstern ressurs


Df-logo.jpg
Les historie om samme emne på Kulturrådets nettsted Digitalt fortalt.