Akershus Arbeiderblad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(14 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Akershus Arbeiderblads lokale.jpg|Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra.}}
<onlyinclude>{{thumb|Akershus Arbeiderblads lokale.jpg|Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra.|Akershusbasen.}}
'''Akershus Arbeiderblad''' kom ut med sitt første nummer [[3. oktober]] [[1922]], og undertittelen var «Organ for Arbeiderpartiet på Romerike.» Fra 1913 var tittelen [[Akershus Social-Demokrat]], og avisa kom ut med tre nummer i uka. I 1990 ble den slått sammen med Romerikes Blad på Jessheim under navnet [[Akershus/Romerikes Blad]]. En ny navneendring kom i 1995 da avisa fikk navnet [[Romerikes Blad]].  
'''Akershus Arbeiderblad''' kom ut med sitt første nummer [[3. oktober]] [[1922]], og undertittelen var «Organ for Arbeiderpartiet på Romerike.» Fra 1913 var tittelen [[Akershus Social-Demokrat]], og avisa kom ut med tre nummer i uka. I 1990 ble den slått sammen med Romerikes Blad på Jessheim under navnet [[Akershus/Romerikes Blad]]. En ny navneendring kom i 1995 da avisa fikk navnet [[Romerikes Blad]].  


Navneendringen i 1922 kom som følge av at NKP-vennlige fra den radikale delen av Arbeiderpartiet ble fjernet fra redaksjon og styre, og Arbeiderpartiets fylkesparti overtok driften ved hjelp av Arbeiderpartiet sentralt. Den første redaktøren var [[Hans Abelsnes]] som ble avsatt i 1934 etter en konflikt med partiets fylkesparti. [[Anders Gystad]] overtok redaktørstolen, og han satt til 1967. I denne perioden ble Akershus Arbeiderblad den største avisa på [[Romerike]].</onlyinclude>  
Navneendringen i 1922 kom som følge av at [[Komintern]] - 3. Internasjonale, der DNA fortsatt var medlem, gjorde vedtak om å fjerne alle spor av sosialdemokratisme, både som begrep og reelt. Den påfølgende "overtakelse" av avisa av Arbeiderpartiet, kan derfor ikke ha skjedd før tidligst etter partisplittelsen 4. november 1923. Da ble "nykommunistene" i det nyss etablerte NKP fjernet fra redaksjon og styre, og Arbeiderpartiets fylkesparti overtok driften ved hjelp av Arbeiderpartiet sentralt. Den første redaktøren var [[Hans Abelsnes]] som ble avsatt i 1934 etter en konflikt med partiets fylkesparti. [[Anders Gystad]] overtok redaktørstolen, og han satt til 1967. I denne perioden ble Akershus Arbeiderblad den største avisa på [[Romerike]].</onlyinclude>  
 
{{thumb|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}
{{thumb|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.|Akershusbasen.}}
{{thumb|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.}}
==Kampen for å overta avisa==
==Kampen for å overta avisa==
Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] og [[Norges kommunistiske parti]] på et møte i [[Folkets Hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.  
Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.  


Den unge partisekretæren [[Einar Gerhardsen]] ble trukket med i kampen, men han gir en knapp beskrivelse av denne dramatikken i sin memoarbok ''Unge år'' fra 1974: «Fylkespartiets formann Alfred Madsen og jeg, sammen med en del representanter for partiet i Lillestrøm, møtte en kveld opp og tok uten videre over avisens lokaler og trykkeri. Medby og Foss som begge var til stede protesterte, men de måtte gi det hele fra seg.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>. I et senere intervju innrømmet han at «temperaturen var høy»: «Jeg husker godt at vi møtte redaktør Johan Melby og en svær rusk av en jernarbeider. Han var kommunist og medlem av bladstyret. Faktisk var jeg atskillig skjelven på grunn av denne karen.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>.
Den unge partisekretæren [[Einar Gerhardsen]] ble trukket med i kampen, men han gir en knapp beskrivelse av denne dramatikken i sin memoarbok ''Unge år'' fra 1974: «Fylkespartiets formann Alfred Madsen og jeg, sammen med en del representanter for partiet i Lillestrøm, møtte en kveld opp og tok uten videre over avisens lokaler og trykkeri. Medby og Foss som begge var til stede protesterte, men de måtte gi det hele fra seg.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>. I et senere intervju innrømmet han at «temperaturen var høy»: «Jeg husker godt at vi møtte redaktør Johan Melby og en svær rusk av en jernarbeider. Han var kommunist og medlem av bladstyret. Faktisk var jeg atskillig skjelven på grunn av denne karen.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>.
Linje 12: Linje 14:


Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.
Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.
{{thumb|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.}}
{{thumb|Akershus Arbeiderblads styre og redaksjon 1923.jpg|Redaksjonen og bladstyret i Aershus Arbeiderblad i 1923. Lengst til venstre i første rekke: Aksel Bergersen. Sittende ytterst til høyre: Johan Melby.|Akershus Arbeiderblad.}}
 
==Sammenslåing med andre aviser==
==Sammenslåing med andre aviser==
Bortsett fra en kort stans i april 1940 fortsatte avisa å komme ut under [[andre verdenskrig]]. Nazimyndighetene påla Akershus Arbeiderblad og [[Akershus (avis)|Akershus]] å slutte seg sammen under navnet [[Nedre Romerike (avis)|Nedre Romerike]]. Sammenslutningen varte fra 2. juli 1943 til 29. mai 1945, og dette var den eneste avisa som kom ut i Skedsmo under krigen.
Bortsett fra en kort stans i april 1940 fortsatte avisa å komme ut under [[andre verdenskrig]]. Nazimyndighetene påla Akershus Arbeiderblad og [[Akershus (avis)|Akershus]] å slutte seg sammen under navnet [[Nedre Romerike (avis)|Nedre Romerike]]. Sammenslutningen varte fra 2. juli 1943 til 29. mai 1945, og dette var den eneste avisa som kom ut i Skedsmo under krigen.
Linje 59: Linje 62:


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Dahl, Hans Fredrik, Martin Eide, Rune Ottosen, Guri Hjeltnes, Idar Flo (alle red.): ''Norsk presses historie 1-4 (1660-2010''). I Bind 4. ''Norske aviser fra A til Å''. Oslo 2010.
*[[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]], Martin Eide, Rune Ottosen, [[Guri Hjeltnes]], Idar Flo (alle red.): ''Norsk presses historie 1-4 (1660-2010''). I Bind 4. ''Norske aviser fra A til Å''. Oslo 2010.
*Elvik, Frank Robert. ''Partiet som farget Akershus rødt. Akershus Arbeiderparti 1902-2002''. Lillestrøm 2002.
*Elvik, Frank Robert. ''Partiet som farget Akershus rødt. Akershus Arbeiderparti 1902-2002''. Lillestrøm 2002.
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II.'' Lillestrøm 1978.
*[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I og II.'' Lillestrøm 1978.
*Høeg, Tom Arbo: ''Norske aviser 1863-1969. En bibliografi. 1. Alfabetisk fortegnelse.'' Oslo 1973.
*Høeg, Tom Arbo: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070208017 ''Norske aviser 1763-1969. En bibliografi. 1. Alfabetisk fortegnelse.''] Oslo 1973.
*Høeg, Tom Arbo: ''Norske aviser 1863-1969. En bibliografi. 2. Registerbind.'' Oslo 1974.
*Høeg, Tom Arbo: ''Norske aviser 1763-1969. En bibliografi. 2. Registerbind.'' Oslo 1974.
*Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene.» I Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus, s. 42-62.
*Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene.» I Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus, s. 42-62.
*Røed, Alf: ''Lillestrøm Typografiske Forening 50 år. 1913-1963.''
*Røed, Alf: ''Lillestrøm Typografiske Forening 50 år. 1913-1963.''
Linje 72: Linje 75:
[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Aviser i Akershus]]
[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Etableringer i 1922]]
[[Kategori:Etableringer i 1922]]

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:27

Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra.
Foto: Akershusbasen.

Akershus Arbeiderblad kom ut med sitt første nummer 3. oktober 1922, og undertittelen var «Organ for Arbeiderpartiet på Romerike.» Fra 1913 var tittelen Akershus Social-Demokrat, og avisa kom ut med tre nummer i uka. I 1990 ble den slått sammen med Romerikes Blad på Jessheim under navnet Akershus/Romerikes Blad. En ny navneendring kom i 1995 da avisa fikk navnet Romerikes Blad.

Navneendringen i 1922 kom som følge av at Komintern - 3. Internasjonale, der DNA fortsatt var medlem, gjorde vedtak om å fjerne alle spor av sosialdemokratisme, både som begrep og reelt. Den påfølgende "overtakelse" av avisa av Arbeiderpartiet, kan derfor ikke ha skjedd før tidligst etter partisplittelsen 4. november 1923. Da ble "nykommunistene" i det nyss etablerte NKP fjernet fra redaksjon og styre, og Arbeiderpartiets fylkesparti overtok driften ved hjelp av Arbeiderpartiet sentralt. Den første redaktøren var Hans Abelsnes som ble avsatt i 1934 etter en konflikt med partiets fylkesparti. Anders Gystad overtok redaktørstolen, og han satt til 1967. I denne perioden ble Akershus Arbeiderblad den største avisa på Romerike.

Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939
Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.
Foto: Akershusbasen.
Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.

Kampen for å overta avisa

Redaktør Johan Melby i Akershus Social-Demokrat var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti på et møte i Folkets hus i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.

Den unge partisekretæren Einar Gerhardsen ble trukket med i kampen, men han gir en knapp beskrivelse av denne dramatikken i sin memoarbok Unge år fra 1974: «Fylkespartiets formann Alfred Madsen og jeg, sammen med en del representanter for partiet i Lillestrøm, møtte en kveld opp og tok uten videre over avisens lokaler og trykkeri. Medby og Foss som begge var til stede protesterte, men de måtte gi det hele fra seg.»[1]. I et senere intervju innrømmet han at «temperaturen var høy»: «Jeg husker godt at vi møtte redaktør Johan Melby og en svær rusk av en jernarbeider. Han var kommunist og medlem av bladstyret. Faktisk var jeg atskillig skjelven på grunn av denne karen.»[2].

Frykt for motstand fra kommunistene gjorde at det ble holdt vakt ved redaksjonslokalene. Senere ordfører i Lillestrøm kommune, Trygve Amundsen, var en av dem som iverksatte vaktholdet, og i et intervju med Akershus Arbeiderblad i 1986 uttrykte han: «Vi var ganske mange, og vaktholdet gikk på skift, dag og natt. Det ble satt opp sperringer, og utstyrt med slagvåpen ventet vi på eventuelle inntrengere».[3]. Men kommunistene kom ikke tilbake.

Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, Hans Abelsnes, støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.

Redaksjonen og bladstyret i Aershus Arbeiderblad i 1923. Lengst til venstre i første rekke: Aksel Bergersen. Sittende ytterst til høyre: Johan Melby.
Foto: Akershus Arbeiderblad.

Sammenslåing med andre aviser

Bortsett fra en kort stans i april 1940 fortsatte avisa å komme ut under andre verdenskrig. Nazimyndighetene påla Akershus Arbeiderblad og Akershus å slutte seg sammen under navnet Nedre Romerike. Sammenslutningen varte fra 2. juli 1943 til 29. mai 1945, og dette var den eneste avisa som kom ut i Skedsmo under krigen.

I 1951 ble det foretatt en nyorganisering av avisa gjennom andelslaget Akershus Arbeiderpresse, og de to avisene Nesbuen og Eidsvoll Arbeiderblad gikk opp i Akershus Arbeiderblad. I 1931 gikk Lillestrømposten inn i avisa. I 1953 fikk den felles trykkeri og administrasjon med Romerikes Blad på Jessheim. Fra dette tidspunktet begynte avisa å komme ut fire dager i uka fram til 1966, deretter med fem numre fra 1969 og seks i 1991. Samtidig økte opplaget sterkt, og det medvirket til at den kunne etablere et nytt avishus med offsettrykkeri på Kjeller i 1974. Allerede da foregikk det en diskusjon om å slå avisa sammen med Romerikes Blad, men det skjedde først i 1995.

Avisopplag 1932-2010

År Opplagstall Avistittel
1932 2000 Akershus Arbeiderblad
1954 8490 Akershus Arbeiderblad
1969 14942 Akershus Arbeiderblad
1979 21401 Akershus Arbeiderblad
1995 40644 Romerikes Blad
2008 37695 Romerikes Blad
2010 33364 Romerikes Blad

Se Aviser i Skedsmo

Kilder og litteratur

  • Dahl, Hans Fredrik, Martin Eide, Rune Ottosen, Guri Hjeltnes, Idar Flo (alle red.): Norsk presses historie 1-4 (1660-2010). I Bind 4. Norske aviser fra A til Å. Oslo 2010.
  • Elvik, Frank Robert. Partiet som farget Akershus rødt. Akershus Arbeiderparti 1902-2002. Lillestrøm 2002.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I og II. Lillestrøm 1978.
  • Høeg, Tom Arbo: Norske aviser 1763-1969. En bibliografi. 1. Alfabetisk fortegnelse. Oslo 1973.
  • Høeg, Tom Arbo: Norske aviser 1763-1969. En bibliografi. 2. Registerbind. Oslo 1974.
  • Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene.» I Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus, s. 42-62.
  • Røed, Alf: Lillestrøm Typografiske Forening 50 år. 1913-1963.

Noter

  1. Sitert etter Elvik 2002 s. 53
  2. Sitert etter Elvik 2002 s. 53
  3. Sitert etter Elvik 2002 s. 55