Akershus festning (kulturminneløype)
Akershus festning er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, samt til dagens fredelige rolle som sted for militære skoler og kontorer, kulturaktiviteter og representasjon.
I festningens bygninger og anlegg kan en følge utviklingen opp gjennom århundrene, med endringer som følge av militærtekniske nyvinninger, ny bruk og behov samt veksling mellom nedgangs- og oppgangstider.
Fra vårt århundre er festningen preget av store restaureringsarbeider hvor de forskjellige historiske lagene er avdekket og eksponert, utearealene er opparbeidet og slottet istandsatt som representasjonslokaler. Foruten sin historiske og miljømessige betydning er festningen en stor arbeidsplass, med kontorer, undervisningslokaler og museer. Akershus er en av Oslos største turistattraksjoner og fremstår i mange sammenhenger som byens ansikt utad.
Akershus festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
Festningsløype Akershus festning (se kart)
1 Besøkssenteret
Artilleribygningen, også kalt «Det lange røde hus», har årstallet 1774 hugget inn i en stein nær grunnmurens søndre hjørne. Inne i huset kan man fortsatt se støttepilarene i kurtinemuren. Riksantikvaren hadde kontorer her frem til 1991. I dag huser bygningen blant annet Besøkssenteret på Akershus festning.
2 Karpedammen
Karpedammen er en del av en stor dam som ble delt i to da nordre kurtine ble fundamentert fra 1592. Den ene delen tjente som volldam utenfor nordre kurtine. Vannløpet kom opprinnelig fra området ved Christiania torv og rant videre gjennom dammen og ned mot Munks dam. Karpedammen ble fylt igjen etter midten av 1800-tallet, men gjenetablert i 1960-årene. Det er karper i dammen om sommeren. Ved dammen er det i dag en stor friluftsscene.
3 Kronprinsens bastion
Ble tidligere kalt Christians bastion etter en av kong Christian IV.s sønner. Den ble påbegynt i første fase av festningens anleggsperiode (1593-1604). På en kvaderstein (hjørnestein) høyt oppe til høyre på muren på utsiden står det hugget inn «Anno 1618 den 12 Aprilis». Bastionen hadde opprinnelig jordvoller på innsiden av murene. Disse jordvollene ble fjernet omkring 1860 for å gi rom til utvidelser av Akershus Landsfengsel.
4 Akershus landsfengsel
Kong Frederik III bestemte i en forordning av 8. april 1652 at alle som ble dømt for «ringe tyveri» skulle arbeide i jern og god forvaring på Akershus. Utover 1770-årene ble dette omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring og «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen Gjest Baardsen og Ole Høiland. I 1842 satt det så mange som 530 fanger her, alltid mannlige. Institusjonen ble omgjort til Akershus landsfengssel i 1902, sikringsanstalt fra 1937 og tysk militærfengsel i tiden 1940-1945. Etter 1945 ble det benyttet som fengsel for landssvikere og endelig nedlagt i 1950.
Kronprinsens kruttårn (1755) ble opprinnelig oppført som kruttårn for artilleriet under kong Frederik V. Den opprinnelig profilen er hvitmalt i fasaden. I 1830 ble tårnet inndelt i to etasjer og innredet til sovesal for 50-60 slaver. Her satt blant annet «mestertyven» Ole Høiland innesperret alene i et plankebur fra 1835 til han klarte å rømme i 1839 etter å ha gravd en tunnel i bakken under tregulvet. I første etasje ble det i 1891 etablert straffeceller som ble kalt «kummen» av fangene. Her satt man som straff for reglementsstridig oppførsel på halv kost i inntil 10 dager og sov på harde sengebrisker. Under andre verdenskrig ble tårnet benyttet som fangerom for norske dødsdømte patrioter. Medlemmer av den såkalte Pellegruppa forsøkte å rømme fra kruttårnet i mars 1945. De brøt seg ut gjennom celleveggen og kom seg ut av tårnet. De ble dog oppdaget på taket av Oslo Militære Samfund rett utenfor festningsmuren mot nord, mishandlet og kastet inn i straffecellene.
5 Fengselskirken
Fengselskirken (1866) hadde fengselets kjøkken og bad i 1. etasje og kirkesal samt skoleværelse i 2. etasje. Bygningen ble ominnredet til kontorer, bibliotek og undervisningssal i 1948, mens kirkesalen ble restauret i 1968. Kornmagasinet (1788) ble i 1820 ominnredet til slaveri for 150 fanger, med arbeidsrom i 1. etasje og sovesaler i 2. etasje.
6 Vinde
Broen og festningsporten Vindebroen og festningsporten (1653) Allerede i 1620 hadde en stor åpning i muren blitt satt av for porten, men på grunn av krigsfare ble denne gjenmurt i 1624. På midten av 1800-tallet ble det bygget ny vindebro, med heisanordning inne i portbygningen. Den ene heisanordningen er fremdeles bevart i nordre del. Brua gikk over en volldam som ble gjenfylt ved gjennomføringen av Kongens gate omkring 1920.
7 Kanonene på Michael von Sundts plass
I 1844 satt det omkring 500 fanger i slaveriet. Om morgenen den 13. oktober nektet 200 fanger å ta imot den nye reglementerte frokosten – øl og brød. De truet gevaldigerne (fangevokterne) som rømte i sikkerhet. Opprøret ble avverget av Plassmajor Christian Glads personlige mot ved at han gikk alene inn til fangene og rolig og standhaftig talte dem til fornuft samtidig som artilleristene høylytt klargjorde kanonene til skudd. Kanonene, som ble ladet med skrå (små jernstykker), var rettet mot fengselsgårdene for å kunne skyte inn ved fangeopprør.
8 Hovedvakten (1724)
Bygningen var opprinnelig oppført som et én etasjes vakthus med valmet tak. Legg merke til de hugne løvehodene i grunnmuren ved inngangspartiet. Slaveriet tok etter hvert også denne bygningen i bruk som fangelokale. Ved ombyggingen i 1855 fikk bygningen sitt nåværende utseende. I dag er bygningen vaktlokale for H. M. Kongens Garde på Akershus festning og museum for Garden.
9 Barakker
Det ble opprettet en urtehage er på ukjent tidspunkt. Hagen synes på den eldste kjente avbildning av Akershus, fra 1580-tallet. Den ble holdt ved like med utvidelser, inkludert en badstue, kaninbur samt en innhegning for en hjort, frem til slutten av 1600-tallet. Da ble det etablert en ridebane her. Den nåværende bygningen ble sannsynligvis oppført i flere etapper frem til 1778 og er en tidstypisk militær bruksbygning. I 1787 ble det etablert fangeceller i nordre fløy. Den kjente bondeopprøreren Christian J. Lofthus satt her i ti år frem til sin død i 1797. Fra 1947 har bygningen inneholdt kontorer.
10 Prins Carls bastion
Prins Carls bastion ble påbegynt i 1616 og fullført i 1650-årene da den vestre flanken mot Munks tårn ble ferdigstilt. I samme tidsrom ble murene forhøyet, noe som kan ses som et horisontalt skille i muren. En midlertidig festningsbro og –port, som lå her fra 1628–1653, kan ses på utsiden fra Kongens gate. På bastionens flanker står uplassert 20 punds haubitsere, ment for flankerende ild i vollgravens lengderetning, og på fasene står langtrekkende skyts.
11 Middelalderborgen Akershus
Akershus ble påbegynt på slutten av 1200-tallet og nevnes første gang år 1300. Byggherren Håkon V, var den store borgbyggeren i Norge. I tillegg til Akershus, som var residensborg, bygget han Båhus og Vardøhus som grenseborger, kongsgården i Oslo samt Varberg og Hunehals i Halland i Sverige. Borgen ble forsøkt modernisert på 1500-tallet. Fra 1592 ble indre festning bygget som forsvarsverk omkring og borgen ble sakte ominredet til et moderne renessanseslott.
12 Munks dam
Dammen var opprinnelig en naturlig dam med vannsig videre ned til sjøen. Dammen ble utnyttet som en naturlig del av forsvarsystemet for middelalderborgen. Man fikk dermed nærmest en vanngrav i forkant av og innenfor ringmuren. Dammen ble antagelig etablert omtrent som nå på 1700-tallet, men den ble gjenfylt allerede på 1800-tallet. Den ble gjenskapt i forbindelse med restaureringen av utomhusarealene i 1960-årene.
13 Østre ringmur (ca. 1300)
Middelalderborgen var godt beskyttet av kraftige ringmurer mot landsiden. Disse var omkring tre meter tykke og minst åtte meter høye. Det lukkede området mellom ringmurene og selve borgen var tørrgraver (vollgraver uten vann). En eventuell fiende som kom seg over eller gjennom ringmuren ble fullstendig behersket av forsvarerne fra borgens omkringliggende tårn og bygninger.
14 Jomfrutårnet (ca. 1300)
Adkomsten til middelalderborgen gikk gjennom dette tårnet. Alt fra portrommet og ned til fjellgrunnen er bevart, med synlige rester av fallgitterslisse og vindebroanlegg samt to porter. Jomfrutårnet ble avstengt på midten av 1500-tallet og som erstatning åpnet man en (nå lukket) port i muren mot Stallgården. Tårnet var i middelalderen både dypere og betydelig høyere.
15 Stallgården
Dette området var middelalderborgens forborg, et befestet gårdsrom. Langs de ytre murene lå tidligere de viktige økonomibygningene (bryggerhus, slaktehus, bakstehus m.m) samt staller her. Det lille røde skiftertekte huset er en svært gammel brønn som er brent ut i fjellet. Samtidig ble det brent ut en underjordisk tunnel fra brønnen til dammen utenfor muren for å sikre vannforsyningen inne på borgen. Denne passasjen finnes fremdeles. Bak brønnen kan man i ringmuren spore en eldre portgjennomgang til Stallgården. Denne porten er antagelig fra midten av 1500-tallet.
16 Munks tårn (1559)
I middelalderen lå antagelig «Vanntårnet» her. Dette var et forsvarstårn og muligens vannsisterne for oppsamlig av drikkevann. Tårnet ble revet av lensherre Christiern Munk som oppførte et kombinert kanontårn og porttårn her. Den nye «Jernporten» ble anlagt rett inntil tårnets vestfasade som erstatning for den gamle porten i Jomfrutårnet. På 1800-tallet ble kronregaliene oppbevart i tårnets øverste etasje.
17 Sydfløyen (ca. 1300)
Kjelleren i sydfløyen inneholder borgens opprinnelige hovedinngangspassaje kalt Mørkegangen. I denne passasjen finnes synlige rester etter fire befestede porter samt slisse for fallgitter. På midten av 1500-tallet ble det bygget et kirkerom som opptok hele første etasje av fløyen. Senere påbygget man fløyen én etasje for å skaffe plass til skriverstuene for administrasjonen til Akershus slottslen. Under kong Christian IV ble etasjen ominnredet til standsmessige leiligheter for kongeparet med praktfull innredning. Sydfløyen ble igjen endret på 1740-tallet grunnet reparasjoner etter lang tids forfall. Etter restaureringen på 1900-tallet er øverste etasje i dag en stor sal kalt Christian IVs sal som fungerer som slottets mottakelsessal.
18 Skriverstuefløyen
Utbygget på sjøsiden kalles den dobbelte hemmelighet og inneholdt toalettanlegg i to etasjer. Ved å studere murene kan man her oppdage forskjellige byggetrinn: Nederst gråstein brutt ut fra fjellet i middelalderen, deretter stor middelaldersk teglstein, kalt munketegl. Her er munketeglen dog gjenbrukt på 1600-tallet. Øverst ser vi 1600-talls teglstein som ble benyttet i tusentalls under Christian IVs ombygginger.
19 Batteriveien
Vestsiden av slottet ble ytterligere befestet med murer og flankeringsstilling med skyteskår for infanteri på 1770-tallet. Legg merke til brosteinen i bakken: Midtrekkene er snudd slik at hester lettere skal få godt grep når de trekker tung bør oppover bakken. Se også utvidelsene i porten for å gi rom til akslingen på kanonunderstell.
20 Romeriksfløyen (ca. 1300 og 1633)
I underetasjen var det antagelig forrådskammer med to befestede porter ut til Vedhagen for å ta inn forsyninger. I 1633 ble Romeriksfløyen bygget om og det ble etablert et kongelig kjøkken i søndre del av første etasje. Samtidig ble andre etasje benyttet av stattholderen som stuerom og kontorer. Henrik Wergeland hadde kontor i første etasje i tiden 1841-45.
21 Romerike bastion
Romerike bastion – ble tidligere også kalt «Den store skanse i Vedhagen», etter middelalderens vedlager i dette området. Bastionen ble anlagt som tømmerbolverk under Kalmarkrigen (1611-13) for senere å bli utbedret til et permanent gråsteinverk (1640-41).
22 Knutstårnet (ca. 1300)
Knutstårnet ble i middelalderen kalt Kanniketårnet og bygget som et flankeringstårn mot nordvest. I tårnet var det i en lang periode fangerom. I 1641 ble det oppført en hestemølle her og tårnet ble senere også brukt som kruttårn. Navnet Knutstårnet henspeiler på ridderen Knut Alvssøn som etter sigende ble liggende ubegravet i tårnet i 12 år etter å ha blitt drept av Henrik Krummedike i 1502. Tårnet er i nyere tid delvis gjenreist på de gamle murene.
23 Nordre ringmur (ca. 1300)
Middelalderborgen var godt beskyttet av kraftige ringmurer mot landsiden. Disse var omkring tre meter tykke og minst åtte meter høye. Det lukkede området mellom ringmurene og selve borgen var tørrgraver (vollgraver uten vann). Terrenget i graven er tilbakeført til det opprinnelige nivået for bakken ved oppføringen av middelalderborgen.
24 Nordfløyen (ca. 1300)
Bygningens nordfasade er oppført i gråstein uten spor etter opprinnelige åpninger fra middelalderen. Fasaden ble senere utstyrt med skyteskår, antagelig på 1500-tallet. Et stykke ned på veggen kan en se spor etter de gjenmurte skyteskårene for kanoner. Porten gjennom bygningen er i dag hovedinngang til Akershus slott. Den ble tatt i bruk i 1648. I dag har fløyen fire etasjer: Svennekjelleren, Borgstuen, Fruerstuen og i øverste etasje Kongehallen.
25 Corps de Garde (1754)
Corps de Garde er en velformet barokk vaktbygning, karakteristisk utformet med åpen pilarhall i forkant. Bygningen har vært brukt som vakt- og arrestbygning og senere som bolig.
26 Kongens bastion
Også kalt «Store voll», ble opprinnelig anlagt som dekkvoll for slottet mot nord hvor det naturlige terrenget ikke ga nok beskyttelse. Arbeidet ble påbegynt under Hans Paaske i 1567 etter at Akershus hadde motstått to beleiringer under Den nordiske syv-årskrigen. Etter 1592 inngikk anlegget som et indre forsvarsverk i den nye bastionsfestningen. Middelalderornamenter fra revne kirker kan ses innmurt i sidemurene i gjennomgangen.
27 Retterstedet
På eksekusjonsplassen ble 42 nordmenn henrettet av den tyske okkupasjonsmakten 9. og 10. februar samt 17. mars 1945. De første henrettelsene, den 9. februar, var av ti nordmenn som ble henrettet som represalier etter motstandsbevegelsens likvidasjon av politisjef Karl Marthinsen i Blindernveien den 8. februar. Minnesmerket ble avduket av H. M. Kong Haakon VII 8. mai 1949.
28 Norges Hjemmefrontmuseum
Norges Hjemmefrontmuseum holder til i bygningen som opprinnelig ble kalt «Det dobbelte batteri» (1691-92) og som var oppført som en halvbastion med underliggende kanonbatteri. Etter å ha blitt brukt som depot i mange år, etablerte Norsk Hjemmefrontmuseum seg her i 1967.
29 Skarpenords bastion (1592-1604)
Skarpenords bastion - tidligere også kalt Scherpenhoeck og Escarpe de Nord. De to kanonene som står her i dag er 12 punds kanoner støpt på Frederiksværk i Danmark i 1766. Til en 12 punds kanon ble det benyttet en kanonkule av 6 kg vekt og 2 kg (altså 1/3 mengde) krutt ved skyting. I 1715 stod det ni kanoner her mens det samtidig fortelles at man manglet fire for å ha full oppsetning på bastionen. Rekkevidde er ca 850 meter. Saluttkanonene som står her nå blir brukt til saluttskyting. De ble innkjøpt fra Rheinische Metallwarenfabrik i 1901. Dette er 7,5 cm feltkanoner med rekylbrems. Rekkevidde ca 7,5 km.
30 Skarpenords kruttårn
Skarpenords kruttårn også kalt store kruttårn, ble oppført som bombesikkert kruttlager og porttårn i 1657. Over inngangen til øvre hvelvgang kan man se innmurt Fredrik 3.s monogram, årstallet 1657 samt tre ornamenterte sandsteiner som alle stammer fra stattholder Hannibal Sehesteds aldri fullførte festningsport. Sandsteinene ble brutt ved et steinbrudd i Brumunddal.
31 Sortieporten
Porten åpnet i 1834 etter at de ytre festningsverker ble nedlagt.
Se også
Litteratur
|
Hele eller deler av Akershus festning (kulturminneløype) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |